Litt skuffet etter OUL.

[Schadenfreude]

Du får et barn, ikke først og fremst et kjønnsorgan. Vi har en lei tendens til å gruppere folk etter stereotyper fordi det er enklere, men faktum er at vi alle er egne personligheter uavhengig av kjønn.

Jeg hadde litt den samme opplevelsen som deg på OUL med førstemann, i tillegg til at familien ga sterkt uttrykk for at de håpet at "jenta" endelig kom. Så da det viste seg at det var en gutt, følte jeg veldig på følelsen av å skuffe familien.

Men da gutten kom, spilte ikke kjønn noe rolle. Han var og er fremdeles den fineste jeg vet om og vi storkoser oss sammen. Han elsker å hjelpe til hjemme, enten det er pappaen eller jeg han kan herme etter, og han har enn så lenge (3 år) ingen formening om hva som omverdenen forventer av gutter og jenter. Hsn er empstisk, rolig og morsom, og han er seg selv. Men vi forsøker da også så langt det lar seg gjøre å la ham velge selv og ikke presse på ham forestillinger om hva som er ment for gutter og jenter.

Nå er nummer to på vei, og til min store overraskelse ønsket jeg kanskje helst en gutt til, fordi jeg digger førstemann så mye. Og fordi jeg ikke ville gi enkelte tullete familiemedlemmer den "tilfredsstillelsen" av å få den pyntedukka de ser ut til å ønske seg. Men jente var det likevel, så da gjaldt det å minne seg selv på at de først og fremst er personer.

Altså, vi kommer til å digge lillesøster også Og det er gøy å få en av hver, sikkert like gøy som å få to av samme

[AnonymBruker]

Guttemamma er awesome!! Elsker å være mamma til gutt, og kunne ikke ønsket han var jente! Kjenner ei som har 4 gutter, og det virker knallgøy. (Jeg er sikkert preget av å kun ha vært med gutter i oppveksten, samt blitt fryst ut av 90% av jentene på barne og ungdomsskole).

Joda, kjoler og hårbånd er søtt. Men fordelen er,tror jeg, at som førstegangsmamma kjøper en mindre dill til gutt enn jente. Så hvor mye unødvendig som var i butikkene da jeg handlet til min gutt. Hårspenner, smykker, belter. Penger spart,og det er alltid kjekt

(Jada, jente er sikkert nøtaktig like gøy, men hun ville ha oppmuntrende ord om guttemamma)

Anonymous poster hash: d6a64...4e6

[Mayami]

Det er faktisk helt topp å være guttemamma! Jeg har tre gutter og de er alldeles skjønne alle tre. Tror ikke det er noen som er så glade i mammaen sin som gutta mine. Jeg er gladelig med på lego og helikopter-lek, og de er også gjerne med på baking og hagearbeid. Jeg liker tanken på at jeg kan forme morgendagens menn til å bli skikkelige og ordentlige. Så fikk jeg da en jente for et halvt år siden, og er selvfølgelig like glad for henne! Men jeg må ærlig si at jeg tenker mer med bekymring på hva hun skal gjennom enn hva guttene mine skal gjennom i livet. Sikkert fordi jeg vet hva det er å være jente, med alt det det innebærer... Uansett, jeg anbefaler helt klart å være guttemamma! Gå på guttelus.no og finn fine klær, og gled deg! :)

[Schadenfreude]

Syns forresten Lindex har mye fint gutte- og unisex-tøy til babyer, i tilfelle du vil gå og kikke litt TS.

[Schadenfreude]

Det er faktisk helt topp å være guttemamma! Jeg har tre gutter og de er alldeles skjønne alle tre. Tror ikke det er noen som er så glade i mammaen sin som gutta mine. Jeg er gladelig med på lego og helikopter-lek, og de er også gjerne med på baking og hagearbeid. Jeg liker tanken på at jeg kan forme morgendagens menn til å bli skikkelige og ordentlige. Så fikk jeg da en jente for et halvt år siden, og er selvfølgelig like glad for henne! Men jeg må ærlig si at jeg tenker mer med bekymring på hva hun skal gjennom enn hva guttene mine skal gjennom i livet. Sikkert fordi jeg vet hva det er å være jente, med alt det det innebærer... Uansett, jeg anbefaler helt klart å være guttemamma! Gå på guttelus.no og finn fine klær, og gled deg! :)

Akkurat dette med bekymring for hva som venter jenta kjenner jeg også på. Syns det virker veldig vanskelig å gi jenter god ballst til å takle skjønnhetsforventninger og generelle problemer med å få bestemme over egen kropp.

[Kassiopeia]

Selv om det tydeligvis er veldig tabu, så kan jeg også fortelle at jeg følte et lite stikk av skuffelse når jeg fikk bekreftet at jeg ventet en gutt. Magefølelsen sa at det var gutt fra testen var positiv, men jeg hadde likevel et håp om en liten jente.

Det er ingenting galt å føle slike skuffelser. Heldigvis spiller det ingen rolle hvilket kjønn man får på brystet når barnet endelig er kommet ut av magen, for de fleste, og skuffelsen man har kjent under graviditeten er glemt momentant for de aller fleste.

Nå har jeg bare erfaring med hvordan det er å være guttemamma, da vi bare har sønnen vår på 2 år. Men jeg synes uansett det er ubeskrivelig fantastisk å være guttemamma. Jeg har to menn i livet mitt som er mine livs kjærlighet, og jeg føler meg så heldig som har mannen min og guttungen vår å dele livet mitt med. Guttungen er selvsagt glad i både meg og far, men han er uten tvil en skikkelig mammagutt. Det er meg han vil kose med, klemme, musse og holde i hånden hver gang vi skal noe sted. Det er bare mamma som gjelder når han trenger trøst, enten det er fordi han har slått seg eller når han er syk. Han liker å ligge å stryke meg i håret når vi koser oss med tegnefilm. Nå er han enda liten, men så langt er han en skikkelig gutte-gutt så mannen er absolutt den flinkeste av oss til å leke med han synes jeg. Og jeg blir like stormforelsket av å se guttene mine gjøre ting sammen, spesielt siden minstemann er som snytt ut av nesen på samboer.

Den følelsen når gutten min roper på mamma fordi han så glad og stolt vil vise meg noe nytt han får til, og sender meg et stort slengkyss...det får virkelig hjertet mitt til å briste av lykke!

Og jammen meg tror jeg nok at "jentemammaer" føler nøyaktig det samme. For å være mamma har ingenting med barnets kjønn å gjøre, og kjærligheten går langt dypere enn noe så enkelt som at man er "jentemamma" eller "guttemamma". Det vil nok også du oppdage snart Ts 😊

[Millimani]

Jeg skjønner ikkke...ville du/fikk du vite kjønn på OUL?

Å bli foreldre er et privilegium. Kjønnet spiller ingen rolle

[Gjest O.G.]

Blir ikke støtt av HI, men det er helt klart at ulatralyden ødelegger like mye som den gagner.

[blomst12]

Syns det er så bra at alle svarene her er så positive og forståelsesfulle

[Gjest Haaploes]

Det er helt vanlig.j sa til og med til samboer og min familie, at om jeg får gutt, vil jeg gråte og bli deprimert. De fleste vil ikke innrømme det, men gutter er noe dritt. Løper rundt og river ned alt og roper og skriker, mens jentene er mer dannet og søte. (...)

Anonymous poster hash: 99169...eb4

Gi meg heller et guttebarn som hoier og skriker som liten enn en 15 år gammel premenstruell jente som tramper i trapper og smeller med dører og er overbevist om at INGEN I HELE VERDEN SKJØNNER HVORDAN HUN HAR DET, SPESIELT IKKE DEN TETTE MORA HENNES. Hvis vi først skal generalisere, mener jeg.

Som du ser ut fra svarene du har fått, så er du ikke alene, TS Det er lov å være skuffet et par dager, tør å kjenne på de følelsene, og så er det full fart med ny innstilling! Jeg synes det var en over her som sa det veldig fint - hun får lov til å være med å forme morgendagens menn. Du får lov til å skape en gentleman som kommer til å spre mye glede både hjemme hos dere og ute blant folk.

Gratulerer med graviditet, og masse lykke til med alt som ligger fremfor deg!

[LoveTrain]

Jeg er en skikkelig jente-jente. Elsker å pynte meg, sminke meg, jenteturer, jentekvelder, osv. Men jeg ønsker meg bare gutter. Hvis jeg er så heldig og blir gravid.. Aller helst vil jeg ha en liten hær med gutter, alle like snille og herlige som mannen min, mens jeg er dronningen;) og så skal jeg pine fremtidige svigerdøtre🙊

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var ei jente, og var egentlig fast bestemt på at det var det det var. Ferdig med det. Gikk å kikka på jenteklær og gledet meg til oul for å få det bekreftet så jeg kunne begynne handle inn. Da ultralyd damen tok den tingen på magen så var det med engang tydelig hva det var. Hun traff nemlig sånn at vi så rett på en snurrebass. Haha! Jeg syntes det var litt rart etterpå, en gutt liksom?! Jeg hadde jo bare dårlig erfaring med mannfolk (pappaen stakk i svangerskapet) jøder tok noen dager før jeg tok det innover meg og klarte å tenke at det var en han. Å når jeg endelig klarte å få bort bildet jeg hadde lagd oppi hodet mitt av ei jente gledet jeg meg så utrolig mye! Nå er sønnen min 1 år, og herregud, å glad jeg er for at det var nettopp han som kom! Han er verdens mest sjarmerende gutt (selvfølgelig ) Å jeg elsker å være "guttemamma" en skikkelig tøff kar, med masse energi og skøy! Veldig enkel å ha med å gjøre og tar det meste med et smil. Andre jeg kjenner som har jenter, har allerede diva. Mamma fortalte at jeg var skikkelig vrang og hylte voldsomt! Haha. Vet ikke om det er en jentegreie? Jg vil uansett si deg det, at du kommer til å være så glad i den lille futten din at du ikke trodde det gikk an. Du kommer til å være så stolt og så glad for at det var nettopp han du ble mamma til. Gled deg, å bli mamma kan ikke måle seg med noe, uansett om det er en gutt eller jente man er mamma til.

Anonymous poster hash: 42c5d...367

[AnonymBruker]

Gi meg heller et guttebarn som hoier og skriker som liten enn en 15 år gammel premenstruell jente som tramper i trapper og smeller med dører og er overbevist om at INGEN I HELE VERDEN SKJØNNER HVORDAN HUN HAR DET, SPESIELT IKKE DEN TETTE MORA HENNES. Hvis vi først skal generalisere, mener jeg.

Som du ser ut fra svarene du har fått, så er du ikke alene, TS Det er lov å være skuffet et par dager, tør å kjenne på de følelsene, og så er det full fart med ny innstilling! Jeg synes det var en over her som sa det veldig fint - hun får lov til å være med å forme morgendagens menn. Du får lov til å skape en gentleman som kommer til å spre mye glede både hjemme hos dere og ute blant folk.

Gratulerer med graviditet, og masse lykke til med alt som ligger fremfor deg!

Enig med deg! De små jentene jeg kjenner hyler og skriker mere enn guttene! Og det fortsetter de med godt opp i tenårene!

Anonymous poster hash: 42c5d...367

[AnonymBruker]

Som noen andre nevnte, det er jo først og fremst et barn du får, et lite menneske som du skal bli kjent med, og ikke et kjønn. Skal love deg at du vil bli kjempenysgjerrig på denne lille krabaten du får, og være verdens stolteste mamma

Når det gjelder det noen andre skrev om at gutter er noe dritt, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke kjenner ned igjen i noe av det. Jeg har verdens søteste, snilleste, morsomste og mest kosete gutt, som ikke bråker eller lager trøbbel på noen måte.

Anonymous poster hash: bbe41...20f

[AnonymBruker]

Enig med deg! De små jentene jeg kjenner hyler og skriker mere enn guttene! Og det fortsetter de med godt opp i tenårene!

Anonymous poster hash: 42c5d...367

Nå må vi slutte å generalisere i den veien også. Ta deg sammen.

Anonymous poster hash: 770e6...ad1

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig.j sa til og med til samboer og min familie, at om jeg får gutt, vil jeg gråte og bli deprimert. De fleste vil ikke innrømme det, men gutter er noe dritt. Løper rundt og river ned alt og roper og skriker, mens jentene er mer dannet og søte. Ja, jeg ser det i 90% av tilfellene hos mine barns venner, mine og samboers nieser/nevøer. Dessuten jobber jeg i butikk og får masse besøk av barn, der guttene er et helvete ifh jentene. Dere som sier noe annet, har kanskje en slik gutt selv..

Tilbake til tema.ja, det er jo lov å bli skuffet.men du får gjøre det beste ut av det.det er jo barnet uansett.du kommer nok til å elske han like mye, bare kommer til å møte flere utfordringer.

Anonymous poster hash: 99169...eb4

Flere utfordringer, altså?

For det første; hvor "dannet og søte" barn er kommer jo kanskje bittebittelitt an på andre faktorer som for eksempel oppdragelsen også, eller?

Og for det andre.. Mener du at jenter ikke er like krevende som gutter fordi de ikke bråker og river ned ting? Jenter har vel en tendens til å utagere på en annen måte en gutter som enklere rister ting av seg. Mange jenter smeller med dører, hyler og klandrer foreldre for ALT som skjer. De får PMS og hundre tusen ulike følelser som de ikke aner hvordan de skal sortere, og opplever psykisk mobbing og utfrysning der guttene gjerne slåss det ene sekundet og glemmer alt igjen det neste.

Jeg påstår ikke at dette gjelder ALLE jenter eller ALLE gutter, men ulikhetene mellom kjønnene oppleves ofte slik.

Anonymous poster hash: bf243...f54

[saltvann]

Jeg hadde det som deg
Jeg har mange jenter i min familie og ikke vært så mye med min pappa. Jeg vet jo egentlig ikke hvordan gutter fungerer så ubevisst har jeg alltid sett for meg jente når jeg i ung alder har drømt om den dagen jeg skal få barn. og man tenker jo på alle de fine klærne osv.
Da jeg fikk beskjed om gutt på UL, så ble jeg skuffet og fikk dårlig samvittighet for det. Det er jo ikke det som er viktig, bare at ungen har det bra! Men det er jo en følelse man har bært på. Men man har jo noen måneder på å venne seg til tanken på gutt
Gutten min kom og tankene var aldri tilstede om at jeg heller ville ha en jente.

Han er perfekt! Med neste er det akkurat det samme om det er gutt eller jente
Uansett kjønn, så blir det fantastisk
Så må du huske at guttene har utrolig mange fine klær også

[Lillah]

Først av alt vil jeg sende deg en god klem!

Jeg hadde det på akkurat samme måte tidligere. Jeg hadde så inderlig lyst på ei jente, og kunne ikke se for meg hvordan det var å være guttemamma. Har alltid hatt lyst på 2 barn, og da 2 jenter. Og jeg ville iallefall ha jente den første gangen, slik at jeg på en måte var "sikra" ei jente.

Så ble jeg gravid, håpet om ei lita jente i magen var fortsatt sterkt tilstede, selv om jeg hadde mine tvil, siden det kun er gutter i familien til samboeren min..

Men jeg drømte om rosa rom, rosa klær, hårpynt, prinsesser.....

Når jeg var på UL fikk jeg vite at det var en gutt jeg bar..

Nå skjemmes jeg rett og slett over hvordan jeg tenkte tidligere!

Han er rett og slett det beste som har hendt meg! Vel, det er ikke så mye råååsa.. Men å være guttemamma er helt topp!!

Dersom vi skulle få et barn til, så håper jeg faktisk på å få en gutt til (selv om selvfølgelig begge kjønn er velkommen).

Kos deg med gravidmagen din og nyyyt tiden når den lille kommer til verden, kjønnet har absolutt ingenting å si.

[AnonymBruker]

Satt med samme tanker som deg etter OUL. Etterhvert som ukene gikk så vokste det på meg og nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn å være guttemamma:)

Anonymous poster hash: c9d98...da2

[Gjest Solstråla88]

Selv om det tydeligvis er veldig tabu, så kan jeg også fortelle at jeg følte et lite stikk av skuffelse når jeg fikk bekreftet at jeg ventet en gutt. Magefølelsen sa at det var gutt fra testen var positiv, men jeg hadde likevel et håp om en liten jente.

Det er ingenting galt å føle slike skuffelser. Heldigvis spiller det ingen rolle hvilket kjønn man får på brystet når barnet endelig er kommet ut av magen, for de fleste, og skuffelsen man har kjent under graviditeten er glemt momentant for de aller fleste.

Nå har jeg bare erfaring med hvordan det er å være guttemamma, da vi bare har sønnen vår på 2 år. Men jeg synes uansett det er ubeskrivelig fantastisk å være guttemamma. Jeg har to menn i livet mitt som er mine livs kjærlighet, og jeg føler meg så heldig som har mannen min og guttungen vår å dele livet mitt med. Guttungen er selvsagt glad i både meg og far, men han er uten tvil en skikkelig mammagutt. Det er meg han vil kose med, klemme, musse og holde i hånden hver gang vi skal noe sted. Det er bare mamma som gjelder når han trenger trøst, enten det er fordi han har slått seg eller når han er syk. Han liker å ligge å stryke meg i håret når vi koser oss med tegnefilm. Nå er han enda liten, men så langt er han en skikkelig gutte-gutt så mannen er absolutt den flinkeste av oss til å leke med han synes jeg. Og jeg blir like stormforelsket av å se guttene mine gjøre ting sammen, spesielt siden minstemann er som snytt ut av nesen på samboer.

Den følelsen når gutten min roper på mamma fordi han så glad og stolt vil vise meg noe nytt han får til, og sender meg et stort slengkyss...det får virkelig hjertet mitt til å briste av lykke!

Og jammen meg tror jeg nok at "jentemammaer" føler nøyaktig det samme. For å være mamma har ingenting med barnets kjønn å gjøre, og kjærligheten går langt dypere enn noe så enkelt som at man er "jentemamma" eller "guttemamma". Det vil nok også du oppdage snart Ts 😊

Så utrolig vra skrevet! Fikk gåsehud på hele kroppen av dett flotte inlegget!