Hva er en god handling?

[Filosof1]

Det er et VELDIG snevert syn på evolusjon.

Akkurat passe snevert til at det er korrekt. Det er individet (altså hele den biologiske organismen) som er den primære seleksjonsenheten som naturlig seleksjon virker på. Gener er viktige, men de har ingen eksistens uavhengig av individet. De må være en del av et individ for å kunne overleve.

[Filosof1]

Good one. Jeg tipper at det ikke er det eneste du har til gode å se.

Det er mye jeg har til gode å se. Julenissen, Gud og Tannfeen for å nevne noe. Gener for altruisme er nøyaktig like troverdige som disse. Siden naturlig seleksjon foregår på individnivå vil individer som er utstyrt med altruistiske gener (dvs gener som de taper på å ha), dø ut. De som har en tendens til å overleve er de individene som er utstyrt med gener som fremmer deres overlevelse.

[AnonymBruker]

Det er mye jeg har til gode å se. Julenissen, Gud og Tannfeen for å nevne noe. Gener for altruisme er nøyaktig like troverdige som disse. Siden naturlig seleksjon foregår på individnivå vil individer som er utstyrt med altruistiske gener (dvs gener som de taper på å ha), dø ut. De som har en tendens til å overleve er de individene som er utstyrt med gener som fremmer deres overlevelse.

Spørsmålet av filosofisk art som du stilte lengre opp var godt. Men alt tyder på at du tar feil i dine slutninger. Altruisme er noe som kommer arten og en gruppe som f.eks. familien spesielt til gode, og genetisk har dette vist seg å være noe som ikke forsvinner, men snarere forsterkes. Den som dyrker individualiteten alene, vil ikke klare å ivareta sin familie eller gruppe.

Anonymous poster hash: c8ad4...540

[AnonymBruker]

Men hvis vi styrer unna psykologien og går tilbake til det filosofiske, så vil jeg mene at spørsmålet om hvorfor en handling som hjelper andre anses som god og en handling som hjelper en selv anses som egoistisk er veldig interessant..!

I utgangspunktet burde vel begge moralsk anses som gode?

I det minste så fremt den siste handlinger ikke går sterkt negativt ut over noen.

Anonymous poster hash: c8ad4...540

[AnonymBruker]

Spørsmålet av filosofisk art som du stilte lengre opp var godt. Men alt tyder på at du tar feil i dine slutninger. Altruisme er noe som kommer arten og en gruppe som f.eks. familien spesielt til gode, og genetisk har dette vist seg å være noe som ikke forsvinner, men snarere forsterkes. Den som dyrker individualiteten alene, vil ikke klare å ivareta sin familie eller gruppe.

Anonymous poster hash: c8ad4...540

...og altså svekke artens og familiens samlede mulighet til å overleve og bære sine gener videre. Dette er altså på rent evolusjonspsykologiteoretisk nivå.

Anonymous poster hash: c8ad4...540

[Filosof1]

Spørsmålet av filosofisk art som du stilte lengre opp var godt. Men alt tyder på at du tar feil i dine slutninger. Altruisme er noe som kommer arten og en gruppe som f.eks. familien spesielt til gode, og genetisk har dette vist seg å være noe som ikke forsvinner, men snarere forsterkes.

Det finnes ingen art eller gruppe uavhengig av individene som utgjør arten eller gruppen. Gener som "kommer arten til gode" må derfor også nødvendigvis komme individet til gode. Og da er det ikke snakk om altruisme, men egoisme.

[Filosof1]

Men hvis vi styrer unna psykologien og går tilbake til det filosofiske, så vil jeg mene at spørsmålet om hvorfor en handling som hjelper andre anses som god og en handling som hjelper en selv anses som egoistisk er veldig interessant..!

Jeg også. Jeg har fortsatt til gode å se et godt svar på dette spørsmålet. Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal forsøke å skape et best mulig liv for deg selv, og ta valg som beriker ditt eget liv. Om en bieffekt av dette er at du også beriker andres liv (noe det gjør i de fleste tilfeller), så er det flott, men det bør ikke være hovedfokuset ditt. Du er ikke en slave for andres tilfredsstillelse.

Endret 27. februar 2014 av Filosof1

[Mann 42]

Akkurat passe snevert til at det er korrekt. Det er individet (altså hele den biologiske organismen) som er den primære seleksjonsenheten som naturlig seleksjon virker på. Gener er viktige, men de har ingen eksistens uavhengig av individet. De må være en del av et individ for å kunne overleve.

Som sagt, det er snevert, for det finnes svært mange eksempler på atferd som fører til at genene til et individ overføres til neste generasjon, uten at det gjør stort for overlevelsen til individet.

Vi har f.eks gruppeseleksjon, der selv individer som ikke engang forplanter seg, bidrar til å videreføre sine gener gjennom å øke sjansen til at avkommet til nære slektninger (som har de samme genene) overlever. Det er f.eks tilfelle hos dyrearter som har en hierarkisk flokkstruktur der bare alfa-individer faktisk forplanter seg. Marekatter er et eksempel.

Det finnes også arter som har reproduksjon som sin siste handling, og noen av dem er relativt høyt utviklede.

Ta blekksprut, f.eks. Octopi legger sine siste krefter i å pleie eggene sine og sørge for at de overlever til de klekkes. Hun renser dem for algevekster, og blåser oksygenrikt vann over dem, og beskytter dem mot opportunister som ellers ville spist eggene. Når eggene klekkes, så dør moren oftest av utmattelse.

Knelerhanner blir ofte drept av hunnen under paringen. Hun biter av ham hodet (noe som ikke forstyrrer paringen det aller minste, det ser heller ut til å intensivere den) og spiser resten etter at han har overført sin sæd til henne. Det gir henne proteiner til å lage egg. Det er vanskelig å se at hannen får noe overlevelse ut av dette. Annet enn i form av at hans gener overføres til en ny generasjon.

[Mann 42]

Det finnes ingen art eller gruppe uavhengig av individene som utgjør arten eller gruppen. Gener som "kommer arten til gode" må derfor også nødvendigvis komme individet til gode. Og da er det ikke snakk om altruisme, men egoisme.

En gruppe vil bestå selv om enkeltmedlemmer faller fra. Så det du sier her, stemmer ikke helt.

[Skvaldersjura]

Det kommer an på hva hensikten din er. Hvis du gjør det fordi andre forventer det av deg er det ingen god handling, men hvis du gjør det fordi det beriker livet ditt og du er i stand til å gi barnet en god oppvekst, så er det en god handling.

Hvorfor tror du at livsberikelse og kapasitet til og gi en god oppvekst kan defineres som en god handling?

Hva om mor hadde blitt gravid ved voldtekt? Er hennes valg at hun likevel vil bære barnet frem, en god handling? Eller etter en "one night stand"? Hvor mange barn har vel ikke spekulert på HVORFOR de ble satt til verden?

Ut fra dine utsagn ellers i denne tråden, er vel hvilken som helst rev, gris, geit eller hjort i stand til og gi sine avkom en god oppvekst? Så da eksisterer vel alturisme blandt alle livsformer skulle jeg tro?

Endret 27. februar 2014 av Skvaldersjura

[Filosof1]

det finnes svært mange eksempler på atferd som fører til at genene til et individ overføres til neste generasjon, uten at det gjør stort for overlevelsen til individet.

Faktisk finnes det ingen eksempler på gener som er imot individets egeninteresse. De individene som har en tendens til å overleve er individer som har gener som fremmer individets overlevelse. Individer med "altruistiske gener" vil dø.

Octopi legger sine siste krefter i å pleie eggene sine og sørge for at de overlever til de klekkes. Hun renser dem for algevekster, og blåser oksygenrikt vann over dem, og beskytter dem mot opportunister som ellers ville spist eggene. Når eggene klekkes, så dør moren oftest av utmattelse.

Dette er ikke altruisme. Blekkspruten har gener som programmerer den til å gjøre dette fordi foreldrene dens hadde disse genene. Med andre ord, hadde ikke blekksprutmammaen hatt disse genene så hadde den ikke engang blitt født. Siden det definitivt er i individets egeninteresse å bli født er det fullstendig galt å kalle dette et gen for altruisme.

[Filosof1]

En gruppe vil bestå selv om enkeltmedlemmer faller fra. Så det du sier her, stemmer ikke helt.

Det er feil. En gruppe er kun en samling enkeltindivider. Uten enkeltindivider, ingen gruppe. Grupper har ingen selvstendig eksistens.

[Filosof1]

Hvorfor tror du at livsberikelse kan defineres som en god handling?

Dette er selve standarden for det gode. Det som gjør livet ditt bedre er godt. Det som ødelegger livet ditt er ondt.

Hva om mor hadde blitt gravid ved voldtekt? Er hennes valg at hun likevel vil bære barnet frem, en god handling? Eller etter en "one night stand"?

Bare dersom det beriker livet hennes. Hun bør ikke bære barnet frem dersom det vil forringe livet hennes.

[Mann 42]

Det er feil. En gruppe er kun en samling enkeltindivider. Uten enkeltindivider, ingen gruppe. Grupper har ingen selvstendig eksistens.

En guppe minus ett individ er fortsatt en gruppe. En gruppe minus tre individer og med to nye rekrutter er fortsatt en gruppe, men en litt anderledes en. Grupper er temmelig plastiske sånn sett, og takler fint at det faller fra noen medlemmer. Så lenge ikke alle forsvinner, så består gruppen. Og som sådan har den en selvstendig eksistens uavhengig av det enkelte individ.

Og i genetisk forstand så vil det nesten ikke merkes at etter eller flere individer forsvinner, dersom alle medlemmer av gruppen er i slekt med hverandre. Genpoolen vil i det alt vesentlige være bevart.

[Mann 42]

Faktisk finnes det ingen eksempler på gener som er imot individets egeninteresse. De individene som har en tendens til å overleve er individer som har gener som fremmer individets overlevelse. Individer med "altruistiske gener" vil dø.

Dette er ikke altruisme. Blekkspruten har gener som programmerer den til å gjøre dette fordi foreldrene dens hadde disse genene. Med andre ord, hadde ikke blekksprutmammaen hatt disse genene så hadde den ikke engang blitt født. Siden det definitivt er i individets egeninteresse å bli født er det fullstendig galt å kalle dette et gen for altruisme.

Dette er en logisk feilslutning. Du slutter fra konklusjon til premiss, og det blir veldig galt.

Blekksprtuens handlinger springer selvsagt ut av genene dens. Den har gener som gjør at når den legger egg, så vil den opphøre å ta hensyn til sin egen selvoppholdelse, og i stedet bruke alle sine ressurser på å føde den neste generasjonen. Det er IKKE i blekksprutens beste interesse, for den dør når jobben er gjort. MEN det er i aller høyeste grad i genenes interesse, for det sikrer en ny generasjon, på bekostning av ett individ.

[Skvaldersjura]

Dette er selve standarden for det gode. Det som gjør livet ditt bedre er godt. Det som ødelegger livet ditt er ondt.

Bare dersom det beriker livet hennes. Hun bør ikke bære barnet frem dersom det vil forringe livet hennes.

Vel da har du jo besvart ditt eget filosofiske spørsmål!

Men hvorfor velger mange mødre og bære barnet frem, til tross for at livet deres blir kraftig forringet?