Stemor når man er 20 år

[Gjest Mythic]

 

Jeg føler for å svare deg krasst, men du har jo helt rett. 

Anonymous poster hash: 5e7c6...b86

 

 

Hvis det kan hjelpe deg å få ut litt frustrasjon, så bare vær krass med meg, jeg tåler det Kjære deg, dere har bare vært sammen i 6 måneder, du fikk ikke vite om barnet før nå, og du føler deg ikke klar for dette. Hør på en gammel dame som har en del livserfaring, og ikke ta noen store avgjørelser om å flytte sammen på en god stund enda. Da kan du bli kjent med barnet, og se hvordan forholdet utvikler seg, før dere eventuelt flytter sammen.

 

Jeg synes det er et par røde flagg her. Han har ikke fortalt deg at han har et barn før etter 6 måneder (hvordan man klarer å holde det skjult hvis man har samvær, skjønner jeg ikke) og han vil ikke at du skal treffe barnet før dere flytter sammen (wtf). 

[Gjest O.G.]

Han nevner ikke barnet en eneste gang i løpet av 6måneder? Nei, dette burde du løpe fra!

Hva mer kommer han til å unngå å fortelle deg om, fordi du kanskje ikke liker det.

Her lukter det problemer lang vei!

Flytt ihvertfall ikke inn med han nå, og det er alt for tidlig å bringe barnet inn i et forhold som ikke har vart lenger!

Anonymous poster hash: 83b74...de4

 

Nemlig.

[AnonymBruker]

Nemlig.

 

Ok.

Anonymous poster hash: 450f0...f55

[nyher]

Du skrev at han har barnet hver helg og ferier. Er dere aldri sammen i helgene siden det kom som et sjokk at han har et barn?

[Arabella]

Hvis det kan hjelpe deg å få ut litt frustrasjon, så bare vær krass med meg, jeg tåler det Kjære deg, dere har bare vært sammen i 6 måneder, du fikk ikke vite om barnet før nå, og du føler deg ikke klar for dette. Hør på en gammel dame som har en del livserfaring, og ikke ta noen store avgjørelser om å flytte sammen på en god stund enda. Da kan du bli kjent med barnet, og se hvordan forholdet utvikler seg, før dere eventuelt flytter sammen.

 

Jeg synes det er et par røde flagg her. Han har ikke fortalt deg at han har et barn før etter 6 måneder (hvordan man klarer å holde det skjult hvis man har samvær, skjønner jeg ikke) og han vil ikke at du skal treffe barnet før dere flytter sammen (wtf). 

 

Nå er det ikke TS du svarer.

[Gjest Mythic]

Nå er det ikke TS du svarer.

 

Ok, men budskapet er til henne, da

[Gjest Vena Cava]

Er vel at han prøver å teste grensene dine for å se om hva kan kan komme unna med. Du kan bare regne med at dette barnet er bare toppen på kransekaka om hva han holder skjult.

Sier ikke at det rettferdiggjør noen ting, men det kan ho faktisk hende han løy fordi han var redd for reaksjonen hennes.

[Gjest O.G.]

Sier ikke at det rettferdiggjør noen ting, men det kan ho faktisk hende han løy fordi han var redd for reaksjonen hennes.

 

Reaksjon på nyheten om at man har barn 6 måneder inn i forholdet eller reaksjon på nyheten om barn 6 uker inn i forholdet.....

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke denne situasjonen er så rar i det hele tatt jeg. Og ut i fra det lille du forteller så synes jeg folk her inne er ganske så krasse. Jeg har venner som har vært i samme situasjon som deg og som alt har gått bra for, hun ene er sammen med gamlekjæresten på sjuende året nå.

Kan gi noen råd ut i fra hva jeg synes, men likevel så tror jeg magefølelsen deres er det riktige svaret.

 

Jeg ville:

Ventet til neste år med å flytte sammen, om dere virkelig er ment for hverandre så er dere fortsatt det om et år også. 

Beholdt tittelen "kjæresten til pappa" en god stund, det er mye lettere å forholde seg til for alle parter. 

Snakket med kjæresten og gitt utrykk for at åpen kommunikasjon er det som får forhold til å fungere, og det å ta ting litt "chill" er kanskje en god ide, "don't worry, be happy". Fremtida kommer fort nok om vi ikke skal gå rundt å bekymre oss eller tenke ti år frem i tid når vi ikke må. 

 

Ønsker dere all lykke!

Anonymous poster hash: c0115...a9c

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke denne situasjonen er så rar i det hele tatt jeg. Og ut i fra det lille du forteller så synes jeg folk her inne er ganske så krasse. Jeg har venner som har vært i samme situasjon som deg og som alt har gått bra for, hun ene er sammen med gamlekjæresten på sjuende året nå. ;)Kan gi noen råd ut i fra hva jeg synes, men likevel så tror jeg magefølelsen deres er det riktige svaret. Jeg ville:Ventet til neste år med å flytte sammen, om dere virkelig er ment for hverandre så er dere fortsatt det om et år også. Beholdt tittelen "kjæresten til pappa" en god stund, det er mye lettere å forholde seg til for alle parter. Snakket med kjæresten og gitt utrykk for at åpen kommunikasjon er det som får forhold til å fungere, og det å ta ting litt "chill" er kanskje en god ide, "don't worry, be happy". Fremtida kommer fort nok om vi ikke skal gå rundt å bekymre oss eller tenke ti år frem i tid når vi ikke må.  Ønsker dere all lykke! Anonymous poster hash: c0115...a9c

Hele situasjonen er jo ekkel! Han var sammen med henne første gang da hun var en unge og han myndig og nå i andre runde ønsker han å gå altfor fort frem både med samboerskap og det å introdusere barnet sitt for TS.

Det virker ikke som om han er rett skrudd sammen på noe vis..

Anonymous poster hash: a53aa...8b7

[sjøhest]

Ikke flytt sammen.. Vær så snill.

[Gjest Vena Cava]

Et lite tips...er du usikker, så dropp det. Jo før jo bedre.

Hilsen stemor.

[AnonymBruker]

Kan jo ikke ha hatt en så trygg oppvekst fra før av du, siden foreldrene dine lar deg være sammen med en 18 åring når du bare er 13 år.

Anonymous poster hash: 9f7b5...2b3

[AnonymBruker]

Kan jo ikke ha hatt en så trygg oppvekst fra før av du, siden foreldrene dine lar deg være sammen med en 18 åring når du bare er 13 år.

Anonymous poster hash: 9f7b5...2b3

Dette tenkte jeg og. Hvor var foreldrene dine? Håper du tar til fornuften og finner deg en bedre mann/gutt enn dette. Du fortjener bedre!

Anonymous poster hash: 081e6...97b

[AnonymBruker]

Jeg kunne gjort det, men hver helg er jo litt mye da. Men ikke flytt sammen enda, vent å se hvordan det går

Anonymous poster hash: 95c22...4a7

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal tenke deg om et par ganger før du eventuelt flytter sammen med ham.

Husk du sier han har barnet hver eneste helg og ferier.

Det betyr i klartekst at studier (for utifra din egen alder så tipper jeg du ikke er ferdig med studiene dine riktig enda?) studier og oppgaver vil bli vanskelig å gjøre i helgene. Det samme vil eksamensforberedelser og den genrelle studenttilværelsen som periodevis er mye og kontinuerlig arbeid.

 

Så bør du spørre deg selv om du vil håndtere ferier som kanskje bare blir familieferier med det som neste sommer er en aktiv 5-åring. 

Blir det plass til dere som par også i dette bildet, eller blir det Leogland og EuroDisney og Tusenfryd istedet for romantiske rusleturer i Praha eller musical i London?

 

Bruk tid. Jeg vil ikke anbefale deg å flytte sammen med denne mannen før du er ferdig med studiene dine.

Kanskje får du ikke jobb der han bor, kanskje får du det, det vet ingen av oss ennå.

Anonymous poster hash: 8f4fd...d76

[AnonymBruker]

Litt off topic, men var du 13 og han 18 da dere ble sammen?

Anonymous poster hash: 2a552...024

 

 

Vi var sammen fra jeg var 13-15 ja.

 

 

Om et mannfolk på 18 år tok seg til rette med mitt barn på 13 år så hadde jeg trolig anmeldt ham til politiet. Og med Loven på min side; det er tross alt ulovlig i hht norsk lov for voksne å ha sex med barn.

 

Har du aldri besøkt ham, TS? Dersom han har barnet hver helg og i alle ferier så har hun da et eget rom og en del klær/leker liggende omkring? Han har med viten og vilje gått inn for å skjule dette for deg, og foreslår til og med at du flytter inn før du i det hele tatt har møtt barnet. En 4-åring skjønner mye og dette vitner om en svært umoden og egoistisk mann. Alle mine varsellamper blinker, dette bør du ligge langt unna TS!

Anonymous poster hash: 75f09...851

[petterm]

...og nå i andre runde ønsker han å gå altfor fort frem både med samboerskap og det å introdusere barnet sitt for TS.

Anonymous poster hash: a53aa...8b7

Mulig jeg har oversett noe, men jeg kan ikke huske at det nødvendigvis var han som foreslo samboerskap, eller at han ønsker å flytte sammen før TS blir kjent med barnet.

Til TS: Jeg synes mange av innleggene er unødig krasse. Det er en selvfølge at du blir kjent med ungen før dere evt flytter sammen. Bruk god tid, og følg rådet om å være pappas kjæreste, ikke stemor. I og med at han bare har barnet i helgene går det sikkert bra. Når du blir kjent med ungen og etter hvert også blir kjent med barnets mor får du sikkert en formening om hvorvidt du føler at dere kan få en fin framtid sammen.

Jeg skjønner forøvrig godt at det kan ha vært vanskelig for han å fortelle om barnet. Ikke det første man ønsker å fortelle om. Jeg er enig i at han burde fortalt om det tidligere, men ikke la det være avgjørende.

Ikke bry deg om de som spør om du ikke finner noen bedre. Det er du som må føle om han er den rette. Vi vet ikke hvilke gode - eller dårlige egenskaper han har, bortsett fra at han har latt være å fortelle deg om barnet han har..

Lykke til..

[Poserose]

Jeg har en gladhistorie! Jeg er stedatter da. Min stemor var i starten av 20-årene når hun møtte pappa, da var jeg 4-5 år. Idag har de 3 egne barn og jeg ser på henne som min andre mamma Er ganske sikker på at hun elsker meg nesten like mye som sine egne barn. Det samme gjelder stefaren min, kanskje i enda større grad fordi jeg har bodd mest hos mamma. 

[AnonymBruker]

Du flytter ikke sammen med en mann. Du flytter sammen med en mann og et barn. Selv om det bare er i helgene/feriene, så er det også datterens hjem. Hvis du ikke er klar for å dele hjem med et barn, ha omsorg for et barn, så venter du til du evt. er klar. Det skylder dere jenten!

 

Synes det er merkelig at du i løpet av 6 mnd ikke merket at han hadde datteren hos seg hver helg. Jeg vet at jeg hadde vært mistenksom om kjæresten var opptatt hver helg.

Anonymous poster hash: 62d02...76e