Hvotdan vet jeg om jeg har dysmorfofobi eller bare er stygg?

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt opptatt av mitt eget utseende. Synes jeg er grusom og bruker veldig lang tid daglig på å prøve å skjule eller fikse på alt jeg er misfornøyd med, som regel uten hell.

Noen qv tingene jeg misliker ved utseendet mitt:

- Jeg er smålubben.

- Jeg er 23, men ser ut som jeg er 40 grunnet rynker, linjer og et ansikt som rett og slett ser slitent ut.

- Håret mitt er slitt og krusete. Ser alltid ut som et fuglereir på hodet uansett hvor ofte jeg klipper meg og hvor godt vare jeg tar på håret.

- Jeg er så hvit at jeg ligner et spøkelse.

- Små øyne.

- Tynne lepper.

- Stor, maskulin nese.

- Korte øyenvipper som er umulig å holde styr på.

- Lyse øyenbryn som jeg sliter med å sminke riktig.

- Stygge tær.

- Noen arr i ansiktet.

- Små pupper som har begynt å henge.

- Dvask rumpe, mage og lår til tross for at jeg trener mye styrke.

- Hårfarge som får meg til å se ut som en grå mus.

Jeg kunne skrevet mye mer, men det er like før jeg begynner å gråte nå. Jeg hater utseendet mitt så inderlig mye. Det at jeg går rundt og føler meg som et monster hele tiden ødelegger livet mitt. Jeg er deppa kanskje 95% av tiden.

Her er det jeg lurer på: når andre sier at jeg faktisk er pen, hvordan kan jeg vite om de lyver eller om jeg faktisk lider av dysmorfofobi? Voksne mennesker sier jo ikke direkte til noen at de er stygge.

Min søster mener at jeg har dette relativt alvorlige syndromet. At jeg ikke er stygg, men har vrangforestillinger når det kommer til mitt eget utseende. Hvordan finner jeg ut om det stemmer? Hver gang en mann viser interesse for meg føler jeg at jeg lurer ham. At han bare synes jeg er pen fordi jeg har en bra dag, har på et tonn med sminke, at det er lyssettingen som gjør det, osv.

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt opptatt av mitt eget utseende. Synes jeg er grusom og bruker veldig lang tid daglig på å prøve å skjule eller fikse på alt jeg er misfornøyd med, som regel uten hell.

Noen qv tingene jeg misliker ved utseendet mitt:

- Jeg er smålubben.

- Jeg er 23, men ser ut som jeg er 40 grunnet rynker, linjer og et ansikt som rett og slett ser slitent ut.

- Håret mitt er slitt og krusete. Ser alltid ut som et fuglereir på hodet uansett hvor ofte jeg klipper meg og hvor godt vare jeg tar på håret.

- Jeg er så hvit at jeg ligner et spøkelse.

- Små øyne.

- Tynne lepper.

- Stor, maskulin nese.

- Korte øyenvipper som er umulig å holde styr på.

- Lyse øyenbryn som jeg sliter med å sminke riktig.

- Stygge tær.

- Noen arr i ansiktet.

- Små pupper som har begynt å henge.

- Dvask rumpe, mage og lår til tross for at jeg trener mye styrke.

- Hårfarge som får meg til å se ut som en grå mus.

Jeg kunne skrevet mye mer, men det er like før jeg begynner å gråte nå. Jeg hater utseendet mitt så inderlig mye. Det at jeg går rundt og føler meg som et monster hele tiden ødelegger livet mitt. Jeg er deppa kanskje 95% av tiden.

Her er det jeg lurer på: når andre sier at jeg faktisk er pen, hvordan kan jeg vite om de lyver eller om jeg faktisk lider av dysmorfofobi? Voksne mennesker sier jo ikke direkte til noen at de er stygge.

Min søster mener at jeg har dette relativt alvorlige syndromet. At jeg ikke er stygg, men har vrangforestillinger når det kommer til mitt eget utseende. Hvordan finner jeg ut om det stemmer? Hver gang en mann viser interesse for meg føler jeg at jeg lurer ham. At han bare synes jeg er pen fordi jeg har en bra dag, har på et tonn med sminke, at det er lyssettingen som gjør det, osv.

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Post bilde av deg slik at fremmede kan fortelle hva de mener om ditt utseende

Anonymous poster hash: bd009...e7f

[Haba]

Du går selvsagt til legen!!!!

[AnonymBruker]

Post bilde av deg slik at fremmede kan fortelle hva de mener om ditt utseende

Anonymous poster hash: bd009...e7f

Ingen dum idé, men det tør jeg ikke.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

[AnonymBruker]

Du går selvsagt til legen!!!!

Legen vil jo aldri fortelle meg at jeg er stygg. Han sier bare at jeg har dårlig selvtillit som så mange andre unge kvinner. Tror ikke han skjønner hvor alvorlig det faktisk er.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

[AnonymBruker]

Prøv å gjør noe med det. Hva med å gå til en profesjonell med øyenbryna dine, sminke deg riktig, farge håret, spraytan, begynne å trene? 

Anonymous poster hash: ebdd0...660

[AnonymBruker]

Legen vil jo aldri fortelle meg at jeg er stygg. Han sier bare at jeg har dårlig selvtillit som så mange andre unge kvinner. Tror ikke han skjønner hvor alvorlig det faktisk er.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Du skrev: "Min søster mener at jeg har dette relativt alvorlige syndromet. At jeg ikke er stygg, men har vrangforestillinger når det kommer til mitt eget utseende. Hvordan finner jeg ut om det stemmer?"

 

Legen kan finne ut om du har dette syndromet og gi deg hjelp!

Anonymous poster hash: bd009...e7f

[AnonymBruker]

Legen vil jo aldri fortelle meg at jeg er stygg. Han sier bare at jeg har dårlig selvtillit som så mange andre unge kvinner. Tror ikke han skjønner hvor alvorlig det faktisk er.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Hvordan vet du hva legen vil komme til å si? Vis han det du har skrevet i denne tråden, så får han finne ut om du har den nevnte diagnosen eller ikke. Du ønsker hjelp, vel?

Anonymous poster hash: bd009...e7f

[AnonymBruker]

Legen vil jo aldri fortelle meg at jeg er stygg. Han sier bare at jeg har dårlig selvtillit som så mange andre unge kvinner. Tror ikke han skjønner hvor alvorlig det faktisk er.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Har du fortalt legen om hvor ille og alvorlig det er da?

Hvis ikke, håper jeg at du gjør det så snart som mulig

Anonymous poster hash: bd009...e7f

[AnonymBruker]

Legen vil jo aldri fortelle meg at jeg er stygg. Han sier bare at jeg har dårlig selvtillit som så mange andre unge kvinner. Tror ikke han skjønner hvor alvorlig det faktisk er.

Ts

Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Du bør heller oppsøke jevnlig en psykolog/psykiater. Da kan han/hun både vurdere om du lider av dysmorfofobi og hjelpe deg til å dempe dette negative tankesettet om deg selv. 

Anonymous poster hash: 3b209...bbc

[wintergirl]

Jeg tror søsteren din har rett! Jeg tror også du OVERfokuserer på det "negative" hos deg selv. Alle har et eller annet, men de rundt deg tenker ikke over det da de har nok med seg selv. I normale situasjoner så er ikke dette noe man bruker så mye energi på å tenke på, men i din situasjon så er det noe som konstant sitter i hodet ditt. Du trenger hjelp. Du syns du er stygg, men de rundt deg ser ikke det. Tror ikke alle juger til deg, heller ikke søsteren din. Men du kan gjøre småting som å spise sunn mat som gir en stram og flott kropp som igjen er bra for hår og hud. Håret får du stusse,farge det, kanskje antipermanent kan være noe hvis du føler det er så krusete. Spør en frisør forresten, hun/han vet bedre enn meg. Fortsett med trening, stell negler på beina også og lakk dem med en kledelig farge, finn klær som fremhever figuren din, få litt farge på kroppen. Mange fine selvbruningskremer som gir en flott gylden farge. Hvis du har så mye rynker og linjer så er det fint mulig og få gjort noe med det, men det spørs om du ikke ser litt mer linjer og rynker på deg selv enn det andre gjør. En lege som utfører fillers og botox kan svare deg ærlig der. Fikk høre selv at den linja jeg så, så ikke han og mest sannsynlig ingen andre heller. Du har nok studert deg litt for mye, fikk jeg høre. Men hvis det er er småting så kan også  fraksjonert co2 laser være bra. Dette kun hvis linjene plager deg veldig.

Endret 3. august 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt opptatt av mitt eget utseende. Synes jeg er grusom og bruker veldig lang tid daglig på å prøve å skjule eller fikse på alt jeg er misfornøyd med, som regel uten hell.

Noen qv tingene jeg misliker ved utseendet mitt:

- Jeg er smålubben.

- Jeg er 23, men ser ut som jeg er 40 grunnet rynker, linjer og et ansikt som rett og slett ser slitent ut.

- Håret mitt er slitt og krusete. Ser alltid ut som et fuglereir på hodet uansett hvor ofte jeg klipper meg og hvor godt vare jeg tar på håret.

- Jeg er så hvit at jeg ligner et spøkelse.

- Små øyne.

- Tynne lepper.

- Stor, maskulin nese.

- Korte øyenvipper som er umulig å holde styr på.

- Lyse øyenbryn som jeg sliter med å sminke riktig.

- Stygge tær.

- Noen arr i ansiktet.

- Små pupper som har begynt å henge.

- Dvask rumpe, mage og lår til tross for at jeg trener mye styrke.

- Hårfarge som får meg til å se ut som en grå mus.

Jeg kunne skrevet mye mer, men det er like før jeg begynner å gråte nå. Jeg hater utseendet mitt så inderlig mye. Det at jeg går rundt og føler meg som et monster hele tiden ødelegger livet mitt. Jeg er deppa kanskje 95% av tiden.

Her er det jeg lurer på: når andre sier at jeg faktisk er pen, hvordan kan jeg vite om de lyver eller om jeg faktisk lider av dysmorfofobi? Voksne mennesker sier jo ikke direkte til noen at de er stygge.

Min søster mener at jeg har dette relativt alvorlige syndromet. At jeg ikke er stygg, men har vrangforestillinger når det kommer til mitt eget utseende. Hvordan finner jeg ut om det stemmer? Hver gang en mann viser interesse for meg føler jeg at jeg lurer ham. At han bare synes jeg er pen fordi jeg har en bra dag, har på et tonn med sminke, at det er lyssettingen som gjør det, osv.Anonymous poster hash: 1d8b5...d55

Hei. Jeg kommer ikke til å skrive så detaljert som jeg egentlig vil fordi jeg skriver på iPad. Kjære kjære deg, vær så snill, få en henvisning til psykolog/ dps via fastlegen. Jeg har denne diagnosen og slet i flere år før jeg selv skjønte hva det var og før en psykolog tok det alvorlig. Det er ikke så mange behandlere som er gode på denne diagnosen. Men uansett har de et skjema du enkelt kan svare på som vil kunne si om du oppfyller symptomene(jeg var så uheldig at min første behandler ikke tok dette alvorlig så dermed ble jeg selv usikker på om jeg hadde diagnosen og at jeg kanskje heller bare var så stygg og ekkel. Ut i fra det du skriver tror jeg du har denne diagnosen. Men jeg er ikke kvalifisert og kjenner deg ikke godt nok! Jo før du får hjelp jo bedre. Jeg er eldre enn deg og har mistet mange mange år pga denne sykdommen. Alt for mange muligheter i forhold til utdanning og jobb, opplevelser, kontakt med familie, venner osv osv.. Hos meg ble den mer og mer alvorlig og til slutt slet jeg med store vrangforestillinger og isolerte meg fra alt. Nå sitter jeg her bl.a. med to arr i ansiktet fordi jeg fikk det for meg at jeg måtte fjerne to føflekker,og stolte på en klinikk(man er et alt for lett bytte for slike klinikker med denne diagnosen:( ) så nå har jeg operert to ganger og venter på den tredje operasjonen for å rette opp igjen så mye som mulig. Men jeg vil alltid være merket og det er ikke akkurat lett å takle med en slik diagnose, ihvertfall ikke midt i ansiktet.

Vær så snill,man du love meg at du tar kontakt med fastlegen og blir henvist videre? Det er så utrolig viktig. Og hvis jeg kan hjelpe deg til å unngå like store konsekvenser som jeg har fått av diagnosen så hadde det betydd mye for meg.

Anonymous poster hash: 69896...d02

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si meg enig med anonym bruker over, jeg syns du skal be om henvisning til psykolog. Jeg har også hatt dysmorfobi, og kjent hvor ødeleggende og begrensende det er. Jeg tenkte at de som sa at jeg ikke var stygg, sa det for å ikke være frekke, enten det var venninner eller leger. Det hjalp noe da jeg fikk  diagnosen, jeg klarte å begynne å prøve å tenke at det jeg så i speilet og på bilder kanskje ikke var det andre så. Jeg så meg selv som et monster, og hadde ei liste over feil, akkurat som du har i startinnlegget. Jeg vet at du ikke legger noe i det om jeg sier at jeg tror du er fin, jeg har jo heller aldri sett det. Men jeg håper at du får hjelp og kan se deg selv som du er og legge mindre vekt på utseende og mer på å bare leve

Anonymous poster hash: de887...51b