Litt skuffet etter OUL.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal få luftet disse tankene, men tenker at det kanskje hjelper å skrive dem ned.

Har igjennom graviditeten hele tiden tenkt at jeg skulle få en gutt, og at kjønn var uviktig. Har nok forsøkt å beskytte meg selv litt mot å bli skuffet, ettersom det er så mange gutter i mannens familie- så har jeg tenkt at dette sikkert også er en gutt. Innerst inne skulle jeg gjerne ønsket meg en liten jente..

Føler meg HELT grusom som i det hele tatt tenker som dette jeg ble så glad da ting så bra ut på ultralyden, men sitter allikevel nå igjen med en vond følelse. Frister nesten ikke å kjøpe inn noen klær osv, da jeg blir dratt mot disse rosa jenteklærne.

Kan noen fortelle meg hvor fantastisk det er å bli guttemamma? Jeg er helt sjokkert over egne tanker, og gremmes altså over meg selv. Håper vel på hjelp til å få positive følelser for denne gutten som tydeligvis befinner seg i magen.

Er også livredd for at hvis vi er så heldige å få enda et barn at dette også kommer til å være en gutt. Tenk om jeg aldri opplever å bli jentemamma liksom.

Håper ingen blir støtt av dette innlegget, det er ikke meningen å provosere noen, men dette er tanker jeg tydeligvis ikke klarer å styre..

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg sier det okke som: Uansett om du føles skuffelse nå, så komme de følelsene til å bli HELT borte når du sitter med barnet i armene. Du kommer til å ha et nydelig lite barn som du og din mann har skapt sammen, og du kommer ikke til å tenke et sekund at det "feil" kjønn, du kommer bare til å nyte hvor vidunderlig han er.

Anonymous poster hash: 43246...24f

[blomst12]

Ville tippe du vil få noen krasse kommentarer her. Men uansett, tenker det er en forskjell på og være skuffet over kjønnet og være skuffet over babyen. Tror mange ønsker seg et bestemt kjønn men ikke vil innrømme det. Du kommer til og elske guttebabyen din uansett fordi det er ditt barn! Jeg er selv jentemamma, men det viktigste er at jeg er mamma. Tror skuffelsen din kommer til og gå over kjapt. Det viktigste er jo at babyen din er frisk!

[Kontormus]

Hvorfor har du behov for å være jentemamma? Hos oss var jentene i klart flertall, og en gutt var et kjærkomment tilskudd. Kunne ikke tenke meg annet nå, se framover - da er det mange fordeler med guttene!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg sier det okke som: Uansett om du føles skuffelse nå, så komme de følelsene til å bli HELT borte når du sitter med barnet i armene. Du kommer til å ha et nydelig lite barn som du og din mann har skapt sammen, og du kommer ikke til å tenke et sekund at det "feil" kjønn, du kommer bare til å nyte hvor vidunderlig han er.

Anonymous poster hash: 43246...24f

Tusen takk for svar! Og dette vet jeg vel egentlig med meg selv at stemmer er bare det at jeg har hatt et jentenavn klart, og vet at det er mange inkludert meg selv som har håpet litt på jente..

Forsøker å finne et guttenavn jeg liker, og har prøvd lett litt etter fine klær til gutter på nettet. Jeg forstår bare ikke hvor disse tankene kommer fra :(

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[AnonymBruker]

Det er helt normale tanker du har der, og jeg lover deg at innen du har født, vil du ikke ha NOEN annen baby enn akkurat den du har i magen.

Anonymous poster hash: 4d9fb...798

[AnonymBruker]

Ville tippe du vil få noen krasse kommentarer her. Men uansett, tenker det er en forskjell på og være skuffet over kjønnet og være skuffet over babyen. Tror mange ønsker seg et bestemt kjønn men ikke vil innrømme det. Du kommer til og elske guttebabyen din uansett fordi det er ditt barn! Jeg er selv jentemamma, men det viktigste er at jeg er mamma. Tror skuffelsen din kommer til og gå over kjapt. Det viktigste er jo at babyen din er frisk!

Ja, og det forstår jeg også godt dersom jeg får- føler jeg fortjener noen krasse svar med disse tankene.. Er vel bare det at jeg må endre tankegangen min litt nå, og bli vandt med tanken om at dette er en gutt. Selvsagt håper jeg at barnet får de beste forutsetninger i forhold til helse osv- men etter alt så bra ut på ultralyd er jeg likevel skuffet.. Uff..!

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[AnonymBruker]

Det er helt normale tanker du har der, og jeg lover deg at innen du har født, vil du ikke ha NOEN annen baby enn akkurat den du har i magen.

Anonymous poster hash: 4d9fb...798

Takk for svar selvfølgelig har du helt rett, jeg skal forsøke å fokusere på dette.. Jeg elsker babyer og barn, både gutter og jenter! Men så vel for meg at skulle få en liten prinsesse

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[AnonymBruker]

Skjønner deg egentlig godt jeg, ønsker meg selv en gutt : ) Har vel en tanke/ et ønske om å få en storebror og en lillesøster, men blir det ikke slik så tror jeg man takler det fint på "målstreken". Å få en frisk og glad baby med drømmemannen er vel det mest fantastiske jeg kan tenke meg, alt annet er bonus.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: c026c...fc2

[ViljaH]

Jeg skjønner deg. Jeg har alltid sett for meg å få en liten jente. Nå har jeg 2 herlige gutter. Jeg koser meg veldig med dem, tar de med på baking og maling, litt mindre gravemaskiner, og ser smått lengselsfult bort på jentedelen i klesbutikken. Jeg kompenserer litt med å pynte guttene iblandt. Tror ikke jeg blir jentemamma, har akseptert det og fokuserer på at jeg har friske flotte barn. Jeg skulle ikke vært guttemamma-opplevelsen foruten altså, helst både gutte- og jentemamma.

[AnonymBruker]

Kjenner meg sååå igjen i det du skriver! Jeg håpet også på en jente, men vi får en gutt. Kjæresten min håpet på gutt, så han er jo superfornøyd... men ja... jeg tenker fremdeles litt sånn... at jeg ville ha en liten jente. Kanskje fordi man er jente selv, og lettere kan identifisere oppveksten til en jente med den man hadde selv - man har liksom mer å bidra med?

Men uansett... jeg tror jo at dette forandrer seg når man har babyen i armene. Og er det ikke litt flott å tenke at om man får en liten jente senere, så har hun en storebror der til å passe litt på. Jeg ønsket meg en storebror når jeg var liten, og misunnet bestevenninnen min som hadde to.

Og hallo! Tenk om vi hadde fått beskjed om at fosteret var sykt på ultralyden, det setter ting i perspektiv. Det viktigste er jo at guttene våre er friske. Jeg prøver å tenke litt sånn i hvert fall...

Men ja... hehe... er litt på samme sted som deg akkurat nå. Gleder meg mest til å hilse på han i september, og innse at kjønnet ikke har noe å si.

Anonymous poster hash: 5a2e7...7ca

[Gjest Magdalene]

Å være mamma til em gutt er like fantastisk som å være mamma til en jente! ❤️

Husk at det er et menneske du får, ikke et kjønn. Når han kommer, så kan du ikke tenke deg noen annen, og du vil synes at disse tankene dine er helt tullete.

Og klær... Det finnes da masse fint til gutta! Newbieserien hos kaphal f.eks.

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig.j sa til og med til samboer og min familie, at om jeg får gutt, vil jeg gråte og bli deprimert. De fleste vil ikke innrømme det, men gutter er noe dritt. Løper rundt og river ned alt og roper og skriker, mens jentene er mer dannet og søte. Ja, jeg ser det i 90% av tilfellene hos mine barns venner, mine og samboers nieser/nevøer. Dessuten jobber jeg i butikk og får masse besøk av barn, der guttene er et helvete ifh jentene. Dere som sier noe annet, har kanskje en slik gutt selv..

Tilbake til tema.ja, det er jo lov å bli skuffet.men du får gjøre det beste ut av det.det er jo barnet uansett.du kommer nok til å elske han like mye, bare kommer til å møte flere utfordringer.

Anonymous poster hash: 99169...eb4

[Kontormus]

Det er helt vanlig.j sa til og med til samboer og min familie, at om jeg får gutt, vil jeg gråte og bli deprimert. De fleste vil ikke innrømme det, men gutter er noe dritt. Løper rundt og river ned alt og roper og skriker, mens jentene er mer dannet og søte. Ja, jeg ser det i 90% av tilfellene hos mine barns venner, mine og samboers nieser/nevøer. Dessuten jobber jeg i butikk og får masse besøk av barn, der guttene er et helvete ifh jentene. Dere som sier noe annet, har kanskje en slik gutt selv..

Tilbake til tema.ja, det er jo lov å bli skuffet.men du får gjøre det beste ut av det.det er jo barnet uansett.du kommer nok til å elske han like mye, bare kommer til å møte flere utfordringer.

Anonymous poster hash: 99169...eb4

Jeg kan faktisk ikke innrømme det. Ikke alle gutter er like bråkete. Og jeg er sjeleglad for at jeg slipper alt dramaet jenter fra skolealder skaper. Med ufrysing og alt det der...

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt som du beskriver.

I familiene her er det så og si kun gutter og en jente og håpte derfor litt at vi ventet en jente. Ble veldig overrasket da det viste tydelig en gutt på oul. Har nå vendt meg til tanken og gleder meg masse til den lille kommer. Er forøvrig også veldig glad i blåfarge, så det er jo stas å få brukt det 😜

Anonymous poster hash: 1fdd2...4f5

[Tante-Sofie]

Innlegget over kan du overse. Dersom gutter er mer bråkete og rampete enn jenter, er det fordi det er forventet av dem og foreldrene derfor aksepterer det i større grad enn de ville gjort med jenter.

Det er ikke noe rart at du føler det sånn, samfunnet rundt oss forteller oss jo at båndet mellom mor og datter er noe helt annet enn båndet mellom mor og sønn. Det er ikke sant. Hvor nært du er barnet ditt, avhenger av hva du investerer i ham/henne.

Jeg er mamma til en utrolig omsorgsfull, smart, morsom, tålmodig og kul gutt. Og det er helt fantastisk.

[AnonymBruker]

Dere er jammen meg herlige altså <3 hadde aldri forventet denne responsen!

Egentlig har jeg alltid ønsket meg en gutt først også en jente etterpå.. Men så kommer liksom angsten på om jeg aldri skal få oppleve å få et jentebarn..

Igjen, tusen takk til alle, det dere sier hjelper faktisk veldig mye- og setter ting perspektiv!!

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[Kanutte]

Det er ganske så bra å være guttemamma også. Når du kommer over skuffelsen er det fint med gutter.

[AnonymBruker]

Forstår deg godt.Hadde også lyst på jente,men fikk gutt. Tankene er glemt når barnet ditt er ute. Nå ser jeg mange fordeler med å ja gutt. For å generalisere litt virker det som jenter ofte sutrer mye mer i oppveksten og generelt er mer krevende psykisk sett. Ser det på mine venninners jenter. Gutter er nok enklere på mange måter:) Du har jo mange muligheter til å fremdeles få jente:)

Anonymous poster hash: 65a94...268

[AnonymBruker]

Jeg satt med lignende følelse etter OUL, fordi jeg nok innerst inne hadde sett for meg en gutt og ikke en jente. Må innrømme at det tok meg et par dager å venne meg helt til tanken, men nå gleder jeg meg veldig til å få ei lita tulle i hus snart! For egen del synes jeg iallfall det var veldig godt å få utløst denne spenningen på OUL og kunne planlegge litt mer frem mot fødsel da ulike ting føles naturlig for jente og gutt. Jeg vet jo at når jeg sitter der med et forhåpentligvis velskapt barn kommer jeg til å være lykkelig uansett men det er kjekt å ha litt tid til å venne seg til tanken. Lykke til med svangerskapet!

Anonymous poster hash: 8dfcd...5d0