Til dere som "velger" å ikke ha sex med partneren deres.

[Cottonera]

Det kan hende hun er aseksuell?

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lyst i begynnelsen av forholdet mitt, men så dabbet det av. Ingen grunn til det egentlig, og jeg elsker mannen min.

Heldigvis har jeg truffet en med omtrent samme (lite) behov som meg.

Anonymous poster hash: 491ab...728

[AnonymBruker]

Jeg har mistet lysten på grunn av et par ting, for det første er han så utrolig tiltaksløs og vil bare sitte foran PCn (sykt lite sexy), og i tillegg gjorde han noe alvorlig som delvis har fått meg til å miste respekten for han. Vi får se hvordan det blir, men som situasjonen er gidder jeg virkelig ikke å legge noe jobb i dette, nå får han gjøre seg attraktiv for meg.

I ditt tilfelle ts virker dere så pass unge, at jeg antar årsaken er 1 av 2: #1. Hun synes ikke sexen er spesielt god, slik at nå som den største forelskelsesfasen har lagt seg orker hun ikke. #2. Hun er over deg.

Anonymous poster hash: 9bf4b...01b

[AnonymBruker]

Hvordan er du i senga da, TS? Hvordan var henne? Hvorda gjorde dere det i de tider hvor dere hadde sex? Funket alt plettfritt for dere begge, eller har dere slitt med noen problemer i senga?

Synes du kommer med litt for lite informasjon. Men det er alltid en grunn til alt. Kommuniserer dere dårlig om andre ting også? Det høres ikke ut som dette er liv laga, og her er det noen sperrer dere burde snakke om!

Synes du bør dra ut av henne hvorfor hun ikke vil, "vet ikke" er bare et annet ord for "vil ikke si det, for da blir du sur".

Du får ikke fikset noe du ikke vet hva er.

Synes også at det er rimelig stygt og umodent av henne å si at du er den teite som vurderer å gå ut av et forhold uten sex, det sier seg selv at du har rett til å vurdere dette. Her bør du være mer tydelig om at det er hun som tar feil, og at hun enten får være villig til å jobbe med seg selv, eller så må du faktisk ha ryggrad til å gå her.

Det blir ikke bedre med 2-3 unger i fremtiden.

Det ser ut som du har et valg mellom et sexløst liv, eller å bli singel og finne en bedre partner.

Anonymous poster hash: 77d7f...690

Velger å svare på denne jeg, men man kan anse svaret som generelt til de fleste som har postet her. Jeg kommer med lite informasjon om oss fordi det ikke er det jeg er interessert i. Jeg er på utkikk etter andres erfaringer rundt dette. Har laget et emne om meg og henne før, som var mye mer detaljert, men kom ikke noe lenger da heller.

For å "kort" gi svar på en del spørsmål: Mulig hun ikke syntes jeg er attraktiv lenger, men da lyver hun i alle fall direkte til meg. Har spurt om dette et par ganger i løpet av det siste året (i ren frustrasjon), men hun sier alltid at hun syntes jeg ser bra ut og er fin osv. Hun kommer også med komplimenter ut av det blå. Sexen vår, når den var der, var etter min oppfatning både god og variert. Vi var åpne med hverandre og snakket om fantasier og tok det ikke spesielt høytydlig. Det var gøy og avslappende og noe vi gjorde i lag, både med og uten leketøy. Vi er begge to veldig tidlig i tjueårene, jeg litt eldre enn henne.

Jeg heller selv litt mot at hun kanskje er ferdig med forholdet, men syntes det er trygt og godt og velger derfor å bli. Det er tanken som ligger bak i hodet, i alle fall. Det som gjør at jeg ikke er skråsikker på at dette er tilfelle er at hun gir greit med oppmerksomhet ellers, og blir veldig lei seg om jeg tar opp at jeg er usikker for tiden. Det er absolutt ingen antydning til at hun er helt "care". P-piller er forøvrig heller ikke problemet. Mtp null sex har hun flere måneder nå ikke gått på pillen. Har fått henne til å begynne med dem igjen, slik at muligheten skal være der dersom hun plutselig en dag får lyst, men enn så lenge har det ikke vært en eneste forandring.

For meg er det bare blitt sånn at jeg aldri har lyst, men jeg vet ikke hvorfor. Går ikke på hormonpreparater. Det er på en måte bare stress og jeg har plutselig blitt mye mer usikker på meg selv enn jeg var i starten av forholdet. Og det til tross for en kjæreste som er kjempeflink til å gi komplimenter og kose.

Føler at jeg og min kjæreste er litt på dette punktet. Og som ABen her sier, så vet heller ikke min kjæreste hvorfor. Har slått meg til ro med det. Jeg er veldig glad i kjæresten min, jeg også, men på et tidspunkt må det være nok. Mangelen på sex i et forhold er for min del mangel på noe vesentlig. Det føles som om vi er bestevenner som kysser. Som noen har nevnt en plass på førstesiden, så er det heller ikke kjipt å bli avvist gang på gang. Man føler seg mindre verdt og jeg er rett og slett ikke like keen på henne nå som jeg var for et år siden. Det begynner å nærme seg punktet der jeg heller ikke er interessert i sex med henne, og da er det bare å komme seg ut, tenker jeg. Skal gi det noen uker til, så får vi se. Nå vet hun i alle fall hva jeg tenker.

Setter pris på innlegg á la det jeg har sitert her. Veldig likt min situasjon. Håper du gjør en innsats for kjæresten din, noe det virker til at du gjør. Flink jente!

Anonymous poster hash: 472ab...ade

[AnonymBruker]

Jeg mistet sexlysten etter noen år, fordi kjæresten min aldri fokuserte på å lære hva jeg likte og ikke likte. Han tilfredsstilte meg ikke, og etter noen forsøk på å lære han, ga jeg opp.

Det ble slutt etter 4 år. Han fokuserte i stor grad på at vi ikke hadde sex, framfor å virkelig gå inn for å også gjøre meg godt.

Anonymous poster hash: 15643...231

[AnonymBruker]

Jeg har vært sånn i alle forholdene jeg har hatt - mister tenningen etter et år eller to. Sexen er bra når vi først har sex, men jeg føler aldri noe trang eller lyst uten å bli stimulert og tar derfor aldri initiativ. Det bare er sånn, kan ikke gi noen grunn. Interessen for sex forsvinner bare.

Anonymous poster hash: 76713...5fb

[AnonymBruker]

Jeg har vært som dama til TS.

Hadde bare ikke lyst. Vi kranglet aldri, men maset hans om at "nå er det så og så lenge siden vi hadde oss sist" hjalp ikke akkurat.

Jeg tilbød meg å flytte ut, men det ville han ikke. Han ville heller ikke ta seg en elskerinne, selv om jeg sa det var greit for meg.

Med fasit i hånd tror jeg rett og slett jeg bare var ferdig med ham. Men han ville ikke gi slipp. Han sa vi kunne leve sammen i et platonisk forhold resten av livet, bare jeg ikke hadde sex med andre.

Tilslutt følte jeg meg kvalt og kontrollert og flyttet ut i løpet av et par dager etter en hendelse der han hadde bedrevet diverse snoking og beskyldte meg for å ligge med andre siden jeg ikke lå med ham.

Og etter noen måneder kom jaggu lysten tilbake, men ikke på ham!

Anonymous poster hash: 6e222...7db

[AnonymBruker]

For min del handlet det ikke om mangel på tiltrekning, men en blanding av bla. stress, sykdom og p-piller. Men om jeg skal være ærlig også litt at jeg ikke trodde jeg behøvde å gjøre noen innsats. Vi hadde vært sammen over ett år og jeg synes det måtte være ok at sexlivet ikke var helt som i starten. Så kom vi inn i en negativ spiral med mas, stress og avvisning. Vendepunktet kom når han snakket med meg om det og jeg virkelig forstod at vi måtte nødt til å ha et fungerende sexliv om han skulle bli værende. Det var skremmende for meg å høre og stresset meg enda mer!

Det har vært en lang prosess for oss. Jeg byttet p-piller et par ganger før jeg bestemte meg for å slutte helt. Vi leste oss opp sammen på grunner og løsninger på manglende lyst. Vi snakket en del om sexlivet vårt og hva han kunne gjøre for å hjelpe meg å få mer lyst.

Det viktigste var kanskje at jeg lærte og aksepterte at for å opprettholde sexlyst må man faktisk ha regelmessig sex. Det betød at jeg måtte pushe meg selv litt. Det har vært utfordrende for meg, fordi jeg har litt bagasje fra et tidligere forhold som ikke var helt bra. Han har vært veldig tålmodig, vi har vært enige om at vi i det minste skal forsøke og det har som regel gått fint. Vi kom til et slags kompromiss når det gjelder frekvens, og i starten skulle bare jeg ta initiativet. Det var mest avslappende for meg, han slapp å lure på om/når noe kom til å skje og vi unngikk den negative spiralen med mas og avvisning.

Som sagt har det vært en lang prosess for oss som kanskje ennå ikke er helt over nå, 2-3 år senere. Vi har såpass forskjellige behov at vi kanskje alltid må jobbe litt aktivt med dette. Jeg synes det er verdt det, men jeg forstår det godt dersom andre synes det er greit å velge et enklere forhold.

(Vi er i slutten av 20-årene.)

Anonymous poster hash: 923c7...856

[AnonymBruker]

Vanskelig å formulere emnet her, men spørsmålet mitt er altså myntet på dere som er grunnen til at det ikke er noe (eller evt lite) sex i forholdet. Med "velger" (i hermetegn) tenker jeg ikke nødvendigvis på at det er et bevisst valg, bare så det er sagt. Skal forklare nærmere.

Jeg er en forholdsvis ung kar som er i et forhold som nærmer seg tre år langt nå. Er sammen med ei jente som er enda litt yngre enn meg. Tidlig i forholdet vårt var alt feiende flott og vi hadde det knall sammen, jevnlig sex (flere ganger i uka) og alt det andre fungerte smertefritt. En dag for nærmere ett år siden sa det plutselig bare stopp. Null sex. Siden mai i fjor har vi hatt sex to ganger. Det er greit nok, jeg har ventet, gravd, spurt om hvorfor, prøvd å bli klok, men hun sier enkelt og greit at hun ikke vet hvorfor det har blitt slik, og hun er overhodet ikke interessert i sex, blir ikke kåt, vil ikke bli tatt på, etc. Spekulasjoner på hvorfor det har blitt sånn er utrolig uinteressant for meg, da jeg i et år nå har prøvd å finne ut av det selv, og i grunn har slått meg til ro med at hun rett og slett ikke vet hvorfor. Uansett.

Situasjonen er slik at jeg føler hun ikke evner å se at det er noe jeg vil ha og egentlig trenger i et forhold. Det har alltid vært viktig for meg, og nå har det plutselig blitt "tatt fra meg". Jeg kunne forstått det om vi var gamle og hadde et lite barn i lag og om dagene var lange og slitsomme, men slik er det altså ikke. Vi har skole og jobb, og jeg syntes ikke det er noe unnskyldning til å aldri orke sex. Nå syntes jeg at jeg har respektert henne og ventet lenge nok (uten å presse henne til noe hun ikke vil), og jeg har kommet til det punktet der jeg har fortalt henne at jeg vurderer å gå fra forholdet dersom intimiteten ikke bedrer seg. (Vi kysser og koser til en viss grad, men det går aldri noe lenger enn det.)

Hun evner som sagt ikke å se dette fra min side og sier hun aldri kommer til å forstå at jeg engang vurderer å gå fra et forhold som fungerer greit til tross for mangel på sex. Mangel på sex og mangel på fysisk kontakt føles som mangel på bekreftelse og jeg føler meg i grunn lite attraktiv; det føles i grunn litt som om hun ikke er interessert i meg fysisk. Uansett. Nok om det.

Spørsmålet mitt er altså rettet mot dere som har det litt som henne, dere som er "grunnen" til at det ikke er noe/lite sex i forholdet deres; uansett om det er pga barn eller hodepine eller hva som er grunnen.

Hvordan forsvarer dere det ovenfor dere selv og partneren? Hva er grunnen til at dere har lite sex? Prøver du å gjøre noe med det? Hvis du ikke vil, og partneren din vil, hva gjør du for å prøve å i møtekomme han/henne? Hvis du ikke har sex med partneren din for en eneste grunn, hvordan ville du reagert hvis han/hun fortalte at han/hun vurderte å avslutte forholdet?

Er genuint nysgjerrig. Takk for svar!

Anonymous poster hash: e17aa...6db

Jeg er slik som dama di. For meg er problemet at det tar så lang tid før jeg kommer. Om vi holder på og han vil at jeg skal komme (og det vil han alltid) går det en time, halvannen og likevel er det ikke alltid det går. Jeg blir øm og får vondt, jeg blir flau og frustrert, og sex blir et ork.. Det er sårt å være så glad i noen, og så ikke klare å bli tilfredsstilt, selv når han er utrolig god i senga. Alt føles utrolig bra, men det blir ingen "grand finale". Og han sitter med følelsen at han ikke er god nok.. Ikke bra!

Anonymous poster hash: 8c2a3...efb

[Alja]

Å jeg trodde det hadde dabbet av her i gården...... :-O

Et forhold uten sex og intimitet hvor den ene higer etter det, mens den andre gir effen, er et dødt forhold uten håp. I tillegg er hun barnslig, ts... Nå må du finne frem ballene dine, gutt :-)

Endret 16. april 2014 av Alja91

[AnonymBruker]

Å jeg trodde det hadde dabbet av her i gården...... :-O

Et forhold uten sex og intimitet hvor den ene higer etter det, mens den andre gir effen, er et dødt forhold uten håp. I tillegg er hun barnslig, ts... Nå må du finne frem ballene dine, gutt :-)

Heh, de er intakt, de, men jeg er glad i kjæresten min og vil inderlig at det skal fungere!

Anonymous poster hash: 472ab...ade

[AnonymBruker]

Du har fått henne til å begynne på p-piller igjen slik at mulighetene er der dersom det skulle bli noe? Herregud, i stedet for at hun skal spise unødvendige hormoner kunne du ha kjøpt inn kondomer. Enn mann som bare overlot prevensjonen til meg på den måten hadde ikke jeg tent på i hvert fall!

Anonymous poster hash: 585d7...d4f

[Avalon]

Parterapi eller sexolog.

[AnonymBruker]

Jeg er jente, og har det slik i mitt forhold.

Det er jeg som er "problemet", fordi kjæresten min har alltid lyst, han tar alltid initiativ og han gir hele tiden tegn til at han har lyst på meg.

Og tro meg, jeg har lyst på han. Men når det kommer til stykket, så har jeg ofte bare ikke lyst.

Før hadde vi sex hver dag, og gjerne flere ganger per dag, også sa det plutselig stopp. Inntil for ca 3-4 måneder siden, da begynte vi å ha ha vi sex maks en gang i uken. (Noe som er veldig mye i forhold til hva det var)

"Målet" er jo sex hver dag. Og etter mye prat mellom meg og kjæresten min så har vi klart å finne ut hva han må gjøre på daglig basis for at lysten skal være der for meg og. Og det er rett og slett spenning. Jeg trenger at ting er spennende. Kanskje ikke hver gang, men ofte. Enten det er å kjøpe et morsomt sexleketøy, eller det er å ha sex ute eller hva som helst, så trenger jeg disse små nyforelsket-sexopplevelsene for å holde lysten i gang.

Kanskje kjæresten din er lik, TS?
Dere må prate sammen. Fordi problemet er ikke mangel på sex, problemet er mangel på noe som gjør at hun får lyst på sex. Og det trenger ikke nødvendigvis å være mangel på lyst eller følelser for deg. Og det er heller ikke sikkert at hun vet selv hva problemet er.

Anonymous poster hash: aa326...72c

[AnonymBruker]

Du har fått henne til å begynne på p-piller igjen slik at mulighetene er der dersom det skulle bli noe? Herregud, i stedet for at hun skal spise unødvendige hormoner kunne du ha kjøpt inn kondomer. Enn mann som bare overlot prevensjonen til meg på den måten hadde ikke jeg tent på i hvert fall!

Anonymous poster hash: 585d7...d4f

Haha. Blir så oppgitt. Går det an?

Kondomer har vi hatt liggende de siste to årene uten at vi har brukt en eneste. Hun er personlig ikke glad i kondomer og vil helst ha sex uten, mao har hun gått på p-piller helt til vi sluttet å ha sex og hun sluttet å ta dem. Herregud til deg og for å komme med antagelse på antagelse.

Sex og spenning tror jeg at jeg er flink på. Vi har leketøy liggende som tilnærmet er ubrukt og jeg har spurt henne om hun vil at vi (jeg) skal investere i noe nytt. Det er hun ikke interessert i. Har foreslått å prøve ting vi aldri har prøvd før og i et svakt øyeblikk sa jeg faktisk til henne at hvis det var kjedsomheten som hadde drept lysten hennes, så fikk hun grønt signal til å flørte med noen andre og evt ha sex med dem for å se hvor det tok henne, men hun er regelrett ikke interessert i sex i det hele tatt. På noen måte. Skulle nesten tro hun bare hadde blitt aseksuell, ja. Men som nevnt tidligere hadde vi jevnlig sex før det, gjerne daglig eller flere ganger daglig, til hun en dag bare ikke var interessert i det hele tatt lenger.

Som nevnt i min første post er jeg mest interessert i historier og synspunkt fra folk som er som kjæresten min. Er ikke så grådig interessert i tips til hva som kan være galt eller hvordan det kan ordnes, da jeg er temmelig sikker på at det ikke er noe å finne ut av og at jeg har prøvd alt som er å prøve. For min del er det bare en ting igjen å gjøre: Vente litt til. Innser hun ikke hvor viktig det er for meg, så avslutter jeg dessverre forholdet.

Anonymous poster hash: 472ab...ade

[AnonymBruker]

For min del er det bare en ting igjen å gjøre: Vente litt til. Innser hun ikke hvor viktig det er for meg, så avslutter jeg dessverre forholdet.

Og det er vel dette som er den store feilen av deg; Hvor lenge til skal du vente? Har du ikke ventet nok? Du burde gått i går. Det er lett å miste lysten for en tøffel.

Gå i dag du, og sett foten ned. Så skal du se lysta hennes kommer, man vil ha det man ikke lengre kan få.

De fleste andre mennesker hadde gått for lengst, og løst problemet med det, i stedet for å stå i samme suppa så lenge.

Anonymous poster hash: 77d7f...690

[AnonymBruker]

For min del er det at vi har vært lenge nok sammen til at jeg har sett alle hans dårlige sider.

Han vasker klærne sine så sjeldent at de virkelig stinker av ham. Han bruker dusjsåpe som han vet jeg ikke synes lukter godt. Samme med deodoranten hans. Kroppslukten hans er stram (spesielt "der nede". Usj.). Han spiser buser foran meg. Han samler de avklipte neglene sine og spiser dem ved senere anledninger (dette tror jeg ikke han vet at jeg vet, samme med busene). Kjæresten min er et rotehue, gidder ikke rydde eller vaske. Han er også ganske svær, og jeg har aldri tent på utseendet hans generelt. Han har også ekstremt dårlig kondisjon. Og det hjelper ikke at han klager som en liten jente dersom han er sliten etter jobb fordi det har vært såååå stressss eller får litt vondt (typen paper-cut, da er det OK å klage over i evigheter og plastre. Og klage igjen når såret kanskje åpner seg igjen ved håndvask. Ja, paper-cuts...).

Det er vanskelig for meg å tenne på denne mannen, uansett hvor mange komplementer han gir meg. Jeg vil ikke kysse han (redd for at det skal smake buser, eller at jeg skal få negle-rester i munnen. fy f***).

Han er på en måte tålmodig, men klager han over at han ikke får sex. Jeg klarer ikke å fortelle han hele sannheten om hvorfor. Har bare sagt det med kroppslukten og vasking av klærne.

Mitt poeng er: Kanskje du har en del uvaner du ikke tror hun vet om, men som hun finner avtennende?

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

[Chloe-]

For min del er det at vi har vært lenge nok sammen til at jeg har sett alle hans dårlige sider.

Han vasker klærne sine så sjeldent at de virkelig stinker av ham. Han bruker dusjsåpe som han vet jeg ikke synes lukter godt. Samme med deodoranten hans. Kroppslukten hans er stram (spesielt "der nede". Usj.). Han spiser buser foran meg. Han samler de avklipte neglene sine og spiser dem ved senere anledninger (dette tror jeg ikke han vet at jeg vet, samme med busene). Kjæresten min er et rotehue, gidder ikke rydde eller vaske. Han er også ganske svær, og jeg har aldri tent på utseendet hans generelt. Han har også ekstremt dårlig kondisjon. Og det hjelper ikke at han klager som en liten jente dersom han er sliten etter jobb fordi det har vært såååå stressss eller får litt vondt (typen paper-cut, da er det OK å klage over i evigheter og plastre. Og klage igjen når såret kanskje åpner seg igjen ved håndvask. Ja, paper-cuts...).

Det er vanskelig for meg å tenne på denne mannen, uansett hvor mange komplementer han gir meg. Jeg vil ikke kysse han (redd for at det skal smake buser, eller at jeg skal få negle-rester i munnen. fy f***).

Han er på en måte tålmodig, men klager han over at han ikke får sex. Jeg klarer ikke å fortelle han hele sannheten om hvorfor. Har bare sagt det med kroppslukten og vasking av klærne.

Mitt poeng er: Kanskje du har en del uvaner du ikke tror hun vet om, men som hun finner avtennende?

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

Hvorfor er du sammen med denne fyren? Åh gud, jeg hadde ikke klart å dele seng med han engang. Endret 17. april 2014 av Chloe-

[Chloe-]

TS, du sier hun fortsatt finner deg attraktiv, men kan det tenkes hun ikke finner seg selv attraktiv lenger?

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med denne fyren? Åh gud, jeg hadde ikke klart å dele seng med han engang.

Helt ærlig?

Jeg tror ikke jeg kan få bedre.

Enten så er man sammen med en slask som ingen vil ha, eller så er man sammen med en herlig mann som er utro eller stikker av til før eller senere.

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d