Vi er begge nede for telling,hva med barnet?

[AnonymBruker]

Vi har en datter på 2.5 år. Hun har akkurat vært syk men er på beina igjen. Nå er det vår tur....far ligger til sengs med feber,kvalme og vondt i hele kroppen...jeg har ikke feber,men vondt i hele kroppen,i halsen og hoster kraftig. Jeg har så langt vært med datter da jeg er friskeste, men vet ikke hvor lenge jeg holder.....Ingen nærmere familie i nærheten. Hva skjer hvis jeg ikke klarer å holde meg på beina?

Anonymous poster hash: 3a9b9...a76

[AnonymBruker]

Huff, føler med dere. Jeg holdt faktisk på å starte en lignende stråd selv. Jeg ligger strøken, min mann passer barna, også om nettene. Yngste er under ett år. Lurer veldig på hva andre gjør i ligenende situasjon. Stappper i seg paracet og tvinger seg til å fungere?

Jeg mener i alle fall at alle hjelpemidler er tillatt. Tv, iPad, kjeks, godteri... ha barnet lekende i senga mens du ligger rett ut... Hvis du blir verre så kan dere kanskje prøve litt på skift. Men legg terskelen lavt når det gjelder underholdning, så lenge barnet får nok mat og stell. I verste fall må dere kanskje be naboer om hjelp? Eller spørre om hun kan leke et par timer hos en venninne?

Anonymous poster hash: a8f7a...c45

[AnonymBruker]

Spiser paracet. Barnet klarer ikke seg selv, så selvfølgelig må man bare fungere til en viss grad. Men mat blir enkelt, her går det mye i rå grønnsaker som barnet knasker på, frukt, ostesmørbrød, fiskepinner ol. Ekstra med tv er lov og alt annet som vi vanligvis er strenge med blir slappere. Men det er ikke noe som heter å ligge rett ut eller å holde sengen når man får barn. Hvis man ikke må på sykehus, men da går det ann å høre med noen i bhg.

Anonymous poster hash: 0529b...12f

[AnonymBruker]

Vi hadde en lignende runde i jula og man biter vel bare tenna sammen, tar paracet og kollapser til kvelds...

Her er alt av tv, film ol da tillatt, maten er enkel og ja det forekommer litt godtebestikkelser... Og så sover/hviler vi på skift, type du har barna i to timer mens jeg hviler og så bytter vi... Når man har små barn får man desverre ikke vært ordentlig syk begge to...

Og vil tro mannen din snart er over kneika, han må iallefall kunne ta noen timer her og der...

Anonymous poster hash: c4999...e9b

[Harlekin]

Det høres jo litt som om man velger om man får være syk Det gjør man jo ikke. Jeg forstår hva dere mener, når man har barn må man tvinge seg til mye man ellers ikke ville ha gjort, men likevel? Jeg er ikke ofte syk, men blir skikkelig syk når jeg først blir det. Da må jeg krype langs gulvet, så dårlig er jeg. Da klarer jeg faktisk ikke å "ta meg sammen", reiser jeg meg, så besvimer jeg.

Men alle er kanskje ikke sånn. Har man mer å gå på, så bruker man det man har. Men er man skikkelig syk, går det vel an å høre om en i familien kan reise og hjelpe med barnet den tiden man er syk? Ev. høre med en forelder i barnehagen eller en venn?

Endret 28. mars 2015 av Harlekin

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og bor i en by uten familie eller det største nettverket.

Biter tennene sammen, sånn er det bare. Man dør ikke av å være sliten.

Anonymous poster hash: 2273d...2a4

[AnonymBruker]

Been there too... Stapper i meg paracet så jeg kommer meg fra senga til sofaen i det minste. Ny paracet før den første slutter å virke. Tv, kjeks, rosiner, alt er lov. nye/bortglemte leker tas frem og håper det går kjapt over..

Anonymous poster hash: 76ff4...29d

[Lillemini]

Man bare gjør det. Både jeg og mini hadde kraftig omgangssyke en gang mens mannen var offshore. 40 i feber på begge. Jeg sto med ungen på armen mens jeg kastet opp i do, og tørket opp hennes oppkast mens jeg nermest svakhet ned mitt eget. Kjempegøy! Må man så må man, og i det tilfellet hadde jeg ikke mye valg siden jeg ikke kjenner noen som ønsker å passe en unge med omgangssyke.

God bedring til dere alle, det er noe skikkelig dritt når man blir syke samtidig.

[Jade]

God bedring! Når man er syk kan man av og til ta seg litt sammen. Og når man endelig kan slippe taket så er det akkurat som hele sykdommen bare hagler ned på deg og du ligger strak ut. Heldigvis. Håper dere klarer å ta det litt på skift.

Andre ganger går det ikke. Husker jeg var hjemme med baby. Var inne på badet for å ta morgenstellet, og plutselig haglet omgangssyken over meg. Jeg klarte ikke å reise meg en gang. Heldigvis hadde jeg mobilen med meg (og stellematten var på gulvet) så jeg fikk ringt mannen så han fikk kommet hjem. Hadde ikke hatt sjans å ta meg av babyen selv. Heldigvis ammet jeg da, så vi skulle da ha ordnet oss på et vis noen timer ihvertfall da...

[Harlekin]

Jeg er alenemor og bor i en by uten familie eller det største nettverket.

Biter tennene sammen, sånn er det bare. Man dør ikke av å være sliten.

Anonymous poster hash: 2273d...2a4

Å være syk er vel litt mer enn bare å være sliten, da

Men jeg forstår poenget ditt!

[AnonymBruker]

Vi hadde nylig en sånn runde vi også. Sov på skift, og telte timene til barnas leggetid :-p

Anonymous poster hash: 9278c...116

[AnonymBruker]

Å være syk er vel litt mer enn bare å være sliten, da

Men jeg forstår poenget ditt!

Jo, men man kan jo tenke at enkelte foreldre lider av konstant utmattelse- og må ha det ganske ille hver dag.

På den måten blir omgangssyke fortsatt kjipt, men man vet jo at det er veldig tidsbegrenset.

De færreste er så syke at det virkelig er krise, og de færreste ligger rett ut i feberfantasier samtidig.

Anonymous poster hash: 41168...1c6

[AnonymBruker]

Dere er heldige som er to stk, bruk det for alt det er verdt ☺ jeg er alene og familie er ikke veldig behjelpelige. Har også ligget og spydd over do mens jeg skifter på babyen. Tar henne med i senga så mye jeg kan og prøver ellers å slappe av på gulvet og i sofa. Ellers er det bare å presse seg. Når jeg for eks vet at barnet mitt trenger mat da er det ikke noe alternativ å bli liggende. Jeg hadde med meg plast poser overalt da jeg kastet opp bare jeg snudde meg nesten. Var et helvete å komme meg på butikken.. driter i alt som heter støvsuging og dusjing og sånt da.

Jeg var så desperat at jeg ringte barnevernet fordi jeg var redd for at jeg var så annerledes og "død" at det kunne bli skremmende for datteren min. De var vel ikke sånn super interessert i å høre på meg men de forklarte at barnet fint taklet det i noen få dager.

Man klarer det man må og jo større mulighet man har til å ikke klare det (avlastning,samboer,venner) jo dårligere tror man selv at man er. Hehe

Anonymous poster hash: e00eb...a24

[Maximillian Cohen]

Jeg hadde for ikke lenge siden den verste sykdomsperioden jeg noen gang har opplevd, og jeg hadde da absolutt ikke klart å ta vare på et barn samme hvor mye jeg ønsket det. Glad min samboer holdt seg frisk, ellers vet jeg ikke hva vi skulle gjort.

Det aller, aller meste jeg har hatt av sykdom har vært av slik karakter at jeg nok skulle kunne klart å ta meg av en unge uten at barnevernet ville hatt interesse av forholdene til barnet, men av og til er en rett og slett så dårlig at en knapt tror en kommer til å overleve selv. Da må en få noen til å ta over.

[AnonymBruker]

Vi hadde nylig en sånn runde vi også. Sov på skift, og telte timene til barnas leggetid :-p

Anonymous poster hash: 9278c...116

Det er sånn vi har gjort det også de få gangene vi begge har vært like syke, og da har det gjerne vært snakk om omgangssyke.

Anonymous poster hash: e88c4...632