Er menn redde for kjæreste "stempel" ?

[AnonymBruker]

Min nåværende samboer har også opplevd det, men det var han som raskt tok iniativ til at vi skulle bli sammen og var virkelig klar for å satse på meg etter ganske så kort tid, mye fordi vi hadde så mye tilfelles og samme verdier og såklart var skikkelig forelska.

Blir jo det samme som å snakke om damer er redd for å binde seg, er nok like mye forskjeller der som hos menn tror nå jeg.

Anonymous poster hash: 2a059...f9e

[Gjest O.G.]

Er en mann tiltrekkelig intetessert går det maks en mnd. Par uker med intens kontakt har gjort susen i mine seriøse forhold og man har da glad og stolt av sin kjære erklært seg som et par. Går det over en mnd kan det umulig være nok spenning og forelskelse.

Samme tenker jeg.

[AnonymBruker]

Nei herregud. Nå må dere ikke ta helt av her

Det kan være noe så naturlig at han er voksen og vil være sikker før han hopper inn i noe. Det er jo bare sunn fornuft og ikke kaste alt man har i hendene og satse på noe usikkert. Hvor flaut er det ikke om man oppdager to måneder inn i forholdet at man ikke passet så godt i lag likevel?

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

[Gjest O.G.]

Nei herregud. Nå må dere ikke ta helt av her

Det kan være noe så naturlig at han er voksen og vil være sikker før han hopper inn i noe. Det er jo bare sunn fornuft og ikke kaste alt man har i hendene og satse på noe usikkert. Hvor flaut er det ikke om man oppdager to måneder inn i forholdet at man ikke passet så godt i lag likevel?

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

Det er jo like enkelt å kutte forbindelsen da som når man kun er såkalt ekslusive.

[AnonymBruker]

Det er jo like enkelt å kutte forbindelsen da som når man kun er såkalt ekslusive.

Ja men om man har blitt offentlige kjærester så får "alle" vite at det ble slutt. Kanskje best å se det ann før man hopper inn i forhold, så slipper hele verden å vite om det ikke funket likevel etter en kort periode.

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

[Gjest O.G.]

Ja men om man har blitt offentlige kjærester så får "alle" vite at det ble slutt. Kanskje best å se det ann før man hopper inn i forhold, så slipper hele verden å vite om det ikke funket likevel etter en kort periode.

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

Vel, er man såkalt ekslusive, dvs gjør alt det som kjærester gjør i all offentlighet, nær sagt.. Så vil det i hvertfall bli vanskelig og ekkelt å forklare relasjonen.

[AnonymBruker]

Vel, er man såkalt ekslusive, dvs gjør alt det som kjærester gjør i all offentlighet, nær sagt.. Så vil det i hvertfall bli vanskelig og ekkelt å forklare relasjonen.

Enig. Henger ikke i hop om man gjør alle kjæresten-ting men holder igjen det og kalles kjærester. Trenger man umåtelig lang tid før en tør ta det steget er man strengt talt ikke glad nok i personen. For er man det, vil man for all del ikke miste vedkommende ved å være treggggg

Anonymous poster hash: df7a2...588

[AnonymBruker]

Nei herregud. Nå må dere ikke ta helt av her

Det kan være noe så naturlig at han er voksen og vil være sikker før han hopper inn i noe. Det er jo bare sunn fornuft og ikke kaste alt man har i hendene og satse på noe usikkert. Hvor flaut er det ikke om man oppdager to måneder inn i forholdet at man ikke passet så godt i lag likevel?

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

Da slår man opp. Verre er det ikke. Herregud, så komplisert og sært folk skal gjøre det for seg. Voksne folk har guts nok til å ta "den vanskelige samtalen".

Anonymous poster hash: b6929...bb6

[AnonymBruker]

Da slår man opp. Verre er det ikke. Herregud, så komplisert og sært folk skal gjøre det for seg. Voksne folk har guts nok til å ta "den vanskelige samtalen".

Anonymous poster hash: b6929...bb6

Har ikke noe med at ingen vil være i forhold i dag. Det handler om at folk vil bruke litt tid og ikke forhaste seg inn i noe. Spesielt ikke om man har bikket 25 år.

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

[AnonymBruker]

Jeg datet en i nesten ett år som aldri turde ta steget og kalle oss kjærester. I starten tenkte jeg å bare være tålmodig, ikke presse, vise de gode sidene av meg osv, men han hadde bestandig gode grunner til at han ikke ville ta steget. For liten tid, brent barn, vil ikke slå seg til ro, redd for å bli såret osv osv.

Vel, da gadd jeg til slutt ikke mer! Han påstod han var kjempeinteressert og brukte masse tid på meg, men når han aldri kunne gi meg den bekreftelsen så stakk jeg. Jeg sa klar beskjed at jeg ikke kunne bruke livet mitt på å vente. Det er massevis av andre interessante gutter der ute som mer enn gjerne vil date meg.

Så tja; vær tålmodig, ikke mas etter et par mnd, men etter en viss tid bør du stille krav også gjøre det "slutt" (bryte kontakten) dersom han enda vingler.

Jeg kan vente lenge på en jeg er forelsket i, men til slutt sier selvrespekten STOPP. Da mister han meg, og det kan umulig ha kommet som noen bombe.

Anonymous poster hash: 8e449...9c1

[AnonymBruker]

Folk som holder på sånn er fremdeles på utkikk.

Begynner å bli heftig lei av det oppgulpet ditt av og til.

Anonymous poster hash: 19064...f27

[Gjest O.G.]

Enig. Henger ikke i hop om man gjør alle kjæresten-ting men holder igjen det og kalles kjærester. Trenger man umåtelig lang tid før en tør ta det steget er man strengt talt ikke glad nok i personen. For er man det, vil man for all del ikke miste vedkommende ved å være treggggg

Anonymous poster hash: df7a2...588

Godt poeng.

[Gjest O.G.]

Begynner å bli heftig lei av det oppgulpet ditt av og til.

Anonymous poster hash: 19064...f27

Bare vær det du.

[lillsunshine]

Nei herregud. Nå må dere ikke ta helt av her

Det kan være noe så naturlig at han er voksen og vil være sikker før han hopper inn i noe. Det er jo bare sunn fornuft og ikke kaste alt man har i hendene og satse på noe usikkert. Hvor flaut er det ikke om man oppdager to måneder inn i forholdet at man ikke passet så godt i lag likevel?

Anonymous poster hash: 6af8a...c84

Veldig enig med deg i dette!

Det er jo like enkelt å kutte forbindelsen da som når man kun er såkalt ekslusive.

Nei, det er ikke bare og bare å kutte forbindelsen, og det er ikke det samme som å være eksklusive. Det er faktisk ikke bare bare å først annonsere for venner og familier at man er sammen, forså senere bare kutte forbindelse ganske kort tid etterpå. Etter en viss alder har gjerne familiemedlemmer forvetninger og noen kan bli skuffet om det blir slutt (og om de har møtt og liker vedkommende er det jo enda mer skuffende). I tillegg til at det er et ork og muligens flaut å måtte opplyse alle eller forklare alle hva som skjedde med kjæresten. Derfor bør en kunne få tid til å bli god kjent før en forplikter seg, der man vet mer sikkert om at dette har potensiale til å vare livet ut. Selvfølgelig, det er aldri garanti, men man kan langt på vei unngå å forhaste seg inn i noe ved å bruke tid.

Når det er sagt så er eksklusivitet et godt steg på veien. Dersom vedkommende virkelig ikke var så interessert, så hadde han aldri forpliktet seg til å være eksklusiv. Man vil holde vedkommende for seg selv og har samtidig ingen problem med å kunne love den andre det samme. Godt tegn. Man ser fremover og baner veien videre om dette kan bli noe.

Endret 27. april 2015 av lillsunshine

[Gjest O.G.]

Når det er sagt så er eksklusivitet et godt steg på veien. Dersom vedkommende virkelig ikke var så interessert, så hadde han aldri forpliktet seg til å være eksklusiv. Man vil holde vedkommende for seg selv og har samtidig ingen problem med å kunne love den andre det samme. Godt tegn. Man ser fremover og baner veien videre om dette kan bli noe.

Ekslusiv seksuelt er jo bare noe man sier mens man dater andre, for å finne ut av noen bedre.

[AnonymBruker]

Veldig enig med deg i dette!

Nei, det er ikke bare og bare å kutte forbindelsen, og det er ikke det samme som å være eksklusive. Det er faktisk ikke bare bare å først annonsere for venner og familier at man er sammen, forså senere bare kutte forbindelse ganske kort tid etterpå. Etter en viss alder har gjerne familiemedlemmer forvetninger og noen kan bli skuffet om det blir slutt (og om de har møtt og liker vedkommende er det jo enda mer skuffende). I tillegg til at det er et ork og muligens flaut å måtte opplyse alle eller forklare alle hva som skjedde med kjæresten. Derfor bør en kunne få tid til å bli god kjent før en forplikter seg, der man vet mer sikkert om at dette har potensiale til å vare livet ut. Selvfølgelig, det er aldri garanti, men man kan langt på vei unngå å forhaste seg inn i noe ved å bruke tid.

Når det er sagt så er eksklusivitet et godt steg på veien. Dersom vedkommende virkelig ikke var så interessert, så hadde han aldri forpliktet seg til å være eksklusiv. Man vil holde vedkommende for seg selv og har samtidig ingen problem med å kunne love den andre det samme. Godt tegn. Man ser fremover og baner veien videre om dette kan bli noe.

Jeg syns dette er et reflektert innlegg, og det er sånn tanker som gjorde at jeg fortsatte lenge å date min, selv om han ikke ville bli sammen.

Spm er hvor lenge man skal vente? Det er ikke fasitsvar på dette, men det er noe jeg har brukt mye tid å tenke på. Da jeg datet "Mr vi blir aldri sammen" mente noen jeg var idiot som gadd date han mer enn 1-2 mnd uten å definere oss. Noen mener jeg enda ikke burde gitt opp, selv om det nærmer seg året.

Anonymous poster hash: 8e449...9c1

[AnonymBruker]

Er MENN redd for ... spør du. Og allerede her vil du få problemer. Menn er ikke en ensartet gruppe, det ser du av svarene du får her også. Ut fra det du skriver TS så synes jeg du skal la være å problematisere. Han virker som en seriøs fyr, som etter å ha hatt noen få forhold vil ta tiden til hjelp, for å være helt sikker. Helt sikker på at du er den riktige. Det betyr ikke at han er på jakt etter noen andre.

Om du presser ham eller begynner å snakke om disse tingene før han er helt sikker så kan du ødelegge mye. Om han er en fyr som ikke tar beslutninger som disse så lett, så vil det at du stiller slike spørsmål og ber om et svar gjøre at han avslutter, for han virker ikke som en fyr som hopper på det første og beste uten å tenke over konsekvensene. Og det for meg betyr at han er en å satse på. Vær tålmodig.

Anonymous poster hash: 9f047...23d

[Fame]

Ekslusiv seksuelt er jo bare noe man sier mens man dater andre, for å finne ut av noen bedre.

Du tenker ikke på at ikke alle er som deg? NOEN bruker faktisk litt tid på å lære personen å kjenne før man får inn i et forhold med den personen. Det betyr IKKE at man er på utkikk etter noen andre.

[lillsunshine]

Jeg syns dette er et reflektert innlegg, og det er sånn tanker som gjorde at jeg fortsatte lenge å date min, selv om han ikke ville bli sammen.

Spm er hvor lenge man skal vente? Det er ikke fasitsvar på dette, men det er noe jeg har brukt mye tid å tenke på. Da jeg datet "Mr vi blir aldri sammen" mente noen jeg var idiot som gadd date han mer enn 1-2 mnd uten å definere oss. Noen mener jeg enda ikke burde gitt opp, selv om det nærmer seg året.

Anonymous poster hash: 8e449...9c1

Jeg er enig. Det er vanskelig å vite hvor lenge en skal vente. Jeg tror det er lurt å prøve å lese handlingene til vedkommende. Men man må selvfølgelig sette en grense selv for hva en kan tåle. Jeg har vært gjennom det samme og dess lenger tid det tar uten at man ser noen form for progress, dess mer usikker blir en. Etter 1 år med dating hadde jeg nok også sagt at nok var nok, nå trenger jeg svar. Det burde være lang nok tid til å bli godt kjent.

[AnonymBruker]

Veldig enig med deg i dette!

Nei, det er ikke bare og bare å kutte forbindelsen, og det er ikke det samme som å være eksklusive. Det er faktisk ikke bare bare å først annonsere for venner og familier at man er sammen, forså senere bare kutte forbindelse ganske kort tid etterpå. Etter en viss alder har gjerne familiemedlemmer forvetninger og noen kan bli skuffet om det blir slutt (og om de har møtt og liker vedkommende er det jo enda mer skuffende). I tillegg til at det er et ork og muligens flaut å måtte opplyse alle eller forklare alle hva som skjedde med kjæresten. Derfor bør en kunne få tid til å bli god kjent før en forplikter seg, der man vet mer sikkert om at dette har potensiale til å vare livet ut. Selvfølgelig, det er aldri garanti, men man kan langt på vei unngå å forhaste seg inn i noe ved å bruke tid.

Når det er sagt så er eksklusivitet et godt steg på veien. Dersom vedkommende virkelig ikke var så interessert, så hadde han aldri forpliktet seg til å være eksklusiv. Man vil holde vedkommende for seg selv og har samtidig ingen problem med å kunne love den andre det samme. Godt tegn. Man ser fremover og baner veien videre om dette kan bli noe.

Ikke den du siterte men det er da fullt mulig å bli enige om å være eksklusive uten å annonsere det for "hele verden". Selv om man har definert forholdet så kan man likevel vente litt med å si fra til alt av venner og familie om man f.eks. definerte det ganske tidlig.

Så syntes jeg ikke utgangspunktet bør være "livet ut" heller. For det første fordi de færreste faktisk greier å fremskrive begivenheter så lang tid frem, for det andre fordi de fleste forandrer seg uansett om han/hun fremstår som den perfekte partneren nå. Det er mange som helt oppriktig trodde at de skulle ha hverandre livet ut for så å vokse fra hverandre.

Anonymous poster hash: 155cc...e7e