klarer ikke å ha sex med min kone

[Gjest krokodillen]

Så hvor var det med å prøve å få ekteskapet til å fungere, sa du? Å holde ut er ikke å prøve. Å stikke av og si at man da har prøvd, er direkte feigt og idiotisk.

Og her har jeg ikke sagt noe om kvinnens rolle. Derimot er det en selvfølge at når en av partene ikke engang gidder å prøve, da skal det godt gjøres å redde forholdet.

Anonymous poster hash: 1f494...4d0

hva vet du om at han ikke har prøvd? de aller fleste prøver før de ikke gidder mer. og det finnes grenser for hvor lenge man orker å prøve uten drahjelp fra den andre. da kommer det til et punkt der man bare eksisterer passivt i forholdet.

TS: ta ut seperasjon. forholdet er dødt.

[Gjest Snuppi]

Hva vil du Ts??

Ønsker du å redde ekteskapet eller gå videre?

Bestem deg nå i løpet av høsten!

Det må være fryktelig slitsomt for dere begge når situasjonen er slik som den er!

[AnonymBruker]

Dersom du er forelska i to personer på en gang, velg den andre. For hvis du virkelig elsket den første, så ville du ikke ha falt for den andre.

Du skal ikke la noen ta dine valg for deg. Tenk på hva du vil? Det er mange her som sier at du skal tenke på barna dine, og ja selvfølgelig til en viss grad! Men hva er vel en forelder dersom de ikke er lykkelige, og når det er snakk om et forhold så syns jeg ikke det er det verste. Barn eller ikke barn, ikke la din lykke gå til waste fordi du tenker på dine barn, de er lykkelige når du er lykkelig, de kommer til å forstå. Kanskje ikke med en gang, spørs jo hvor gamle de er og om du kan snakke med de om det! Uansett så trenger du jo ikke ta avstand fra barna dine selv om du tar avstand fra kona di!

Anonymous poster hash: 9daf7...c34

[AnonymBruker]

hva vet du om at han ikke har prøvd? de aller fleste prøver før de ikke gidder mer. og det finnes grenser for hvor lenge man orker å prøve uten drahjelp fra den andre. da kommer det til et punkt der man bare eksisterer passivt i forholdet.

TS: ta ut seperasjon. forholdet er dødt.

Jeg er litt enig her. Han sier at han for over ett år siden ville ta ut skillmisse, men ble fordi hu ville ikke og at de i etterkant har prøvd å være intime sammen tyder på at han har prøvd da. Seperasjon er nok ikke dumt. Kanskje du føler noe annet etter en tid alene.

Anonymous poster hash: 9daf7...c34

[Gjest krokodillen]

Dersom du er forelska i to personer på en gang, velg den andre. For hvis du virkelig elsket den første, så ville du ikke ha falt for den andre. Du skal ikke la noen ta dine valg for deg. Tenk på hva du vil? Det er mange her som sier at du skal tenke på barna dine, og ja selvfølgelig til en viss grad! Men hva er vel en forelder dersom de ikke er lykkelige, og når det er snakk om et forhold så syns jeg ikke det er det verste. Barn eller ikke barn, ikke la din lykke gå til waste fordi du tenker på dine barn, de er lykkelige når du er lykkelig, de kommer til å forstå. Kanskje ikke med en gang, spørs jo hvor gamle de er og om du kan snakke med de om det! Uansett så trenger du jo ikke ta avstand fra barna dine selv om du tar avstand fra kona di! Anonymous poster hash: 9daf7...c34

Tulletesagt.det er faktisk mulig å elske noen å være forelska i en nummer to. Å elske er ikke nødvendigvis forbeholdt en person.

[AnonymBruker]

Tulletesagt.det er faktisk mulig å elske noen å være forelska i en nummer to. Å elske er ikke nødvendigvis forbeholdt en person.

I dette tilfellet her, så føler jeg ikke at det er feil. Hvis han virkelig hadde elsket henne så hadde han aldri såret henne ved å være utro i første omgang. For når man virkelig, VIRKELIG elsker noen så mener jeg at de setter sine egoistiske sider til siden, og det ble ikke gjort i dette tilfellet da han har hatt seg med ei annen.

Greit, det er mange som sier at de gjør det pga. spenningen, men igjen her så har han jo fortalt henne om det. Så hvorfor skulle han vært utro hvis han virkelig hadde elsket henne og det var hun han ville tilbringe resten av livet med?? Han har jo ønsket å ta ut skillsmisse, det må jo si noe. Jeg sier ikke at han ikke elsker henne, men jeg tror ikke han elsker henne nok. Ellers ville han aldri ha gjort det.

Anonymous poster hash: 9daf7...c34

[Gjest BettyBoop]

hei

mann 35 gift lenge med 2 barn. Ekteskapet har vært dårlig lenge men hadde "slått meg med ro med dette.

Møtte en annen dame, vi ble forelsket eller ganske betatt i hverandre da. For ett år siden sa jeg til min kone at jeg ønsket å skille meg. Hun ville ikke. Fortalte henne om den andre damen også, hun ville fortsatt ikke.

Min kone og jeg har vel hatt lite intimitet de siste årene. Har prøvd å snakke med henne om dette flere ganger. Jeg var utro en gang med hun ny damen - fortalte min kone om dette. Kona vil fortsatt få dette til å fungere jeg også da. Etter episoden med hun andre damen ble min kona annerledes. Plutselig ville hun være intim. Litt flaut, men jeg fikser ikke dette. Jeg klarer ikke å komme å det blir vanskelig. Vet ikke hvorfor jeg ikke får det til, aldri vært noe problem før.Hun forventer det, får det bare ikke til....

Trenger ikke fordømmelser ift mine valg, setter pris på råd

mvh flau ts

Anonymous poster hash: 5c98a...82e

hun kan jo ikke tvinge deg til å bli i ekteskapet om du ikke vil.

[Gjest BettyBoop]

Så hvor var det med å prøve å få ekteskapet til å fungere, sa du? Å holde ut er ikke å prøve. Å stikke av og si at man da har prøvd, er direkte feigt og idiotisk.

Og her har jeg ikke sagt noe om kvinnens rolle. Derimot er det en selvfølge at når en av partene ikke engang gidder å prøve, da skal det godt gjøres å redde forholdet.

Anonymous poster hash: 1f494...4d0

men skjønner ikke du at han kommer seg ikke ut for hun nekter å slippe han fri. Det er jo tydelig at han ikke elsker henne mer og vil komme videre i livet sitt. Endret 27. august 2014 av BettyBoop

[Gjest krokodillen]

I dette tilfellet her, så føler jeg ikke at det er feil. Hvis han virkelig hadde elsket henne så hadde han aldri såret henne ved å være utro i første omgang. For når man virkelig, VIRKELIG elsker noen så mener jeg at de setter sine egoistiske sider til siden, og det ble ikke gjort i dette tilfellet da han har hatt seg med ei annen. Greit, det er mange som sier at de gjør det pga. spenningen, men igjen her så har han jo fortalt henne om det. Så hvorfor skulle han vært utro hvis han virkelig hadde elsket henne og det var hun han ville tilbringe resten av livet med?? Han har jo ønsket å ta ut skillsmisse, det må jo si noe. Jeg sier ikke at han ikke elsker henne, men jeg tror ikke han elsker henne nok. Ellers ville han aldri ha gjort det. Anonymous poster hash: 9daf7...c34

Man går aldri igjennom livet uten å såre noen, det er naivt å tro. Vi er bare mennesker og blir ikke automatisk feilfrie fordi man elsker noen.

Tror du ikke han har vært såra over å bli behandlet som luft? Man kan elske en person så høyt man vil men det betyr ikke at forholdet er liv laga eller at man aldri driter på draget.

[AnonymBruker]

Hvis dere har små barn sammen så forstår jeg godt at hun prøver å redde ekteskapet. Tenk på barna dine ikke bare deg selv og din kåtskap

Anonymous poster hash: fd540...da9

Så det er mye forlangt å få litt intimitet iblandt? Alle mennesker har behov for det (de fleste ihvertfall).

Hadde aldri klart å vært i et sexløst og intimløst ekteskap, skjønner ikke at TS gidder heller. At det kommer først nå virker veldig påtvunget fra hennes side, ikke gøy å ha sex med noen fordi de føler de MÅ...

Anonymous poster hash: fdfea...cea

[Gjest alegria]

Hei TS, jeg synes du burde forlate kona de om du føler for det. Alle her som prater om å tenke på barna...? Ja vet du hva, ingen barn har godt av å bo med to foreldre som ikke er sammen av kjærlighet lenger... Man kan ikke leve ulykkelig i et ekteskap kun pga unger. Er selv skilsmissebarn, og jeg tok det ikke tungt. Barn reagerer forskjellig på skilsmisse, og uansett reaksjon kan man ikke leve ulykkelig på en løgn i fare for at barna skal ta det tungt. Mener nå jeg.

[Gjest alegria]

Vær litt ok med TS da.

Det er ikke greit å være mann heller, han føler antagelig en enorm forpliktelse ovenfor sin kone og sine barn, og er handlingslammet på hvordan han skal løse dette. Vi får antagelig ikke vite hele historien her heller. Ikke angrip utroskap og vingling, TS har det ikke godt og ber om råd. Da gir vi han råd.

Jeg foreslår at du ringer Mannstelefonen og prater med proffe TS.

Anonymous poster hash: eda20...20a

Enig!!

[Gjest BettyBoop]

Hei TS, jeg synes du burde forlate kona de om du føler for det. Alle her som prater om å tenke på barna...? Ja vet du hva, ingen barn har godt av å bo med to foreldre som ikke er sammen av kjærlighet lenger... Man kan ikke leve ulykkelig i et ekteskap kun pga unger. Er selv skilsmissebarn, og jeg tok det ikke tungt. Barn reagerer forskjellig på skilsmisse, og uansett reaksjon kan man ikke leve ulykkelig på en løgn i fare for at barna skal ta det tungt. Mener nå jeg.

Enig. Hadde jeg blitt skillsmissebarn i coksen alder med forklaringen at ekteskapet var dårlig men at de kun holdt sammen for min skyld. Så hadde jeg fått veldig skyldfølelse tror jeg

[AnonymBruker]

Gir kvinner andre råd til menn enn til sine egne lurer jeg på...

Jeg er kvinne og var ca i din situasjon. Sa jeg ville ut av forholdet, det var dødt, men han ville ikke. Etter en stund møtte jeg en annen. Fortalte om det etterhvert, han ville fortsatt ikke at vi skulle skille lag. Jeg prøvde en stund men klarte ikke avslutte med den nye mannen og var åpen om dette. Tryglet og ba min mann om en skilsmisse. Nå lurer sikkert noen på hvorfor jeg ikke bare dro med en gang, hvorfor jeg ventet på hans samtykke.... Vel, jeg håpet han kunne innse at forholdet ikke var liv laga, og ikke ville lage det helvete han lovte meg hvis jeg dro. Jeg tenkte hele tiden at hvis jeg ga det litt mer tid så ville han forstå det selv. Den gang ei. Han sa at jeg kunne fortsette å treffe den nye men nåde meg hvis jeg dro fra han. Vi hadde et barn sammen og jeg var redd for nettopp dette "helvete" som skulle komme. I tillegg gjorde han som din kone, forventet plutselig at vi skulle ha sex, kjøpte sexleketøy og sexy undertøy til meg. Det var pinlig og fullstendig uaktuelt.

Ingen, hverken mann eller kvinne skal dømmes for å forelske seg i en annen. Det kan skje den beste. Det virker ikke som om du føler noe for din kone. Da skal man ikke tvinge seg selv til å leve et halvt liv. Du fortjener å være lykkelig du også.

Jeg er gift med "den andre" på tredje året:) veldig lykkelig nå altså.

Anonymous poster hash: 5c098...781

[Gjest ~tulipan~]

Hei TS, jeg synes du burde forlate kona de om du føler for det. Alle her som prater om å tenke på barna...? Ja vet du hva, ingen barn har godt av å bo med to foreldre som ikke er sammen av kjærlighet lenger... Man kan ikke leve ulykkelig i et ekteskap kun pga unger. Er selv skilsmissebarn, og jeg tok det ikke tungt. Barn reagerer forskjellig på skilsmisse, og uansett reaksjon kan man ikke leve ulykkelig på en løgn i fare for at barna skal ta det tungt. Mener nå jeg.

Helt enig.

Er også ganske sikker på at dette ikke er første tråden du har om dette problemet ts, og det virker fortsatt som du står på stedet hvil. Dersom det virkelig er så ille i ekteskapet som du beskriver så håper jeg du klarer å bryte ut, for alles skyld. Det er helt uholdbart å leve slik i lengden, det vil bare ikke fungere, for noen av dere.