Vegring mot å svare på meldinger på datingside...Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har drevet med nettdating en stund nå,og det har ikke gått så bra hittil.

De jeg så langt har møtt har det ikke klaffet med og jeg har mistet litt troen, samtidig som jeg ikke vil gi opp helt enda.Finnes jo mange hyggelige der også..

Problemet mitt er at jeg ofte får meldinger,og selv om jeg svarer noen få orker jeg ofte ikke følge opp.Dette "bli-kjent" styret med skriving,telefonsamtaler osv..blir så stressende.For så å kanskje ende opp med enda et mislykket bekjentskap.

Pga.av denne kontakt-vegringen kan jeg sende meldinger og deretter bevisst unngå å logge inn på 1-2 uker...selv om jeg vet de da kan miste interessen..Dette på tross av at jeg egentlig VIL bli kjent med nye folk.

Rart ja, jeg vet

Er det noen andre som har det slik? og hva kan man gjøre for å komme ut av dette handlingsmønsteret?

Anonymous poster hash: c09ea...0d9

[AnonymBruker]

jeg svarer ikke folk som for meg er uinteressante med vilje. de som skriver "hei, du var søt" å hvor de har null profilbilde og minimalt med info om seg.

samme gjelder folk som ikke er innenfor min "sone", jeg gidder ikke fly norge rundt på jakt.

alder spiller også en rolle, flere på godt over 40 har skrivd, jeg er selv 23 å har ingen interesse av godt voksne menn, noe få skjønner virker det som. å så blir de da fornermet når jeg sier at jeg ikke er interessert på grunn av alder (står på profilen min hvilken alder jeg søker).

det er EN jeg har møtt, å han virker det som at jeg vil satse på en dag. har allerede vært på både dater og jeg har vært hjemme hos han.

dette er en av noe jeg vil tippe er rundt 50 stk som har skrivd. jeg svarer noen så klart, men til slutt blir samtalene så kjedelige og dør ut.

dating på nett krever at begge er villige til å møtes innen ganske kort tid mener jeg. jeg møtte han jeg driver med nå etter en uke, å de andre jeg ikke har fått møtt mister jeg interessen for fordi man til slutt blir litt lei av å sitte å trykke på en data hele dagen uten å egentlig komme noe lenger med det.

Anonymous poster hash: e5598...8af

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn!!! Med vanlig mail også, kan få helt noia av facebook og forsvinne i noen måneder... bare fordi jeg ikke orker å snakke med folk. Har derfor heller ikke meldt meg inn på datingsider, fordi jeg ikke kommer til å takle den meldingsdelen så bra, haha....

Anonymous poster hash: c78d2...346

[AnonymBruker]

Jeg har drevet med nettdating en stund nå,og det har ikke gått så bra hittil.

De jeg så langt har møtt har det ikke klaffet med og jeg har mistet litt troen, samtidig som jeg ikke vil gi opp helt enda.Finnes jo mange hyggelige der også..

Problemet mitt er at jeg ofte får meldinger,og selv om jeg svarer noen få orker jeg ofte ikke følge opp.Dette "bli-kjent" styret med skriving,telefonsamtaler osv..blir så stressende.For så å kanskje ende opp med enda et mislykket bekjentskap.

Pga.av denne kontakt-vegringen kan jeg sende meldinger og deretter bevisst unngå å logge inn på 1-2 uker...selv om jeg vet de da kan miste interessen..Dette på tross av at jeg egentlig VIL bli kjent med nye folk.

Rart ja, jeg vet

Er det noen andre som har det slik? og hva kan man gjøre for å komme ut av dette handlingsmønsteret?

Anonymous poster hash: c09ea...0d9

Haha herregud jeg og!! Akkurat lik. Det er helt ille, jeg svarer og så "tør" jeg ikke logge inn på mange dager.

Anonymous poster hash: 2dbc1...68c

[AnonymBruker]

Haha herregud jeg og!! Akkurat lik. Det er helt ille, jeg svarer og så "tør" jeg ikke logge inn på mange dager.

Anonymous poster hash: 2dbc1...68c

Jeg har det også sånn!!! Med vanlig mail også, kan få helt noia av facebook og forsvinne i noen måneder... bare fordi jeg ikke orker å snakke med folk. Har derfor heller ikke meldt meg inn på datingsider, fordi jeg ikke kommer til å takle den meldingsdelen så bra, haha....

Anonymous poster hash: c78d2...346

TS her..Ja dere, dette er en merkelig form for "angst". Godt å se jeg ikke er alene om det da;) Men tror dere det er en slags forpliktelsesvegring som ligger bak?

Anonymous poster hash: c09ea...0d9

[AnonymBruker]

TS her..Ja dere, dette er en merkelig form for "angst". Godt å se jeg ikke er alene om det da;) Men tror dere det er en slags forpliktelsesvegring som ligger bak?

Anonymous poster hash: c09ea...0d9

Ja kanskje. Jeg er litt sånn at jeg får litt angst/Klaus/panikk om det går for fort og jeg trenger litt tid på å slippe folk innpå meg. Så det er muligens et slags forsvar mot at den andre skal bli for ivrig og gjøre at jeg backer ut..

Anonymous poster hash: 2dbc1...68c

[AnonymBruker]

Må møtes etter litt prat om man finner en god tone og vedkommende er attraktiv for deg.

Anonymous poster hash: 3f87c...3ac

[AnonymBruker]

Må møtes etter litt prat om man finner en god tone og vedkommende er attraktiv for deg.

Anonymous poster hash: 3f87c...3ac

Det er nettop dette underliggende "presset", om at man innen rimelig kort tid MÅ møtes,som bidrar til at jeg vegrer meg mot å svare....Det er så stressende synes jeg. Det har alltid føltes slik når jeg treffer menn - ikke bare via nettdating. Er noe galt med meg?

ts

Anonymous poster hash: c09ea...0d9

[sjonkelrolf]

Jeg har også opplevd det, at en dame plutselig er som sunket i jorda etter kontakt på nettdatingside. Litt synd, egentlig. Endte opp med å slette henne fra Skype (vi pratet på Skype). Og siden jeg nå også har meldt meg ut av nettdatingstedet har hun ikke lenger mulighet til å kontakte meg. Hennes tap.

[Sommee]

Det går i perioder. Noen ganger orker jeg ikke drive dialogen fremover, og da skjer det sjelden noe mer.

Samtidig tenker jeg jo at jeg må få ut fingern. Kjipt å vite at jeg er singel og vil forandre på det, og samtidig er i dialog med flere attraktive damer, men ikke orker å dra det videre.

[AnonymBruker]

Får totalt vegringer selv. Prøver virkelig å gå inn med åpent sinn men ender opp med å synes alle mannfolka der er patetiske og at jeg er like patetisk som er inne på slike nettsider. Og da logger jeg ut.

Har en sukkerprofil jeg er inne på et par timer i året før jeg får helt vegring.

Det der maset om at alt skal følge fastsatte maler og regler gir meg totalt neller.

Og dessverre tror jeg mange menn ødelegger for seg selv ved å kjøre i vei med sitt "system" hvor alt kontakt er lik uansett mottaker. Du merker at det første brevet er en mal

Anonymous poster hash: d7882...7ea

[AnonymBruker]

Det går i perioder. Noen ganger orker jeg ikke drive dialogen fremover, og da skjer det sjelden noe mer.

Samtidig tenker jeg jo at jeg må få ut fingern. Kjipt å vite at jeg er singel og vil forandre på det, og samtidig er i dialog med flere attraktive damer, men ikke orker å dra det videre.

Slik har eg det også...orker bare ikke,selv om personen virker helt topp.Nå er jo dette en ganske desstruktiv tankegang som ikke fører noen steder hen så jeg prøver å rette på det men jammen ikke enkelt..

Jeg tenker også mye på hva de måtte tenke når de senere blir bedre kjent med meg,og finner ut at jeg bare jobber deltid (pga at jeg er arbeidsledig) og pga dårlig økonomi leier en leilighet i min mor sitt hus...

Føler at jeg ikke er bra dating-materiale,og lite aktuell som kjæreste pga dette. (er over 30).

Anonymous poster hash: c09ea...0d9