Du som har lyst på barn, men enten passer det ikke/partner ikke er klar

[AnonymBruker]

... Vet vel at flere av dere sitter å leser her inne?

Jeg er bare vikar enda etter utdanning og samboer jobber seg ut av AAP. Det passer ikke for oss enda med barn enda, begge ønsker fast jobb og eid bolig først Men det er sååå kjedelig å vente.

Vi er 21 og 22 (22/23) og har vært sammen i mange år, de første årene hadde vi kjempe lyst på barn, men var ganske unge. På den tiden var han nesten mer gira enn meg så jeg angrer nesten i dag på at jeg ikke grep muligheten for i dag er det han som holder tilbake

Flere som har det sånn?

Har dere snakket om når dere skal begynne å prøve?

Hvordan går det i mellomtiden?

Når håper du dere skal begynne å prøve?

Anonymous poster hash: d787c...c9b

[Tezoth]

Jeg og eks samboeren min hadde det sånn, jeg hadde veldig veldig lyst på barn men han mente han fortsatt var for ung på den tiden (28) og han ville ikke ha et barn før vi eide egen enebolig utenfor Oslo sentrum osvosv.

Nå har jeg problemer med å få barn som har PCOS så mens vi var sammen så brukte vi ikke No prevensjon i det hele tatt (ja jeg vet det var veldig idiotisk av oss)

Men det vi gjorde var at vi ble enig om en slags plan og hvis jeg ble gravid om et - to års tid så skulle jeg beholde det og det året jeg fyller 25 skulle vi dra til legen og begynne å få hjelp osv.

Nå vil jeg si at det ikke er en så veldig bra plan for deg hvis du ikke har noe problemer med å få barn, men dere kan finne på en egen en som passer for dere

[AnonymBruker]

Samboer har fast jobb, jeg har et vikariat, og vi leier har nylig sluttet på prevensjon. Vi er forsiktige, men er enige om at skjer det så skjer det. Samboer er 11 år eldre enn meg, så det begynner å haste litt hvis barnet ikke skal ha en pappa som er over 40 når det blir født.

Anonymous poster hash: 18f1f...bc3

[Tezoth]

Mener nok at det høres ut som et ganske bra valg ^^ Du må heller tenke sånn, skjer det så skjer det

Og etter du først har blitt gravid så tar det jo en god stund før babyen kommer og da har man litt tid der man kan finne ut veien videre ang bolig og sånt ^^

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, her har jeg både eid bolig og fast jobb, men dessverre ingen samboer/ ektemann å få barn med Jeg er singel så det er den største utfordringen! Jeg er heldigvis i midten av 20 årene, så det er enda tid igjen.

Det er dessverre ikke slik at alle har alt, noen mangler det ene eller det andre.

Anonymous poster hash: 994f6...db9

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn. Jeg ønsker så gjerne barn, men det passer rett og slett ikke nå,

Anonymous poster hash: 777f0...59c

[AnonymBruker]

"Godt" å se det bare ikke er meg! Uff, jeg har så lyst på, men jeg vet det ikke passer nå Sitter og er sint på meg selv for alt jeg burde ha gjort og kjappe meg med så barn hadde vært en mulighet nå...

Når tenker du at "NÅ BEGYNNER VI"?

Anonymous poster hash: d787c...c9b

[Gjest O___o]

Var ganske unge?

Dere ER ganske unge

Gjennomsnittlig alder er ca 29 år for kvinner og ca 31 1/2 år for menn, ved deres første fødsel.

Jeg kunne ha skjønt stresset, dersom dere var 15 - 20 år eldre.

[AnonymBruker]

Var ganske unge?

Dere ER ganske unge

Gjennomsnittlig alder er ca 29 år for kvinner og ca 31 1/2 år for menn, ved deres første fødsel.

Jeg kunne ha skjønt stresset, dersom dere var 15 - 20 år eldre.

hehe, det gjennomsnittet gjelder vel ikke alle?

Anonymous poster hash: d787c...c9b

[Gjest O___o]

hehe, det gjennomsnittet gjelder vel ikke alle?

Anonymous poster hash: d787c...c9b

Nei, men jeg synes det ville vært absurd om dere skulle fått barn for " flere år siden ".

Selv om det er mulig å få barn i Norge som 16-19åring, uten jobb, utdanning, fast bopel og partner for den saks skyld, betyr det ikke nødvendigvis at man bør få barn under de forholdene.

Velger dere å vente til begge er i fast jobb og har vært det i en stund, vil dere kunne få full uttelling for f.eks foreldrepermisjon/foreldrepenger/etc.

[nyher]

Jeg og eks samboeren min hadde det sånn, jeg hadde veldig veldig lyst på barn men han mente han fortsatt var for ung på den tiden (28) og han ville ikke ha et barn før vi eide egen enebolig utenfor Oslo sentrum osvosv.

Nå har jeg problemer med å få barn som har PCOS så mens vi var sammen så brukte vi ikke No prevensjon i det hele tatt (ja jeg vet det var veldig idiotisk av oss)

Men det vi gjorde var at vi ble enig om en slags plan og hvis jeg ble gravid om et - to års tid så skulle jeg beholde det og det året jeg fyller 25 skulle vi dra til legen og begynne å få hjelp osv.

Nå vil jeg si at det ikke er en så veldig bra plan for deg hvis du ikke har noe problemer med å få barn, men dere kan finne på en egen en som passer for dere

28 år og for ung faktisk. Den var ny

[AnonymBruker]

Nei, men jeg synes det ville vært absurd om dere skulle fått barn for " flere år siden ".

Selv om det er mulig å få barn i Norge som 16-19åring, uten jobb, utdanning, fast bopel og partner for den saks skyld, betyr det ikke nødvendigvis at man bør få barn under de forholdene.

Velger dere å vente til begge er i fast jobb og har vært det i en stund, vil dere kunne få full uttelling for f.eks foreldrepermisjon/foreldrepenger/etc.

Det er jo det vi skal!

Men ja, vi hadde lyst på barn tidlig!

Anonymous poster hash: d787c...c9b

[elisedn]

Jeg har det på samme måte. Selv om jeg er ganske ung, så føler jeg meg klar for å få barn nå, men sambo vil ikke for han mener at han ikke er klar for å ikke få være ungdom lenger.

Syns dette er litt kjipt, ettersom jeg nesten står og tripper etter å få barn, men jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet

[Sharon90]

Ja, jeg "forta" meg å ta utdanning og få fast jobb og slike ting. Han hadde fast jobb og hus, så vil si jeg hasta meg inn.. Er nå 24 og har to små. Føles rett

Men, hadde aldri gjort det uten å ha fast jobb og alt, for skulle noe skje så klarer vi /jeg oss økonomisk ...

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Vi er i midten av 20-årene, vært sammen i mange år, kjøpt leilighet sammen, har trygge faste jobber med grei lønn, og generelt god økonomi og trygge rammer. Jeg er veldig klar, men samboer er ikke helt der enda, føler seg enda litt for ung. Er litt tungt, men må jo respektere det. Har snakket mye om det, og ser for oss at det kan bli aktuelt innen en 2-3 års periode.

Anonymous poster hash: fab38...1dc

[AnonymBruker]

Nå har vi allerede et barn på 2 år, og jeg har veldig lyst til at gutten vår skal få en lillesøster eller lillebror, men det kommer uheldigvis ikke til å skje før noen år. Hjemstedet vårt har helt ekstremt mangel på arbeidsplasser så samboer er enda ringevikar på samme stedet han har jobbet i fem år. Jeg har fast fulltid men det er en skrekkelig dårlig betalt jobb, men jeg får ikke gjort noe med det før mannen i huset får noe fast. Vi eier så det er i boks, og selv om det er lite kunne vi fint fått plass til et nytt barn de første leveårene.

Mannen er heller ikke helt klar for en ny babyrunde da vi har hatt det veldig krevende med førstemann, både på grunn av tøff prematuritet og annen sykdom som slet hardt på det første året.

Det er vondt å vente når man føler seg klar, for min del er det spesielt sårt å måtte vente til gutten vår er i skolealder mest sannsynlig før han får søsken, men slik er livet.. Det beste er jo å vente til man har ting på stell.

Anonymous poster hash: cc0e0...565

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer er 20 og 22 år og vi har allerede begynt å planlegge å bli gravid. Det begynte først som en liten kødd fra min samboers side der han sa at han ville jeg skulle prøve å slutte på p-pillene og "se hva som skjer". Når vi først begynte å tenke på det å få barn sammen da ble lysten større og større, så vi bestemte jo oss for å faktisk slutte med prevensjon også Det var liksom det at vi begge to var så babysyk men turte ikke helt å innrømme det for hverandre, så vi begynte å kødde litt med det begge to i en liten periode, men så fant vi jo fort ut at vi var i samme båt når det gjalt det temaet, heldige meg! Han har jo også allerede kjøpt inn flere graviditetstester jeg skal ta underveis og han har begynt å tenke på navn og han nevner hver dag at han gleder seg sånn til det begynner å vokse en liten oss inni magen min, og gleder seg sånn til eg får gravidmagen, og ikke minst til vi får babyen i våre egne hender! Føler meg utrolig lykkelig og heldig!

Vi begge to har alltid hatt lyst å barn i tidlig alder vel og merke, og vi begge to føler oss klar og vi har begge to "fast" jobb, og itillegg holder på med utdanning på siden av. Jeg er ferdig utdanna om 1 mnd og min samboer er ferdig utdanna til neste år, ca rundt da vi tenker å få barn om jeg blir gravid innen de neste månedene fremover

Jeg vet det er ganske tidlig å få barn som 20 og 22 åringer, men det er dette som føles rett for oss begge, så da ser jeg ingen problem med det

Anonymous poster hash: 3ed10...e90

[Maleficenta]

... Vet vel at flere av dere sitter å leser her inne?

Jeg er bare vikar enda etter utdanning og samboer jobber seg ut av AAP. Det passer ikke for oss enda med barn enda, begge ønsker fast jobb og eid bolig først Men det er sååå kjedelig å vente.

Vi er 21 og 22 (22/23) og har vært sammen i mange år, de første årene hadde vi kjempe lyst på barn, men var ganske unge. På den tiden var han nesten mer gira enn meg så jeg angrer nesten i dag på at jeg ikke grep muligheten for i dag er det han som holder tilbake

Flere som har det sånn?

Har dere snakket om når dere skal begynne å prøve?

Hvordan går det i mellomtiden?

Når håper du dere skal begynne å prøve?

Anonymous poster hash: d787c...c9b

Wtf!! Hadde dere nærma dere 30 hadde jeg forstått problemstillinga. Hva stresser du med??

[AnonymBruker]

Har et litt annet "problem" jeg... Har samboer, eid leilighet, fast jobb, men er ikke interressert i "mammarollen". Når jeg har dagdrømt om barn har jeg alltid hatt mer "farsrolle". Har helt angst for graviditet og slikt, og vil ikke ha noe med det å gjøre. Søsteren min var nær ved å dø under fødsel, og har fått problemer i ettertid... Det hjelper ikke akkurat på angsten. I tillegg ender jo kvinner ofte opp med hovedansvaret den første tiden og er en vandrende mattank... Biologien er urettferdig der.

Blir nok bare med dagdrømming på meg.

Anonymous poster hash: bfc0f...530

[AnonymBruker]

28 år og for ung faktisk. Den var ny

Det er da mange som føler seg for unge for barn når de er 28.

Anonymous poster hash: 162f1...518