Gå til innhold

Hva skal man gjøre om hunden begynner å teste hvem som er sjef?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mine har alltid testet grenser ved å f.eks gå på bordet som de vet at ikke er lov.. det var ikke lov i går.. kanskje du ikke mente det i dag?.. eller ved å snuse litt ekstra -eller tisse litt før den kommer, enda den kan og vet hva innkalling er..

 

har du virkelig aldri opplevd det??

 

Da må  du virkelig ha en robot hund. Er glad jeg har hunder som lever, tenker selv ..mye kulere med hunder som tørr å være litt ulydig..;-)

 

Du har misforstått hvordan levende vesener fungerer. Alt vi gjør, både mennesker og dyr, gjør vi for en av to grunner: Enten for å oppnå et gode, eller for å unngå et onde. Når hunden går på bordet etter å ha blitt korrigert dagen før så er det fordi den vil oppnå noe, feks snuse på lukten på bordet, få oversikt, utforske e.l. Det er ikke å teste grenser. En hund tester ingen, den har ikke behov for å teste grenser eller være rampete. De vet ikke at de er rampete, de vet bare at enten fikk de en slags belønning (godbit, snuse på noe som luktet godt, se hva som var på bordet e.l.) eller de fikk korrigering (enten fysisk, nei, eller kjeft). 

 

Så nei, hundene dine har aldri testet grenser. Ingen hunder gjør det. At de er rampete i den forstand vi kaller det, altså ved å gjøre noe de ikke får lov til er en ting, men de er ikke rampete i sitt hode. 

 

Forøvrig så kan ikke hunden innkalling godt nok om den setter seg ned og tisser først :) Det er ikke å teste grenser, det er bare fordi den ikke kan det godt nok, og ikke vet bedre. Den følte for å tisse der og da, og oppnådde det ved å ikke komme på innkallingen. Den ville ikke sjekke hva som skjedde eller teste deg på noe vis. 

Anonymous poster hash: 8feb2...bc0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du har misforstått hvordan levende vesener fungerer. Alt vi gjør, både mennesker og dyr, gjør vi for en av to grunner: Enten for å oppnå et gode, eller for å unngå et onde. Når hunden går på bordet etter å ha blitt korrigert dagen før så er det fordi den vil oppnå noe, feks snuse på lukten på bordet, få oversikt, utforske e.l. Det er ikke å teste grenser. En hund tester ingen, den har ikke behov for å teste grenser eller være rampete. De vet ikke at de er rampete, de vet bare at enten fikk de en slags belønning (godbit, snuse på noe som luktet godt, se hva som var på bordet e.l.) eller de fikk korrigering (enten fysisk, nei, eller kjeft).

Så nei, hundene dine har aldri testet grenser. Ingen hunder gjør det. At de er rampete i den forstand vi kaller det, altså ved å gjøre noe de ikke får lov til er en ting, men de er ikke rampete i sitt hode.

Forøvrig så kan ikke hunden innkalling godt nok om den setter seg ned og tisser først :) Det er ikke å teste grenser, det er bare fordi den ikke kan det godt nok, og ikke vet bedre. Den følte for å tisse der og da, og oppnådde det ved å ikke komme på innkallingen. Den ville ikke sjekke hva som skjedde eller teste deg på noe vis.

Anonymous poster hash: 8feb2...bc0

Dessuten, er ikke det å menneskeliggjøre hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig i alt her :plystre: . Mulig det snakkes litt om hverandre og at man mener det meste på samme måte. Men når jeg ser mine hunder i flokk, så ser jeg at de yngste alltid i "tenårene" tester ut litt grenser ovenfor de andre voksne hundene.

Noen skrev at hunder ikke har behov for å teste ut grenser. Hvorfor ikke? Etter valpeperioden så vokser de til, utvikler seg både hormonielt og mentalt, og jeg ser det ikke som noe merkelig at de naturlig ønsker å se hvor langt strikken kan strekkes. Kall det gjerne utforskertrang - men de "prøver seg jo" for å se hva de kan komme unna med. Det er jo en del av læringen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er å menneskeliggjøre hunder. Ser jo at kattungene gjør det samme.

Ofte er dette i lek. De unge "erter" opp de eldre, for ikke å snakke om bitehemming - det er jo testing av grenser hele veien det.

Mulig jeg har misforstått noe i denne diskusjonen, men jeg (og noen fler) mener at hunder selvfølgelig tester grenser. Legger ved et par linker hvor det skrives om nettopp dette:
http://www.oa.no/nyheter/har-hunden-din-et-atferdsproblem-da-er-det-nesten-helt-sikkert-din-feil/s/1-81-6624114

http://www.timesrecordnews.com/lifestyle/oh-behave-adolescent-dogs-like-teen-humans-push

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tester gjerne grenser i forhold til sosiale regler (som du sier: leking, terging med voksne osv). 

 

De tester også omgivelsene som i type "Hva skjer hvis jeg gjør dette?" Men jeg kan ikke se at de tester grenser ved å tenke: "Jeg vet at dette ikke er lov, men gjør det likevel for å se om matmor fortsatt vil si at det ikke er lov". Jeg kan ikke se at hunder skal ha noen slags forståelse av vår moralverden og våre regler. 

 

En hund vet ikke at det "ikke er lov" å gå på bordet. Den har bare lært av erfaring at å gå på bordet fører til ubehag, og lar derfor være. Eller forsøker igjen for å se om ubehaget kommer denne gangen også. 

 

Jeg liker bedre utforskertrang, fordi begrepet "tester grenser" impliserer at hunden "vet den ikke har lov".

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hunden din prøver ikke å ta over verdensherredømme eller bli "sjef" i familien!

Det er en gammel utgått myte som det er skremmende at fortsatt folk tror på. Hunden din ser på deg som familien sin, den prøver ikke å bli sjef over deg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tester gjerne grenser i forhold til sosiale regler (som du sier: leking, terging med voksne osv). 

 

De tester også omgivelsene som i type "Hva skjer hvis jeg gjør dette?" Men jeg kan ikke se at de tester grenser ved å tenke: "Jeg vet at dette ikke er lov, men gjør det likevel for å se om matmor fortsatt vil si at det ikke er lov". Jeg kan ikke se at hunder skal ha noen slags forståelse av vår moralverden og våre regler. 

 

En hund vet ikke at det "ikke er lov" å gå på bordet. Den har bare lært av erfaring at å gå på bordet fører til ubehag, og lar derfor være. Eller forsøker igjen for å se om ubehaget kommer denne gangen også. 

 

Jeg liker bedre utforskertrang, fordi begrepet "tester grenser" impliserer at hunden "vet den ikke har lov".

 

Det er nettopp dette jeg mener. En hund har ikke tanker på den måten vi har. Den "vet" ikke at noe ikke er lov, den vet at det gir en konsekvens. Den vet ikke at det er bra at den kommer raskt på innkalling, den vet at den får ros/belønning/unngår straff ved å komme. 

Anonymous poster hash: 8feb2...bc0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De tester gjerne grenser i forhold til sosiale regler (som du sier: leking, terging med voksne osv). 

 

De tester også omgivelsene som i type "Hva skjer hvis jeg gjør dette?" Men jeg kan ikke se at de tester grenser ved å tenke: "Jeg vet at dette ikke er lov, men gjør det likevel for å se om matmor fortsatt vil si at det ikke er lov". Jeg kan ikke se at hunder skal ha noen slags forståelse av vår moralverden og våre regler. 

 

En hund vet ikke at det "ikke er lov" å gå på bordet. Den har bare lært av erfaring at å gå på bordet fører til ubehag, og lar derfor være. Eller forsøker igjen for å se om ubehaget kommer denne gangen også. 

 

Jeg liker bedre utforskertrang, fordi begrepet "tester grenser" impliserer at hunden "vet den ikke har lov".

 

Ok. Slik jeg forstår det så så mener vi altså det samme, men beskriver det på litt ulike måter :-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De tester også omgivelsene som i type "Hva skjer hvis jeg gjør dette?" Men jeg kan ikke se at de tester grenser ved å tenke: "Jeg vet at dette ikke er lov, men gjør det likevel for å se om matmor fortsatt vil si at det ikke er lov". Jeg kan ikke se at hunder skal ha noen slags forståelse av vår moralverden og våre regler. 

 

 

Jeg tror kanskje vi mener mye av det samme, men bruker forskjellige begreper.

 

Jeg mener i alle fall at hunder har evne til å lære hva som er sosialt akseptert og hva som ikke er det. Det er selvfølgelig ikke medfødt, men det er det ikke hos oss heller. Sosiale dyr må ha evne til å lære seg disse spillereglene, derfor synes jeg det blir litt feil å si at hunder ikke kan ha forståelse av rett og galt.

 

Et barn som tester grenser gjør det ikke for å gjøre mor sint det heller, det handler mer om "slipper jeg unna med det nå?" Jeg synes det passer ganske bra på hva hunder gjør når de tester grenser. Et barn vil kunne tenke mye mer rundt handlingen sin enn hva en hund har evne til å gjøre, men i all hovedsak er det samme handling og årsak.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje vi mener mye av det samme, men bruker forskjellige begreper.

 

Jeg mener i alle fall at hunder har evne til å lære hva som er sosialt akseptert og hva som ikke er det. Det er selvfølgelig ikke medfødt, men det er det ikke hos oss heller. Sosiale dyr må ha evne til å lære seg disse spillereglene, derfor synes jeg det blir litt feil å si at hunder ikke kan ha forståelse av rett og galt.

 

Et barn som tester grenser gjør det ikke for å gjøre mor sint det heller, det handler mer om "slipper jeg unna med det nå?" Jeg synes det passer ganske bra på hva hunder gjør når de tester grenser. Et barn vil kunne tenke mye mer rundt handlingen sin enn hva en hund har evne til å gjøre, men i all hovedsak er det samme handling og årsak.

 

Slik du beskriver det er det jeg mener også - uten å ha klart å ordlegge meg så godt  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje vi mener mye av det samme, men bruker forskjellige begreper.

 

Jeg mener i alle fall at hunder har evne til å lære hva som er sosialt akseptert og hva som ikke er det. Det er selvfølgelig ikke medfødt, men det er det ikke hos oss heller. Sosiale dyr må ha evne til å lære seg disse spillereglene, derfor synes jeg det blir litt feil å si at hunder ikke kan ha forståelse av rett og galt.

 

Et barn som tester grenser gjør det ikke for å gjøre mor sint det heller, det handler mer om "slipper jeg unna med det nå?" Jeg synes det passer ganske bra på hva hunder gjør når de tester grenser. Et barn vil kunne tenke mye mer rundt handlingen sin enn hva en hund har evne til å gjøre, men i all hovedsak er det samme handling og årsak.

Men det er forskjell på sosiale spilleregler og de, for hunden, arbitrære regler vi setter i vår hverdag. Hunder er en helt annen art, og for dem vil det f.eks være helt riktig å vente til vi går fra bordet og så hoppe opp på bordet og spise maten som er igjen. Da har de fulgt de sosiale spillereglene i hundesamfunnet og ventet til de som spiser går fra maten før de spiser det som er igjen.

 

Siden de fleste hunder oppfører seg annerledes når de treffer en annen hund enn de gjør mot eier og andre mennesker, så virker det klart at hunder ikke ser på mennesker som andre hunder. Hunder følger hunders sosiale regler, mennesker følger menneskers sosiale regler. 

 

Så når det gjelder det sosiale samspill hunder mellom, så er jeg helt enig med dere. Men det virker ikke logisk for meg at hunder kan overføre dette til de arbitrære regler vi setter. Da er vi over på læringsteori, ikke sosiale regler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje vi mener mye av det samme, men bruker forskjellige begreper.

 

Jeg mener i alle fall at hunder har evne til å lære hva som er sosialt akseptert og hva som ikke er det. Det er selvfølgelig ikke medfødt, men det er det ikke hos oss heller. Sosiale dyr må ha evne til å lære seg disse spillereglene, derfor synes jeg det blir litt feil å si at hunder ikke kan ha forståelse av rett og galt.

 

Et barn som tester grenser gjør det ikke for å gjøre mor sint det heller, det handler mer om "slipper jeg unna med det nå?" Jeg synes det passer ganske bra på hva hunder gjør når de tester grenser. Et barn vil kunne tenke mye mer rundt handlingen sin enn hva en hund har evne til å gjøre, men i all hovedsak er det samme handling og årsak.

Det er kanskje mulig, men det skal veldig mye mer til enn folk flest tror før de har en oppfatning av rett og galt i alle fall - og alt det der må læres.

Veldig enkelt forklart kan de lære ganske kjapt at det ikke er lov å gå på bordet mens matmor er i rommet. Dersom de går på bordet når matmor er borte er sannsynligvis ikke det for å ''teste'', men fordi de ikke har lært at det heller ikke er lov når de er alene. De er ikke så flinke til å generalisere, rett og slett.

Samme med innkalling, sitt og alle mulige ting mange forventer at en hund kan ganske kjapt. De må først skjønne at ''sitt'' betyr sitt inne. Så i hagen. Så ute på tur. Og så videre. Igjen, lite generalisering. Så dersom en hund ikke hører på sitt, eller hører på innkalling, da er det enten fordi 1) den har ikke lært det godt nok i denne situasjonen, eller 2) belønningen for å høre etter er for dårlig, de vil alltid velge alternativet som gir best uttelling. Jeg synes liksom ikke at noe av det er ''testing'' - det forbinder jeg også med å vite at noe er galt og drite litt i det. M.a.o. at hunden er ''frekk'', ''ulydig'', og så videre. Jeg tror at det å si at slik testing er vanlig vil føre til at folk vil legge mer av skylden over på hunden når ting går galt, i stedet for å tenke ''hm, dette har jeg visst ikke lært hunden godt nok/kanskje jeg burde ha med bedre leke eller godbit som belønning''. :)

Jeg klarer faktisk ikke å komme på et eksempel med min egen hund der jeg føler at han virkelig testet grenser i stedet for at det gikk ut på å ikke forstå hva jeg ønsket/at det jeg ville var interessant nok. Er jeg interessant nok vil han alltid høre etter, liksom.  :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på et morsomt eksempel - med hest da. Hesten skulle få behandling av en kiropraktor som skulle stå på en stor, grønn kasse. Den var helt sinnsykt skummel! Men han roet seg ned etterhvert og nøt behandlingen... Frem til behandleren skulle bytte side. Da var den helt utrolig skummel!  :laugh: 

Tror veldig mange overvurderer hvor flinke disse dyra er til generalisering, samt undervurderer hvor mange repetisjoner som må til før noe er lært, og ikke minst glemmer at all lærdom må vedlikeholdes for å ikke glemmes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er forskjell på sosiale spilleregler og de, for hunden, arbitrære regler vi setter i vår hverdag. Hunder er en helt annen art, og for dem vil det f.eks være helt riktig å vente til vi går fra bordet og så hoppe opp på bordet og spise maten som er igjen. Da har de fulgt de sosiale spillereglene i hundesamfunnet og ventet til de som spiser går fra maten før de spiser det som er igjen.

 

Siden de fleste hunder oppfører seg annerledes når de treffer en annen hund enn de gjør mot eier og andre mennesker, så virker det klart at hunder ikke ser på mennesker som andre hunder. Hunder følger hunders sosiale regler, mennesker følger menneskers sosiale regler. 

 

Så når det gjelder det sosiale samspill hunder mellom, så er jeg helt enig med dere. Men det virker ikke logisk for meg at hunder kan overføre dette til de arbitrære regler vi setter. Da er vi over på læringsteori, ikke sosiale regler. 

Mine hadde uten å tvile hoppet opp på bordet og spist opp maten min lenge før jeg hadde rukket å satt meg med ned.. om jeg ikke stopper de, med ett nei,

 

da  ligger de fint i sofaen til jeg er ferdig- da får de restene og ja, jeg gir mine ved bordet..og nei- de har ikke fått noe ubehag- sånn bortsett fra at de ikke får restene da. om de ikke ligger til jeg er ferdig liksom.. når jeg tenker meg om så mener nok de at det faktisk er veldig slemt ;-)

 

, De forsøker også hvergang å spise av samme skål til de hundene også han  som er "leder" her.. han må også hvergang si NEI,-- ups knurrer gjør han:-)

 

Så her skiller de faktisk ikke på menneske kontra hund... 

 

utrolig fancy ord som blir brukt- hva i alle dager er arbitrære regler? hvorfor ikke kalle en spade for en spade?

Endret av xinnia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Arbitrært = tilfeldig/vilkårlig. Dvs, for hunden virker våre regler tilfeldige da de er i henhold til menneskelige sosiale normer, ikke hundens sosiale normer.

 

Det jeg mener blir feil er når vi tror hunden forstår menneskelige sosiale normer når det i de fleste tilfeller dreier seg om ren læringsteori (som Marr er inne på).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om bull terrier blir regnet for å være "den nye familie hunden", så er det ikke til å stikke under en stol at den (og terriere generelt) er en utfordring å oppdra. De er viljesterke og kalde i hodet, og trenger mye stimuli for å trives.

Med mindre du "skakk-kjører" hunden helt er psykisk trening noe som fungerer godt mot aggressjon. Somregel kommer aggressjon av utydelig oppdragelse/usikkerhet, stress, utløsende hendelser eller frykt. Det kan også komme av understimulans, akkurat som at mennesker kan bli deprimerte og misfornøyde dersom de ikke får bruke evnene sine.

Anbefaler deg å lese og/eller oppsøke råd hos hundeklubb ol. ang dette :)

Valpekurs er også en veldig positiv ting å gjøre :) Da får du som regel en liten innføring i hvilke tilbud hundeklubben i ditt nærområde har og hva de går ut på, man trenger ikke konkurrere aktivt for å være med på dette -det er for alle!

Anonymous poster hash: f848d...4a1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...