Kjæresten har forandret seg

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er ei jente på 21 år som er sammen med en gutt på 23. Vi har vært sammen siden februar i år.

I begynnelsen var det noe som ikke stemte helt, han skulle hvite alt om fortida mi (sex, flørter, ting på fylla osv..) det var helt ekstremt, og det var "avhør" i sikkert en måned. Jeg ble drittlei, for jeg hadde fortalt han absolutt alt, og var lei av å fortelle det samme om igjen og om igjen. Han skjerpa seg på den biten, og vi hadde det veldig bra sammen.

Han har i hele forholdet vært mistenksom, og ikke trodd han kunne stole på meg. Ble mye gråt og krangling..

Men i sommer tror jeg det gikk virkelig opp for han at han kunne stole på meg, så har ikke vært noe som helst krangling når det gjelder at han ikke kan stole på meg siden mai/juni. Vet at han stoler 100 % på meg.

Jeg kan også stole på han når det gjelder utroskap osv.. vet han er til å stole på! Men jeg har merka i det siste at han ikke er til å stole på når det gjelder små ting. Høres sikkert dumt ut og si det sånn som jeg gjør det nå, men jeg spurte om han gidda å massere meg en kveld for lenge siden. Han orka ikke, men sa han skulle gjøre det. "Lover du?" spurte jeg (mest på tull og tøys da) og jada, han skulle gjøre det. Det har enda ikke skjedd, enda jeg spør han av og til. Det er liksom ikke så sinnsykt viktig for meg med den massasjen, ikke i det hele tatt. Men at han ikke tar intiativ når han vet jeg har lovet det, er litt leit. Han sier alltid at jeg spør for sent på kvelden, at han er sliten osv.. og når jeg sier at han har lovet, så prater han det bare bort.

Et litt større problem er at han ikke holder det han lover når det gjelder alkohol. Han drikker seg kjempefull, og sier masse stygge ting til meg når han er så full. Kaller meg det ene og andre, truer meg nesten. Han har lovd meg å ikke drikke seg så full, men har gjort det likevel. Forrige gang når han spurte om vi ikke skulle være med gjengen ut på fest, så begynte jeg å gråte. Jeg sa jeg ikke ville fordi han kom til å bli så full, og at jeg ikke orket det. Men han lovde meg at han ikke skulle bli så full. Men det ble han likevel. Fikk hørre masse stygt. Dagen etter prøvde han å legge skylda over på meg, at jeg kunne ha sagt han ikke skulle drikke mer, prøve å stoppe han osv.. Jeg sa jo fra til han, at nå trenger du ikke mer, satt flaska bort fra han o.l. Men som jeg sa til han så er han et voksent menneske som må greie å passe på det selv. Jeg gidder ikke å sitte på siden av han hele tiden, og passe på. Vil jo ha det gøy selv.

Etter den dagen lovet han meg at det ikke skulle skje igjen. Flere ble blandet inn i "dramaet" på festen, så tror han ble ganske ydmyket når han fikk høre hva han hadde gjort/sagt til meg. Men han vil jo ikke innrømme det. "Jeg sier bare bullshit i fylla, du vet jo at jeg ikke mener det. Jeg var jo ikke utro, jeg slo deg ikke osv.. det var jo bare tomme ord". Vi har ikke drukket etter den episoden.

Og han har også den siste månenden blitt mindre "kosete". Vi har daglig sex, men ikke så mye kos på den "kjærlige" måten. Det er ikke så mange komplimenter lenger, og når vi er sammen sitter han som regel på pc-en og ser på ting han vil kjøpe/youtube osv.. mens jeg sitter og ikke helt vet hva jeg skal ta meg til. Det er ikke så mye kjærlighet fra hans side føler jeg, føler han tar meg litt for gitt.

Han har også en humor som går utover og sårer meg. Kan si "slemme" ting på tull, og blir sur når jeg blir lei meg for det. Han fjåser mye rundt, tuller rundt og er nesten ikke seriøs lenger.. promper høyt og syntes det er morsomt osv..

Og jeg har merket at han nesten bare snakker om seg selv. Hva han skal videre, hva han har gjort, hva han tenker og føler osv.. om jeg prøver å snakke litt om meg selv, så hører han litt, før han sier noe om seg selv (at han har opplevd noe lignende osv) alt dreier seg bare om han føler jeg!

Jeg gjør mye for at han skal ha det bra. Jeg steller med han, kjøper ting han liker til mat, gir han masse komplimenter, prøver å holde rundt han og kose. Jeg hører på når han prater, gir han råd.. men føler jeg ikke får det samme tilbake.

Jeg er veldig glad i han, og han har mange fine sider også! Alt annet enn det jeg har nevnt ovenfor er bra med han. Jeg vet ikke om jeg greier å slå opp med han, for han har så mange fine sider også. Føler bare han har forandret seg mer og mer etter han begynte å stole på meg. Vet ikke helt hva jeg skal si til han for at han skal forstå hva jeg mener. Vi er opptatt med skole og jobb på hverdagen, så ser nesten bare hverandre et par timer før leggetid. Savner den perosnen han var før, da var han så kjærlig og romantisk!

Anonymous poster hash: 53580...635

[AnonymBruker]

Varsellampene burde blinke under avhørene i starten. At "humoren" hans går utover deg er ikke greit. Mye her er ikke greit. Tenk om en venninne fortalte deg dette om sin type. Hva hadde du rådet henne til?

Anonymous poster hash: 07eab...7f4

[Livet er godt]

Denne mannen bør du forlate, helst med en gang.

Slike mennesker bryter deg ned, og til slutt tror du at alt er galt med deg.