Gå til innhold

Relasjonen til psykologen..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå skal jeg til psykolog etter en "sommerferiepause", bør jeg spørre hvordan han har hatt det siden sist, hva han har gjort i sommer osv?

Føler det blir så rart, siden han er behandleren min. Men litt uhøflig å ikke spørre og, hvis han spør meg?



Anonymous poster hash: e0a0e...2c1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå skal jeg til psykolog etter en "sommerferiepause", bør jeg spørre hvordan han har hatt det siden sist, hva han har gjort i sommer osv?

Føler det blir så rart, siden han er behandleren min. Men litt uhøflig å ikke spørre og, hvis han spør meg?

Anonymous poster hash: e0a0e...2c1

Spør psykologen din da vel, det er jo det han er der for.

Og hadde jeg vært psykologen din hadde jeg tenkt: denne jenta er alt for empatisk til sitt eget beste og tenker mer på andre enn seg selv.

Han er der for å jobbe med deg, så alt er lov å si og spørre om. Han setter spørsmåla dine inn i en sammenheng.

Anonymous poster hash: add5d...a4f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har regler for å ikke snakke om privatliv, så det beste er at man ikke spør :)

Ingen krise om du gjør det, men de vil gi et veldig generelt svar for å få deg på banen igjen.

Anonymous poster hash: 996eb...7a8

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da spør jeg ikke. Vet at det er litt regler på det, men var usikker på det med ferie. Vil jo ikke virke selvsentrert og uhøflig heller..



Anonymous poster hash: e0a0e...2c1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger vel ikke spørre om annet enn om han eller henne har hatt en fin ferie. Er vanlig høflighet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eller berre si: "Håper du har hatt en fin sommer". Da spør du ikke, bare viser at du bryr deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da spør jeg ikke. Vet at det er litt regler på det, men var usikker på det med ferie. Vil jo ikke virke selvsentrert og uhøflig heller.. Anonymous poster hash: e0a0e...2c1

Jeg spurte min psykolog, og han tok det helt fint. De legger jo ikke ut om privatlivet, men normal høflighet setter de pris på, som alle andre.

Anonymous poster hash: ccd5d...a52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde du gikk til psykologen for å få orden på hodet ditt. Så jeg foreslår at du spør ham/henne i stedet for KG.



Anonymous poster hash: dd7c7...e65
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg til psykolog etter en "sommerferiepause", bør jeg spørre hvordan han har hatt det siden sist, hva han har gjort i sommer osv?

Føler det blir så rart, siden han er behandleren min. Men litt uhøflig å ikke spørre og, hvis han spør meg?

Anonymous poster hash: e0a0e...2c1

Synes ikke at det er det minste rart at du spør om slikt. Det er en relasjon det er snakk om og slike spørsmål er naturlige i den sammenhengen - sosial kompetanse med andre ord. Nå er psykologer forskjellige med tanke på teoretisk bakgrunn, men de fleste vil ikke ha problemer med å snakke om hverdagslige ting. Dersom en pasienten/klient ønsker å vite mer om psykologen så kan man jo stille seg spørsmålet om hvorfor behovet er der. Den fremragende psykoanalytikeren Irvin Yalom skriver følgende i boken "Terapiens gave":

"Hvis pasientene ønsker å vite om jeg er gift, har barn, likte den og den filmen, har lest en bestemt bok eller følte meg beklemt da vi møttes på en sosial tilstelning, er jeg alltid ærlig overfor dem. Hvorfor ikke? Hva er problemet? Hvordan kan man ha et ekte møte med et annet menneske hvis man er helt ugjennomsiktig?".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke at det er det minste rart at du spør om slikt. Det er en relasjon det er snakk om og slike spørsmål er naturlige i den sammenhengen - sosial kompetanse med andre ord. Nå er psykologer forskjellige med tanke på teoretisk bakgrunn, men de fleste vil ikke ha problemer med å snakke om hverdagslige ting. Dersom en pasienten/klient ønsker å vite mer om psykologen så kan man jo stille seg spørsmålet om hvorfor behovet er der. Den fremragende psykoanalytikeren Irvin Yalom skriver følgende i boken "Terapiens gave":

"Hvis pasientene ønsker å vite om jeg er gift, har barn, likte den og den filmen, har lest en bestemt bok eller følte meg beklemt da vi møttes på en sosial tilstelning, er jeg alltid ærlig overfor dem. Hvorfor ikke? Hva er problemet? Hvordan kan man ha et ekte møte med et annet menneske hvis man er helt ugjennomsiktig?".

Jeg er ikke TS.

Dette var et supert svar!

Anonymous poster hash: add5d...a4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...