Kommer det til å gå bra med meg?

[AnonymBruker]

Jeg er ei 22 år gammel jente som sliter psykisk og har gjort det i altfor mange år. I perioder går det bra, jeg fungerer normalt, klarer å jobbe, gå på skole, er sosial og så videre. Men med jevne mellomrom får jeg en psykisk knekk og da fungerer jeg ikke i det hele tatt, jeg kommer meg ikke ut av huset, jeg blir veldig selvdestruktiv og suicidal.

Disse nedturene kommer tilsynelatende ut av det blå, og ender nesten bestandig med en innleggelse på psykiatrisk.

Nå har jeg akkurat kommet meg over en sånn "knekk", er nylig utskrevet fra et kort opphold på akkutpsyk, ting er ikke helt bra, men jeg vil si at jeg fungerer relativt bra. Men jeg har dessverre sluttet på skolen.

Jeg er bare så usikker på hvordan det skal gå med meg i framtiden, hvordan skal jeg klare å fullføre en utdanning? Kan jeg fungere i en jobb? Jeg kan jo ikke ha det sånn som det her resten av livet.

Jeg går i behandling på dps ukentlig, og jeg er veldig glad for at jeg har det tilbudet, men så er jeg livredd for at de skal gi meg opp. Jeg har vært i systemet siden jeg var 15 og i løpet av de åra har jeg jo hatt noe framgang, men likvel ikke nok. Jeg bor også nå i en annen by, en by der det er lengre køer på dps, mener å ha hørt at man helst ikke skal være i behandling der mer enn et år. Og så fyller jeg 23 snart, og da vil jeg jo ikke lengre være prioritert pasient. Hva hvis de gir meg opp?

Anonymous poster hash: 6caa6...bff

[AnonymBruker]

Det går bra skal du se:-)

Lurt å ta en ting om gangen slik at du ikke blir stresset.

Ta babysteg og sett deg delmål.

Anonymous poster hash: 623ba...dbe

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå bra. Bare ikke gi deg, for du skal klare deg!

Kanskje blir ikke livet ditt slik som du håper på, men det skal bli bra. Det er hva man gjør det til, og jeg vet det er lett for meg å si. For jeg har nemlig slitt med det samme som deg. Jeg er fortsatt ikke 100% bra, men jeg er bedre. Det har gått sakte, men selv om noe går sakte så går det fortsatt fremover. Bare ikke gi deg, det er det eneste rådet jeg har. Ikke gi deg, og ikke tenk for langt fremover i tid. Ta en dag av gangen, og når du føler at det fungerer, begynn å se to dager fremover i tid osv. Etterhvert så vil du klare å gjennomføre de tingene som tar lengre tid.

Jeg har troen på deg, og jeg har troen på at du kommer til å få til det du vil i livet, bare gi det litt tid

Anonymous poster hash: 0e5a4...165

[AnonymBruker]

Det går bra skal du se:-)

Lurt å ta en ting om gangen slik at du ikke blir stresset.

Ta babysteg og sett deg delmål.

Anonymous poster hash: 623ba...dbe

Det kommer til å gå bra. Bare ikke gi deg, for du skal klare deg!

Kanskje blir ikke livet ditt slik som du håper på, men det skal bli bra. Det er hva man gjør det til, og jeg vet det er lett for meg å si. For jeg har nemlig slitt med det samme som deg. Jeg er fortsatt ikke 100% bra, men jeg er bedre. Det har gått sakte, men selv om noe går sakte så går det fortsatt fremover. Bare ikke gi deg, det er det eneste rådet jeg har. Ikke gi deg, og ikke tenk for langt fremover i tid. Ta en dag av gangen, og når du føler at det fungerer, begynn å se to dager fremover i tid osv. Etterhvert så vil du klare å gjennomføre de tingene som tar lengre tid.

Jeg har troen på deg, og jeg har troen på at du kommer til å få til det du vil i livet, bare gi det litt tid

Anonymous poster hash: 0e5a4...165

Takk for svar! Jeg håper dere har rett. Hvor lenge har du vært i behandling?

Jeg føler at prognosene for "sånne som meg" er så dårlige. Jeg er ikke diagnostisert med ustabil personlighetsforstyrrelse, men psykologen min mener at det like gjerne kunne vært diagnosen min.

Jeg vil jo gjerne fullføre en utdanning, tenker å prøve på nytt til høsten, men er så usikker på om det kommer til å gå, hva om jeg får en ny nedtur? (Kjenner jeg meg selv rett så kommer nok det til å hende).

Jeg kan ikke fortsette sånn her..., jeg fungerer verken i jobb eller på skolen når jeg er på mitt verste. Men samtidig fungerer jeg jo ypperlig når jeg har det bra, men hvem vil vel ansette noen som må ha sykemeldinger med jevne mellomrom? Og jeg er ikke syk nok til å være ufør, og det er ikke noe jeg ønsker heller.

Anonymous poster hash: 6caa6...bff