Gå til innhold

Hvor viktig er sex?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det er MANGE som lever i sexløse lykkelige forhold. Det som teller er hva som er viktig for DEG og din partner, og ikke hva som er viktig for ANDRE. Anonymous poster hash: 439be...69f

Det er sikkert noen, men MANGE? Der begge parter er fornøyde? Det har jeg veldig vanskelig for å tro. Jeg tror den som har minst lyst på sex overbeviser seg selv om at den andre heller ikke savner det. Og hvis den andre er mann, så klarer han sjelden å gå. Men at det finnes NOEN, det skal jeg tro på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skjønner jo at det er flere enn oss som lever i et sexløst forhold å at det kan funke helt fint. Men jeg begynner å savne dynamikken og kjemien som blir mellom to mennesker som begjær hverandre. Jeg synes vel å at jeg fortjener det ( at noen har lyst på meg) på en måte, at i en alder av 35 tenke at jeg nok aldri mer kommer har et sunt fungerende sexliv gjør meg veldig trist!

 

TS



Anonymous poster hash: 41739...446
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skjønner jo at det er flere enn oss som lever i et sexløst forhold å at det kan funke helt fint. Men jeg begynner å savne dynamikken og kjemien som blir mellom to mennesker som begjær hverandre. Jeg synes vel å at jeg fortjener det ( at noen har lyst på meg) på en måte, at i en alder av 35 tenke at jeg nok aldri mer kommer har et sunt fungerende sexliv gjør meg veldig trist!

TS

Anonymous poster hash: 41739...446

Du kan ikke holde sammen med en fyr bare fordi dere har vært sammen i tolv år. Hvis du savner sex og syns det er mer morsomt å være sammen med venninnene dine så driver du jo bare å kaster bort tiden. Ektemannen min og jeg har vært sammen i åtre år og har to små barn. Vi har sex én gang i uka og prøver å øke det til to ganger da vi begge føler det er for lite... Jeg sliter muligens med det samme som mannen din, at jeg ikke helt klarer å tenne eller være kåt på den jeg er sammen med. Men jeg sier ja selv om jeg helst ikke vil, jeg ser porno for å kåte meg opp på forhånd og sammen får vi det til å funke. Han er perfekt på mange andre måter så vil ikke bytte ham ut. Jeg kunne klart meg uten sex men det er ikke et fullverdig forhold i mine øyne, pluss at jeg aldri kunne ha gjort noe slikt mot den som har valgt å dele livet sitt med meg.

Anonymous poster hash: f977c...399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bra dette forholdet deres. Du bør vel  gjøre noe. Enten få til sex eller avslutte forholdet. Slik tvangssex blir kleint, så dere må finne forelskelsen for at det skal bli bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bra dette forholdet deres. Du bør vel gjøre noe. Enten få til sex eller avslutte forholdet. Slik tvangssex blir kleint, så dere må finne forelskelsen for at det skal bli bra.

Enig i at pliktsex er kleint, men dessverre så er ikke alle utstyrt med en sunn sexlyst for partneren sin livet gjennom.. Jeg elsker mannen min og velger å fake for ham, men det er jo mitt valg. Tjue minutter med skuespill i uka for en jeg er inderlig glad i er langt bedre enn å rive en koselig småbarsfamilie opp med rota. Jeg ser på det som å være generøs med parrneren min of å jobbe med foeholdet, håper lysten kan komme tilbake. Men at TS skal tvinge partneren sin når han ikke ønsker det så blir det feil. Han velger å la være å investere i forholdet og da er det sjelden liv laga lenger..

Anonymous poster hash: f977c...399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vært i et langt forhold der sex etterhvert ble sjelden for til slutt å dabbe helt av. Det bød meg imot og jeg så på han som en bror, bestevenn. Jeg kunne aldri ha faket, som andre her skriver. Hadde føltes helt feil og forferdelig ødeleggende for min del. Men vi er alle forskjellige og jeg dømmer ingen for å velge annerledes.
 Jeg gjorde det slutt etter 10 år som kjærester. Og angrer ikke på det. Vi hadde ingen barn.

Møtte senere en ny mann. Og det var intenst og med deilig sex i starten. Varte til vi fikk barn og ble slitne småbarnsforeldre. Og nå er jeg i en liknende situasjon igjen. Har ikke hatt sex på lenge (1 år?) og har ikke ork og lyst til å ta initiativ. Det går mest på meg. Han prøver seg ikke. jeg har alltid vært den som tar initiativ og han går liksom og venter på at jeg skal ta initiativ. Men han ser ut til å greie å leve sånn som vi gjør nå, uten sex. Forskjellen denne gangen fra forrige gang, er at jeg ser ikke på han som en bror, så det er ikke derfor.

 

Jeg tror vi alle er forskjellige. For min del handler det mye om at jeg legger følelser i sex. Hvis jeg ikke føler spenning, begjær, så dabber lysten av. Jeg er avhengig av at det skal være passion...og det er vanskelig å gjenkalle med en man har levd med i mange år. Dessverre. Jeg har ikke tenkt å gjøre det slutt, men ser nå at dette er noe JEG må jobbe med. Jeg kan ikke skylde på den andre og bytte han ut med en jeg er forelsket i. Vet ikke hvordan det er for deg, TS, men noen ganger følger nissen med på lasset, hvis du skjønner hva jeg mener. Viktig å reflektere over deg selv, hva du vil og hva du tenner på. I hvilke situasjoner kjenner du på sexlyst? Har det mye med følelser å gjøre? Forelskelse?



Anonymous poster hash: 54508...1fd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at pliktsex er kleint, men dessverre så er ikke alle utstyrt med en sunn sexlyst for partneren sin livet gjennom.. Jeg elsker mannen min og velger å fake for ham, men det er jo mitt valg. Tjue minutter med skuespill i uka for en jeg er inderlig glad i er langt bedre enn å rive en koselig småbarsfamilie opp med rota. Jeg ser på det som å være generøs med parrneren min of å jobbe med foeholdet, håper lysten kan komme tilbake. Men at TS skal tvinge partneren sin når han ikke ønsker det så blir det feil. Han velger å la være å investere i forholdet og da er det sjelden liv laga lenger..

Anonymous poster hash: f977c...399

Jeg har aldri tvunget han og kommer heller aldri gjøre det!

 

TS 

Anonymous poster hash: 41739...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har vært i et langt forhold der sex etterhvert ble sjelden for til slutt å dabbe helt av. Det bød meg imot og jeg så på han som en bror, bestevenn. Jeg kunne aldri ha faket, som andre her skriver. Hadde føltes helt feil og forferdelig ødeleggende for min del. Men vi er alle forskjellige og jeg dømmer ingen for å velge annerledes.

 Jeg gjorde det slutt etter 10 år som kjærester. Og angrer ikke på det. Vi hadde ingen barn.

Møtte senere en ny mann. Og det var intenst og med deilig sex i starten. Varte til vi fikk barn og ble slitne småbarnsforeldre. Og nå er jeg i en liknende situasjon igjen. Har ikke hatt sex på lenge (1 år?) og har ikke ork og lyst til å ta initiativ. Det går mest på meg. Han prøver seg ikke. jeg har alltid vært den som tar initiativ og han går liksom og venter på at jeg skal ta initiativ. Men han ser ut til å greie å leve sånn som vi gjør nå, uten sex. Forskjellen denne gangen fra forrige gang, er at jeg ser ikke på han som en bror, så det er ikke derfor.

 

Jeg tror vi alle er forskjellige. For min del handler det mye om at jeg legger følelser i sex. Hvis jeg ikke føler spenning, begjær, så dabber lysten av. Jeg er avhengig av at det skal være passion...og det er vanskelig å gjenkalle med en man har levd med i mange år. Dessverre. Jeg har ikke tenkt å gjøre det slutt, men ser nå at dette er noe JEG må jobbe med. Jeg kan ikke skylde på den andre og bytte han ut med en jeg er forelsket i. Vet ikke hvordan det er for deg, TS, men noen ganger følger nissen med på lasset, hvis du skjønner hva jeg mener. Viktig å reflektere over deg selv, hva du vil og hva du tenner på. I hvilke situasjoner kjenner du på sexlyst? Har det mye med følelser å gjøre? Forelskelse?

Anonymous poster hash: 54508...1fd

 

Jeg trur dessverre at den forelskelsen er langt unna... 

 

TS

Anonymous poster hash: 41739...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gått perioder uten før? Hvor gammel er han? 



Anonymous poster hash: 6630b...382
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har dere gått perioder uten før? Hvor gammel er han? 

Anonymous poster hash: 6630b...382

 

Nei.Han er 43!

Anonymous poster hash: 41739...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser igjennom denne tråden så slår det meg at kanskje vi er blitt for opptatt av sex. Misforstå meg rett, men forhold som ellers er bra fungerer jo tydeligvis uten sex. Det som er ille er at vi blir prentet inn at et godt forhold = et godt sexliv, og omvendt. Noen begynner da kanskje å tvile på forholdet fordi at sexen er litt fraværende, mens forholdet ellers er bra. Vi begynner å fokusere på dette, og plutselig så føler vi at forholdet er en katastrofe og ikke etter "dagens standard". Altså, vi mennesker fungerer også uten sex og lojalitet, vennskap og trygghet er vel så viktig i det lange løp.



Anonymous poster hash: 6ead1...42e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Overrasket

Veldig viktig for meg, helt avgjørende. Da tenker jeg ikke på antall ganger, men på veldig kvalitetsrik sex med en helt kompatibel partner.

Endret av Overrasket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...