Treåringen lyver i bhg, nå er barnevernet koblet inn!

[AnonymBruker]

Jeg er helt fortvila, i dag har jeg og mannen min vært og snakket med barnevernet, barnehagen har nemlig sendt bekymringsmelding fordi sønnen min har sagt at mannen min slår meg til jeg gråter, og at vi låser ham inne på rommet sitt.

Dette er ikke sant! Sønnen vår er en gutt med veldig livlig fantasi, og han kan si de rareste ting, det vet vi jo!

Vi ble kalt inn på hvert vårt kontor først, for å snakke med hver vår saksbehandler. Etterpå hadde vi et felles møte, der de sa at historiene våre stemte overens.

Likevel synes jeg dette er helt forferdelig, vi gjør alt for at gutten vår skal ha en fin oppvekst og så mistenker barnehagen og barneværnet at det er vold i hjemmet vårt.

Har noen vært borti lignende? Hva skjer videre? Anonymous poster hash: 6e3f7...1bf Anonymous poster hash: 6e3f7...1bf

[umwar]

Oi. Anbefaler dere å bare følge det barnevernet ønsker. Dersom dere ikke gjør noe galt, vil barnevernet finne ut av dette. Men det er viktig å følge opp alle slike saker, og for barnehagen er jo dette veldig alvorlig. Kanskje dere har eksempler der sønnen deres lyver og finner opp historier, og dette kan backes opp av venner/familie?

Husk at de vil kun det beste for deres sønn, og da må dere gjennom en del ubehagelige runder. Men som sagt, har dere ingenting å skjule har dere heller ingenting å frykte.

[Gjest bustyvel]

Hva som skjer videre er jo opp til barnevernstjenesten. Enten henlegges saken, eller så får dere tilbud om hjelp/veiledning/andre tiltak. Fæl følelse for dere kanskje, men pris dere lykkelig for at bhg tar slikt på alvor, og at barnevernet følger opp.

[AnonymBruker]

Hadde du foretrukket at når barn fortalte sånt i barnehagen så ble det ikke gjort noen ting?

Anonymous poster hash: 68edb...ca9

[AnonymBruker]

Vær glad for at barnehage og barnevernet tar jobben sin på alvor. Utrolig ubehagelig og kjipt for dere, men de er forpliktet til å undersøke saken nøye. Jeg ville vel også vært litt undrende til hvorfor en treåring kommer med slike utsagn, men det er en annen sak.

Anonymous poster hash: ef60a...83a

[AnonymBruker]

Bare vær velvillige. Tenk på at de er nødt å ta den slags på alvor - kanskje må de forstyrre ni helt normale familier der ingen har gjort noe galt, men for den tiende ungen som faktisk opplever vold i hjemmet, så kan det stå om liv og død om h*n blir tatt på alvor eller ei. Dere har ingenting å skjule, og kan derfor spille på lag med barnevernet.

Anonymous poster hash: eaf3d...326

[AnonymBruker]

Syns du skal være glad for at barnehagen og barnevernet reagerer. Hadde ingen reagert på treårings historier hadde det vært mye, mye værre! Når det er sagt, så er det ganske allment kjent at barn i 2-5årsalderen har livlig fantasi og lyver fordi de enda ikke skjønner konsekvensene av det. Dette vet både barnehage og barnevern.

Skjønner at det føles helt forferdelig og at du er redd for utfallet, men om ting er som de skal hos dere kommer nok dette til å gå så bra så

Anonymous poster hash: cce29...d36

[AnonymBruker]

Huff føler virkelig med dere om hele greia bare er oppspinn:(

Da jeg var 4-5 gjorde jeg noe lignende. Hadde en lillebror på 2 som hele tiden skyldte på meg slik att jeg fikk kjeft. F.eks. hvis han datt og slo seg og mamma spurte om det var meg(hvorfor ikke bare spørre hva som hadde skjedd?!) så svarte han ja. Endte med att jeg hatet dem alle. Tegnet masse tegninger der de var døde osv. Fant også opp historier for å straffe dem. Det ble litt styr men barnevernet forsto etterhvert hvorfor og foreldrene mine måtte gå til familievernskontoret for å få råd.

Anonymous poster hash: 1d2fa...aeb

[Gjest Gjest]

Vær glad for at barnehage og barnevernet tar jobben sin på alvor. Utrolig ubehagelig og kjipt for dere, men de er forpliktet til å undersøke saken nøye. Jeg ville vel også vært litt undrende til hvorfor en treåring kommer med slike utsagn, men det er en annen sak.

Anonymous poster hash: ef60a...83a

Pinadø. Jeg vet om et sted hvor treåringen hadde sagt at far slo mor med hammer i hodet i går, i barnehagen, heldigvis var far ute på jobb i nordsjøen igår, sånn at barnehagen forstod av seg selv at det var fantasi.

[AnonymBruker]

Hadde du foretrukket at når barn fortalte sånt i barnehagen så ble det ikke gjort noen ting?

Anonymous poster hash: 68edb...ca9

TS har da ikke sagt det heller.

TS; Jeg skjønner hvorfor det har kommet inn en bekymringsmelding, men jeg skjønner også at det føles helt forferdelig. Men du kan trøste deg med at om dere ikke gjør noe kritikkverdig, så vil det værste som skjer være at barnevernet gir gode råd:) Jeg vil derimot prøvd å funnet ut av hvorfor barnet ditt lyver om slike alvorlige ting, og tatt det derfra. Kanskje barnevernet kan hjelpe dere med det:)

Anonymous poster hash: 84229...7d4

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å prate med barnet deres om det?

Det er ikke all verdens man får ut av munnen på en 3-åring, men noe er det, og det kan kanskje skape forståelse hos barnet deres også?

Ut over det må dere samarbeide med barnevernet, og være takknemlige for at de tar det alvorlig. Ikke minst barnehagen som igjen følger opp.

Anonymous poster hash: 4d852...731

[AnonymBruker]

Har dere diskutert hvor dette kommer fra med 3åringen? Det er mange barn med livlig fantasi, men det er sjelden ting kommer så uheldig ut som dette. Er det en situasjon mellom dere han har misforstått? Er det noe han har sett på film?

Anonymous poster hash: ad0d8...e9a

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar.<br /><br />Jeg har prøvd å si til ham at jeg vet han tuller når han forteller skrønehistorier, men han hevder at det er sant. For eksempel en historie om at de hadde vært på lekeland med barnehagen, det hadde de slettes ikke for de hadde vært i skogen.<br /><br />Jeg skjønner at han har sett at jeg gråter, for det har nylig vært et dødsfall i familien. Det med å låse døra til rommet vet jeg ikke hvor kommer fra, for det går ikke an å låse den døra.<br />Jeg tror ikke han har sett noe på TV som kan ha sammenheng med det å slå eller låse noen inne, men han har blitt slått av andre barn i barnehagen så han vet jo hva det vil si. Og hvis han har prøvd å slå noen, så snakker jeg jo til ham om at det må man ikke gjøre.<br /><br />Han sier mye rart, han har blant annet fortalt i barnehagen at jeg har baby i magen (hvilket jeg ikke har) og at mormor er sinna. Moren min har ikke evnen til å bli sint, det vet jeg vel som har vokst opp med henne. Hun kan bli streng, men aldri sint. Han har også sagt til mormor at pappa slår mamma, men dette er virkelig ikke sant. Og han ser spøkelser og skumle menn. Han har en tendens til å overdrive, hvis noen sier at han ikke får lov til noe så hevder han at personen har vært "sinna" eller "slem".<br /><br />Vi får bare samarbeide med barnehagen og barnevernet så godt vi kan. Jeg bare synes det er rart at ikke barnehagen har nevnt noenting om at de frykter noe ikke er som det bør være. Men så har ikke jeg vært borti noe sånt før heller.

Anonymous poster hash: 6e3f7...1bf

[AnonymBruker]

1.storebroren sa i barnehagen at faren kaster han og han faller fra senga. Etter at bhg personalet spurte litt mer fant de ut at han har livlig fantasi

2. Begynte å slikke folk i ansiktet fordi mora og faren gjør det samme

3.lillebroren klypte og tok en stund folk på rumpa. 😳

Men det er sikkert ikke så morsomt i deres tilfellet. Da storebroren sa 1,var det ikke så morsomt for oss også.

Anonymous poster hash: f794f...94c

[AnonymBruker]

TS - er det mulig at i denne perioden der dere har mistet et familiemedlem, at det har blitt litt mindre oppmerksomhet på den lille? Bare nevner fordi slike historier er noen ganger et rop om oppmerksomhet, og iblant blir det mere av det når barnet ikke helt får oppmerksomheten de har behov for (eller er vant med).

Anonymous poster hash: ad0d8...e9a

[AnonymBruker]

Jeg bare synes det er rart at ikke barnehagen har nevnt noenting om at de frykter noe ikke er som det bør være. Men så har ikke jeg vært borti noe sånt før heller.

Anonymous poster hash: 6e3f7...1bf

Den generelle veiledningen når bhg frykter overgrep mot barn (som vitne til overgrep mot forelder defineres som), er vel at man da ikke skal forhøre seg med foreldre først. Man ønsker en så "ren" og beskyttet sak som mulig, uten at evt overgripere/voldsutøvere får mulighet til å bortforklare, pynte på historien, bearbeide barnet etc. Antagelig derfor de ikke har sagt eller spurt dere...

Jeg håper det løser seg for dere, ingen enkel situasjon dere har havnet i!

Anonymous poster hash: 0b0ac...62e

[Vera Vinge]

All medfølelse til ts - skjønner at dette ikke er morsomt. Vi vet jo ingenting om hvordan dette har blitt fortalt i bhg, men de har jo plikt til å melde om de er bekymret. Men til dere som stusser over at en 3-åring kan si noe sånt, så kan jeg bekrefte at fantasien kan løpe løpsk i den alderen. Sønnen min forteller utrolig mye rare historier om dagen, noen med og noen helt uten rot i virkeligheten. Faktisk såpass at jeg måtte nevne det for bhg i dag, fordi jeg lurer litt på hva han forteller. Han har bl.a. sagt til meg at folk gjør de rareste ting, inkl at min far slo sin samboer. Han har også sagt at jeg ikke må slå lillebroren

hans. Men han sier sånt veldig likefram, altså som noe helt vanlig. Men for et barn i den alderen er det jo veldig vanlig å slå ande barn for å få en leke f.eks, så han tenker nok ikke over at det ikke er vanlig at voksne slår.

Jeg har ikke så mange råd, ts, men jeg regner med at bv vet at fantasi er vanlig i den alderen. De skal jo se hele situasjonen, ikke basere seg kun på enkeltuttalelser fra en 3-åring.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en hendelse, hvor min far slo seg hardt og måtte på sykehuset. Mamma gjorde alt hun kunne for å stoppe blødningen. Det var mye blod. I min fantasi sa jeg til barnehagen at mamma slo pappa så hardt at han begynte å blø. Når pappa så kom og hentet meg i barnehagen med bandasje.. Vel...

Barnehagen ønsker barna godt, og er pliktet til å si fra dersom det er noe. Barn har fantasi, og heldigvis er det gjerne dette som skyldes barneverns-meldingene.

Så lenge dere samarbeider med barnevernet, finner de ut av hva som stemmer. Ingenting å bekymre seg over.

Anonymous poster hash: dad90...87a

[AnonymBruker]

Lurer på hvor mange av de som har svart her som har personlig erfaring med barnevernet?

At man samarbeider og at anklagene er grunnløse er ikke alltid nok. Det er dessverre talløse familier som har fått erfare dette.

Mine beste råd

1. ta opp alle møter med barnevernet, barnehage og andre involverte. Du vet aldri når du får behov for å

dokumentere hva som egentlig ble sagt. Last ned en app for lydopptak og la moblien ligge på bordet under møtet.

2. Kontakt en advokat, en som har erfaring med barnevernsaker. Du vet ikke om du kommer til å trenge

det, men det er nødvendig med en som kan sjekke lovligheten til det barnevernet foretar seg.

Anonymous poster hash: 004b5...e43

[AnonymBruker]

Men til dere som stusser over at en 3-åring kan si noe sånt, så kan jeg bekrefte at fantasien kan løpe løpsk i den alderen. Sønnen min forteller utrolig mye rare historier om dagen, noen med og noen helt uten rot i virkeligheten. Faktisk såpass at jeg måtte nevne det for bhg i dag, fordi jeg lurer litt på hva han forteller. Han har bl.a. sagt til meg at folk gjør de rareste ting, inkl at min far slo sin samboer. Han har også sagt at jeg ikke må slå lillebroren

hans. Men han sier sånt veldig likefram, altså som noe helt vanlig.

Det gjør min fireåring også. Han kan f.eks. si "Du vet den gangen du slo meg, mamma ....", også sitter jeg der og lurer veldig på hva i all verden han snakker om. Og akkurat dette at det er så likefram er det som gjør at jeg ikke bekymrer meg noe særlig når han sier liknende ting om andre. Etter litt samtale får vi som regel nøstet opp i hva han mener, og da skjønner jeg at det ikke eksisterer noe skille mellom å faktisk bli slått og et uhell.

Anonymous poster hash: d1cda...328