AnonymBruker Skrevet 7. april 2015 #21 Del Skrevet 7. april 2015 Ts her: Kattungene har ingen eier for øyeblikket. De kom fra et hjem hvor eieren mistet kontrollen på antall katter og de formerte seg ganske fritt. Kattungene er blandings rasekatter, så tror ikke det vil være et problem å få omplassert dem om de først er tamme. Avliving er ikke blitt diskutert enda nei. Kattunge nr 1 går det veldig fint med. Den har begynt å sove i fanget mitt og er veldig kosen :-) Men kattunge nr 2 ... Jeg merker godt at det har vært god hjelp i å ha mine katter der. Kattunge nr 2 er ekstremt avhening av andre katter og takler ikke å være alene. Da får den panikk og river ned det som er. Kattunge nr 2 og 1 har sprunget rundt og lekt sammen. Men kattunge nr 2 vil ikke ha noe med meg å gjøre. I tillegg er kattunge nr 2 urenslig. Den bruker ikke kattetoalettet og går på do i pledd/tepper/håndkler/kattesengen. At den er urenslig bekymrer meg mest. Kan en 5 måneder gammel kattunge lære seg å KUN gå på do i kattedoen? Og hvordan får jeg det til? :-(Anonymous poster hash: 86864...1dc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april 2015 #22 Del Skrevet 7. april 2015 Den største utfordringen er desverre at kattunger som ikke preges på mennesker i 5-7 ukers alder (altså da lærer at mennesker er venner og ikke farlige) de vil desverre ikke bli menneskekatter. Dette sitter så dypt i katten at man ikke klarer å 'omprogrammere' det i senere alder. Kattunger som aldri har hatt kontakt med mennesker før de blir så gamle som den kattungen det her er snakk om, vil kanskje kunne akseptere menneskets nærvær, men ikke bli kosekatter på samme måte som katter som preges på mennesker i den kritiske perioden av sitt liv. Min bestemor hadde plutselig et helt kattungekull inni veggen i uthuset. Da var de blitt så store at kattemor hadde forlatt de. To av kattene ble på gården, mens en tredje havnet hos naboen. Den hos naboen ble tam rimelig kjapt. Pissi hos bestemor ble aldri tam, men hun kom inn på kjøkkenet og spiste, og var hun i skikkelig godlune kunne min far, som alle dyr simpelten elsker, få klappe henne bittelitt. Hannen ble tammere, men aldri noen fangkatt. Han elsket å ligge foran vedovnen om vinteren, og likte godt å bli klappet. Men han kom aldri oppi møblene, og ble det for mye folk eller kom det folk han ikke kjente, så stakk han ut som et olja lyn. Anonymous poster hash: a4f82...0c1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå