Fortelle ny arbeidsgiver om graviditeten

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være litt hard mot deg, TS, men jeg synes du er litt blåøyd.

Jeg regner med at dette er første svangerskapet ditt, ut i fra hvordan du legger det frem? Jeg kan selvsagt bare snakke ut i fra egen erfaring, men jeg var i super form da jeg var like langt på vei som deg. Jeg er også i slutten av 20-årene, og for min del sitter det også veldig, veldig langt inne å bli sykemeldt. I uke 12 fikk jeg hyperemesis. Jeg var så dårlig at jeg får helt grøssninger av å tenke på det nå. Likevel karret jeg meg på jobb hver dag. Når jeg kom hjem var jeg helt utslitt og bodde praktisk talt over doskåla. 'Heldigvis' hadde jeg min første time hos jordmor relativt tidlig, men det var et nederlag for meg å innrømme at jeg var så dårlig som jeg var. Det var til slutt mannen min som måtte fortelle henne hvordan ståa egentlig var. Jeg tror de brukte nærmere en time på å overtale meg til å sykemelde meg, for jeg nekta plent. Jeg mente jo selv at jeg takla dette bra. Jeg kom meg jo gjennom arbeidsdagene, men jeg så dessverre ikke selv at jeg brukte all energien min der og at jeg rett og slett ble dårligere av alle anstrengelsene jeg utsatte meg selv for. Jeg var 100 % sykemeldt i fem uker..

Poenget mitt er at det er veldig enkelt og argumentere slik du gjør nå så tidlig i svangerskapet, men du har aldri kontroll på hvordan ting utvikler seg. Du kan selvsagt være blant de heldige som ikke får en eneste plage, men sjansene er like store for at det etter hvert vil dukke opp ting som gjør at det er vanskelig å holde seg i 100 % arbeid. Jeg håper bare du tar hensyn til deg selv, for verken du eller barnet tjener på at du kjører deg selv ned i grøfta. Du skal ha overskuddet til å gå 30 uker til, og jeg kan love deg at det ikke alltid er så lett som man gjerne ser for seg tidlig i svangerskapet.

Lykke til med ny jobb!

Og forekomsten av ekstrem svangerskapskvalm/hyperemesis er 0,9% hos norske kvinner. Man er ikke naiv om man tenker at man slipper unna.

Mye kan skje, men de fleste arbeidsplasser er i stand til å tilrettelegge for den gravide. Det er i hvert fall min erfaring, hos oss har så og si alle gravide gått i jobb til de er sprekkferdige - og dette er i helsevesenet. Det handler mye om å få delegert oppgaver en kan klare å utføre til tross for eventuelle plager. Dette er arbeidsgivers anvsar, og noe de er tjent med å gjennomføre på en god måte.

Og som jordmoren min sa - særlig unge gravide (tenker på tjueårene) står i jobb lenge. Problemet med sykemeldinger osv., er kanskje delvis at folk blir eldre og eldre før de får barn. Kroppen er ikke engang det den var når man har rundet 30 - i hvert fall ikke når det kommer til å skulle ha barn.

Anonymous poster hash: b2c09...40a

[AnonymBruker]

Ts igjen. Jo selvfølgelig kan alt skje! Det har ikke vært rosenrøde 10 uker så langt, men jeg har likevel klart å fullføre skolen og det med gode karakterer. Så akkurat nå virker det å jobbe som en lek i forhold faktisk. Jeg er klar over at kvalmen kan bli mye verre, eller at jeg plutselig kan få bekkenløsning, eller at jeg kan få andre plager. Likevel kan jeg ikke gi opp før jeg har forsøkt i alle fall. Barnet mitt kommer først, jeg vet også at legen min ikke skriver ut sykemeldinger lett så skulle hun foreslå sykemelding så skal jeg høre på grunnene og vurdere det nøye selvsagt.

Det er første barnet, men jeg velger å satse på at dette går bra. Det virker i alle fall som et fantastisk miljø på jobben så jeg gleder meg til å begynne og til å bruke utdannelsen min

Anonymous poster hash: a380a...784

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å si hva som er rett og galt her. Forstår veldig godt at du ikke ville si noe om graviditeten, men det at de spurte tilsier jo at de (mest sannsynlig) ikke ville ansatt deg om de visste om det. Det er jo ikke gøy å komme tilbake til "drømmejobben" fra permisjon til sure miner og en sjef som ikke stoler på deg.

Og ja, de brøt loven med å spør, og det sier en del synes jeg.

Anonymous poster hash: 13c83...96a

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid mellom tidspunktet jeg takket ja til jobben og første arbeidsdag. Ikke planlagt.

Sa i fra til sjefen første arbeidsdag. Var grusomt flaut, men hva kunne hun si?

Hvordan kan man kalle det en feilansettelse?? (Med mindre det er et tidsbegrenset prosjekt med tydelig/viktig deadline). ALLE arbeidsgivere bør innse at dersom man ansetter noen i 20-30års-alderen, vil vedkommede mest sannsynlig forsvinne ut i foreldreperm minst en gang. Det inkluderer menn også! Om det skjer nå eller om 2 år er jo egentlig ikke så viktig. Nå har de jo en liste med søkere de kan plukke vikar fra.

Jeg ble superdårlig og presterte ikke en dritt de første tre månedene. Ble sykmeldt etter tre måneder, men nå har jeg vært i jobb i to år og stortrives.

Anonymous poster hash: f821c...708

[AnonymBruker]

Meg over her.

Jeg ville vært dønn ærlig og sagt at du ikke hadde ventet et slikt spørsmål på intervju, siden det strengt tatt ikke er lov å spørre om det. Og at du derfor ble så forfjamset/satt ut og siden du var såpass tidlig på vei (du kan jo slenge på hvit løgn at det er 8 uker, så blir det uansett justert på UL) at du løy om det. Og beklag gjerne!

Si at for din del har du et langtidsperspektiv på ditt ansettelsesforhold i bedriften fordi du virkelig ønsker å slå rot der, og at du derfor håper det ikke vil påvirke muligheten for fast ansettelse.

Anonymous poster hash: f821c...708

[AnonymBruker]

Og: de fleste fagforeninger anbefaler å ikke si at du er gravid, for da sparer du bedriften for dilemmaet. Da får de muligheten til å ansette uten å bli forvirret av en sånn faktor.

Anonymous poster hash: f821c...708

[AnonymBruker]

Vel, TS får håpe hun er frisk i svangerskapet for hvis ikke så vil hun ikke få noen sjanse til å bevise at hun fortjener jobben.

De kan ikke sparke henne pga plager i svangerskapet heller da.

Det er ikke tillitsbrudd å ikke si en er gravid på intervju, og spesielt ikke når intervjuer var så uprofesjonell og spurte om dette med barn osv.

Anonymous poster hash: 74840...029

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke en skit det der. TS har vært like teit som de som hyret henne og jeg spår at det kommer til å gå til helvete det her.

På en normal arbeidsplass hadde det ikke gått til helvete. Dessutten om hun hadde jobbet der 1 år eller 2 år eller er ny så har det ikke noe å si. Kostnaden er den samme.

Anonymous poster hash: 74840...029

[AnonymBruker]

Men det er jo noe kvinner velger selv, ikke noe de må.

Å til info vi kvinner velger ikke å jobba deltid. Vi utdanner oss til yrker hvor det er vanskelig å få 100% greit nok, men mange ønsker fulltid.

Anonymous poster hash: 74840...029

[AnonymBruker]

Jeg synes i grunnen ikke trådstarter har gjort noe galt. Hun må da kunne få seg en jobb og opparbeide seg rett til foreldrepenger frem til fødsel - er jo viktig det i forhold til permisjonstiden. Gravid eller ikke - hun har like stor rett til å få jobben som enhver annen, gitt at hun er tilsvarende kvalifisert. Hva er alternativet? Drive dank frem til fødsel, og deretter klare seg på minimal støtte fra staten?

Anonymous poster hash: b2c09...40a

Ts sier at hun tok en hvit løgn når spørsmålet om graviditet kom opp. Greit nok at arbeidsgiver ikke har lov til det, men hva sier det om ts og tillit at hun lyver allerede under jobbintervju?

Anonymous poster hash: dcf53...a35

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden. Arbeidsgiveren har ikke lov å spørre så det er lov å ikke svare fullstendig på intervjuet. Antar at hvit løgn er ikke en rett ut løgn. Så TS har teknisk sett ikke gjort noe feil. 10 uker er også relativt tidlig å si noe. Jeg skjønner godt at du gjorde det du gjorde.

Men vi må huske at arbeidsgiver og medarbeidere er mennesker som betyr at inntrykk har mye å si. Siden dette er et vikariat og TS håper på å få fast ansettelse etter hvert, er det viktig å gi et godt inntrykk før man forteller at man er gravid. Dette for å ha sjanse å bli vurdert etter permisjonen.

Så for å svare på spørsmålet, jeg ville har ventet til de kjente meg og jeg hadde vist at jeg er faktisk flink til gjøre jobben før jeg hadde sagt fra. Men ta hensyn til at de må få inn noen andre også. Dette forutsatt at du holder deg frisk og jobben ikke er farlig for fosteret. Selvfølgelig hvis det går dårlig med deg må du si fra før.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 03331...d15

[AnonymBruker]

Hehe. Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder å diskutere med O.G, når det er opplagt at h*n har gått inn for å lage kvalm.

For å svare ts syns jeg ikke du gjorde feil i å ikke informere om graviditeten, da arb.giver ikke har lov til å spørre om dette.

Anonymous poster hash: e7685...54b