Dritlei av katta!

[Wonderbitch]

Hahaha. Det du beskriver er egentlig mitt forhold til katter gjennom oppveksten. Vi hadde hund, men nesten alle vennene mine hadde katter. Katten bare "bodde der" på en måte, men levde sitt eget liv uavhengig av folkene den bodde sammen med. Hvis man var heldig kunne den glimte til med et øyeblikk av uoppmerksomhet og tillate litt tvangskos . Men det så aldri ut som den var interessert i noe annet enn sitt eget mer eller mindre hemmelige liv. Mens hunder i større grad engasjerer seg i den øvrige familien, blir trist om noen er lei seg, glad for å se folk igjen osv.

I voksen alder synes jeg det å ha hund hadde blitt for stort ansvar og tatt for mye tid, så jeg tok imot to kattunger som ellers hadde blitt avlivet på en fæl måte. Og de har endret mitt syn på katter fullstendig! De er med på alt som skjer, kommer for å kose i ett sett, trøster meg om jeg er trist eller har vondt noe sted, sover sammen med meg osv. De vet også at de ikke får gå på bord eller benker (når jeg er i nærheten) og kan enkle kommandoer.

Så jeg tror katter er forskjellige, men at det også har mye å si hvor mye man legger i forholdet selv. Ts bruker kanskje mer tid og energi på hunden, og det er kanskje derfor katten også er litt uengasjert?

[Gjest HeiHade]

Jeg forstår deg jeg, ts.

Jeg har aldri klart å like katter, heller. Hadde en katt under oppveksten likevel da andre familiemedlemmer ville ha. Jeg irriterte meg grønn over den fordi den eide ikke oppdragelse og jeg tror den etter hvert fanget opp at jeg ikke var noen fan, så den holdt seg heldigvis unna meg.

Jeg kunne heldigvis fraskrive meg alt ansvar for den siden jeg ikke var den som anskaffet den, men jeg vet ikke hvordan ståa er hos deg, da.

Endret 21. januar 2015 av HeiHade

[Gjest crazycatlady]

Stakkars pus. Jeg blir så trist av sånne tråder som dette.

At den er usosial er jo fordi den merker at du ikke liker den og derfor trekker seg unna! Sikkert derfor den tisser utenfor kassa og. Tenk å ha levd 12 år med en som misliker den, syns nesten det er rart at den ikke har funnet seg et annet hjem. Prøv å sett deg selv i kattens situasjon, hadde du likt å bo med noen som ikke likte deg og ga faen i hele deg?

Den ene katten min levde som din til jeg overtok han. Eieren dreit i ham og han mistrives og tisset på feil steder og de kastet ham ut i kulda da han bare var en liten kattunge. Jeg overtok ham og gir ham masse kjærlighet og han har aldri tisset utenfor kassa her. Han er den mest hengivne og trofaste katten man kan tenke seg. Følger etter meg overalt og når jeg står opp om morran løper han opp trappa for å hilse og kose. Han viser så mye glede og takknemlighet og er helt avhengig av meg. Han var trist og deprimert hos tidligere eier og nå er han glad, kosete og hengiven.

Syns du skal gi bort katten din til noen som bryr seg om den. Noen som kan gi den kjærlighet og oppmerksomhet de siste årene den lever. Stakkars pus. Dessverre mange triste skjebner blant dyr, kanskje spesielt katter.

[Kontormus]

Katten din gir vel like mye som den får tenker jeg. Nei, det nytter ikke å late som, og "kose" den pliktskyldig. Enig i de som mener at selv redde og utrygge katter kan bli kosete hvis de stoler på at menneskene.

[AnonymBruker]

12 år og katten har ikke stukket av.... Merkelig.

Ikke så merkelig. Katten får mat, vann og alt den trenger og lever et godt og fritt liv.... Det virker ikke akkurat som at ts er en dyremisshandler heller

Anonymous poster hash: 33aea...edd

[Gjest Gjest]

Ikke så merkelig. Katten får mat, vann og alt den trenger og lever et godt og fritt liv.... Det virker ikke akkurat som at ts er en dyremisshandler heller

Anonymous poster hash: 33aea...edd

Det er ikke nok for katten nei, trives de ikke med menneskene i huset så drar de sin vei.

[Gjest Lille-pus]

Det er ikke nok for katten nei, trives de ikke med menneskene i huset så drar de sin vei.

Stemmer presis, men.... en katt som har et hjem vil være sikker på at det nye hjemmet virkelig er bedre enn det gamle før den 'pakker snippvesken' og flytter.

Den prosessen kan ta en stund, og TS katt mangler ikke så mye annet. Den har mat, frihet til å være katt, den har et varmt sted å sove og et hus og et revir som er dens.

Det eneste den eventuelt savner er et menneske å utøse sin kjærlighet over.

Men, alle katter liker ikke alle mennesker heller. Det er derfor jeg stadig gnager om at mennesket må la katten velge seg, det er ikke mennesket som velger katten. Det er katten som velger mennesket og da blir det riktig.

Tenk bare på min Sorte Gentleman som i mer enn et helt år bodde på vårt lokale hjelpesenter, og sjefen der hadde forsøkt å introdusere ham for alle mennesker hun mente han ville passe sammen med.

- ingen effekt. Han snudde halen til og demonstrerte at 'De er sikkert ok, men de er ikke mitt menneske'.

Inntil jeg kom tilbake, og han hørte stemmen min og kom pilende.

Ingen som ser oss to sammen tviler så mye som ett eneste sekund på hans kjærlighet til mennesket sitt.

[Maleficenta]

Jeg TAR ansvar for katta. Det er derfor han er 12 år og fortsatt bor her, og han har det bra. Men det er vel ikke lov å si at man blir lei av et dyr som bare maser og aldri gir noe tilbake?

Jeg har rett og slett ikke noe personlig forhold til han, ettersom han alltid har vært usosial. De eneste gangene han oppsøker kontakt er når han vil ha mat. Utenom det vil han ikke ha kontakt i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 995c7...ffd

Han er sikkert drittlei av deg også . Neida jeg forstår deg. Men du sier den pisser der den ikke har lov. Er han testa for uvi eller noe? Eller kanskje det er hsns måte å si fuck u på hehe. Katta di høres kjip ut. Enda godt den ikke er en psychokatt som freser og er sint

[Maleficenta]

Det er ikke nok for katten nei, trives de ikke med menneskene i huset så drar de sin vei.

Er ikke lett å stikke av når man er innekatt og ikke blir sluppet ut. Gammeln har vel resignert

[Rumle]

Blir helt trist av denne tråden

Det er jo klart at katten ikke er interessert i å være sosial når den ikke får noe oppriktig kjærlighet ..

[AnonymBruker]

Katter kan bli trent opp til å ikke oppholde seg diverse plasser, som fks kjøkkenbenken. Men det er jo seff best å begynne med sånt tidlig.

Og jeg vet ikke så mye om det her, men man kan vel på ett vis få katten til å ha lyst til å være sosial?? Hvis man gjør den vant til oppmerksomhet og kos fra den er liten?

Men katter er jo forskjellige selvfølgelig.

Du får bare holde ut:) håpe at dattera tar seg av katta etterhvert kanskje?

Anonymous poster hash: eaa18...ad1

[Maleficenta]

Blir helt trist av denne tråden

Det er jo klart at katten ikke er interessert i å være sosial når den ikke får noe oppriktig kjærlighet ..

Den fikk vel gjerne det før..

[Rumle]

Den fikk vel gjerne det før..

Slik leser jeg ikke HI.

[Gjest Gjest]

Er ikke lett å stikke av når man er innekatt og ikke blir sluppet ut. Gammeln har vel resignert

Ja, men nu synes jeg synd på snupsepusen.

[Gjest Gjest]

Stemmer presis, men.... en katt som har et hjem vil være sikker på at det nye hjemmet virkelig er bedre enn det gamle før den 'pakker snippvesken' og flytter.

Den prosessen kan ta en stund, og TS katt mangler ikke så mye annet. Den har mat, frihet til å være katt, den har et varmt sted å sove og et hus og et revir som er dens.

Det eneste den eventuelt savner er et menneske å utøse sin kjærlighet over.

Men, alle katter liker ikke alle mennesker heller. Det er derfor jeg stadig gnager om at mennesket må la katten velge seg, det er ikke mennesket som velger katten. Det er katten som velger mennesket og da blir det riktig.

Tenk bare på min Sorte Gentleman som i mer enn et helt år bodde på vårt lokale hjelpesenter, og sjefen der hadde forsøkt å introdusere ham for alle mennesker hun mente han ville passe sammen med.

- ingen effekt. Han snudde halen til og demonstrerte at 'De er sikkert ok, men de er ikke mitt menneske'.

Inntil jeg kom tilbake, og han hørte stemmen min og kom pilende.

Ingen som ser oss to sammen tviler så mye som ett eneste sekund på hans kjærlighet til mennesket sitt.

Så bra!

[Maleficenta]

Slik leser jeg ikke HI.

Håper i det minste dattera bryr seg om den..

[AnonymBruker]

Herregud. Stakkars pus som må leve livet sitt der noen ikke liker han!!!! Du burde omplassere han asap!

Anonymous poster hash: da635...60f

[Aurora M.]

Dette er dessverre noe jeg har sett alt for mye av i mitt arbeid som frivillig. Folk som skaffer katt til barna (gjerne i 9-10 års alderen da de begynner å mase), men som selv er likegyldig. De mater, men bryr seg ikke om å bli kjent med dyret selv og overlater all kos og lek til ungene.

Så kommer dagen da disse flytter hjemmefra, og pus mister det mennesket som ga varme, kos og kjærlighet..

Alt etter personligheten til katten, velger mange av disse kattene (som andre sier) å starte letingen etter det de savner så sårt. De husker hånda som ga kos og klødde de rette stedene, husker gleden da de lekte med mennesket sitt, de husker følelsen av å kjenne seg elsket. For tro nå bare aldri at et dyr som har kjent seg elsket noensinne glemmer det!

Men katter har svært forskjellig personlighet Noen har selvtillit og er utadvendte nok til å forsøke å finne et slikt menneske igjen. Det er mange av disse blant de som plutselig står på trappa til en intetanende en, som i beste mening begynner å lete opp eier til en katt som ser ut til å ha et godt hjem og ikke lide noen nød fysisk sett. For det er noe annet de søker, noe som kjennes like viktig..

Jeg har hatt flere slike som har banket på døra hos meg (på alle ulike steder jeg har bodd). Og de må ha en sans vi for lengst har mistet. For når jeg har 300 naboer tett på, hvorfor gikk de ikke til en av de? Så blir man forsiktig testet ut på ulike vis, før de konkluderer med at de hadde rett, og skrur på full sjarmoffensiv for å vise at de er høyst elskbare! Disse kattene (som av opprinnelige eiere blir betegnet som sære, usosiale, ikke kosete, masete, og ofte urenslige) er verdens snilleste og mest trofaste. De har bare savnet noe så inderlig.

Katter er ekstremt vare dyr. De er vare for våre følelser for dem. Det nytter ikke å tro at man kan narre en katt med pliktskyldig kos og lek. De gjennomskuer deg tvert. Ofte vet de endatil mer om hva du innerst inne føler enn du vet selv. De av oss som virkelig har valgt å åpne hjertene våre for disse dyrene har erfart dette genuine trekket ved katter, og det er dette som gjør at vi fasineres så av de og verdsetter de så høyt. Og jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier at det er denne samme egenskapen i katten din som gjør du opplever den som du gjør. Den vet at den ikke er elsket. Ikke engang likt. Og det i sitt eget hjem..

[kattaa]

Det er mulig å lære hunder sånt, men ikke katter.

Anonymous poster hash: 995c7...ffd

Myte. Det er fint mulig å trene opp en katt slik man trener opp hunder.

Har du en katt med mange uvaner så tyder det på at du har vært lite konsekvent i opplæringen av katten. Eller bare tenkt at katten ikke kan læres opp av deg og at du derfor har latt den lære opp seg selv.

Litt sent å starte nå, men hvis du skulle få lyst på ny katt...

[Chromium]

Jeg blir rett og slett irritert av folk som skriver slik om katter. Og spesielt når de skriver at de andre dyra tydeligvis er sååå mye bedre. Jeg er en katteelsker. Ser ikke helt hvorfor du i alle dager har valgt å beholde katten når han irriterer deg slik.