Hva slags venn er du?

[AnonymBruker]

Men når har du tenkt å slutte å hjelpe dem? La ting gå fra tanker og hjelpesløshet til å ta aksjon, som f.eks bare legge på røret etter å si: "Det her gidder jeg ikke, du skal få hjelpe deg selv fra nu av". 

Derfor jeg har gitt de opp nå. Har ikke pratet med de på over 4 måneder. Har mine egne problemer og ta meg av. 

Anonymous poster hash: 5a975...41c

[Angry Man]

Jo, men mange er sånn at de får det ikke til. De vet ikke hva de skal gjøre, hva de skal si. Da blir det like greit at de holder seg unna en når man har det tøft. Ikke alltid sånn at de ikke bryr seg om en. 

 

Fair nok. Må dog inrømme at jeg ikke tror jeg hadde vært venn med noen som ikke skjønte hvordan de skulle hjelpe til. Katten min har den rollen, jeg forventer mere av menneske-venner.

Endret 1. august 2015 av Angry Man

[Charmander]

Ikke alle venner man kan stole på sånn er det. Selv ønsker jeg bare en kjæreste der vi kan være et team og gjøre alt for hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg er en venn som ikke blander meg og som er tilgjengelig.

Jeg kan si med en gang at jeg personlig ville oppfattet en person som TS som for nærgående og tatt avstand. Enkelte slike personer føler man seg nesten forpliktet til å ha behov for, og det er slitsomt. Det er som om de MÅ ha noen å ta vare på. Sier ikke at TS er slik, men en god del er slik.

Om en venninne takker nei til en invitasjon, spør jeg ikke hvorfor, men godtar det og driver ikke og presser på mer når hun først har sagt nei. Det er min måte å være venn på. Noen venninner jeg har/ har hatt klarer ikke å respektere et slikt nei, og skal begynne å "bry seg". Har lite sans for det.

Men, folk er jo ulike.

Anonymous poster hash: 0fb6f...316

[Blokkfløyte]

"Inside every cynical person, there is a disappointed idealist."

George Carlin

Du kan jo tenke litt på den, trådstarter;-)