Hva faen skal jeg gjøre?!

[AnonymBruker]

Hei! Er i en litt krisesituasjon nå.. For 2 måneder siden ga jeg bort mine 2 kaniner (som jeg ikke hadde mulighet til å ha lenger) til en familie jeg følte TILLITT til. Jeg fikk også levere dem på døren, noe som opprettholdt tilliten. Har snakket med de flere ganger på telefon og mail, og de har fortalt at kaninene har hatt det godt. Men nå fikk jeg en Mail der de skriver at de skal selge de videre?? Jeg ringte jo såklart rett dit, og sa at det var helt uaktuelt. Sitter med ekstremt dårlig samvittighet nå, og er på vei for å hente begge kaninene, for en slik useriøs familie har jeg aldri vært borti. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet det er familiens ansvar nå, men jeg må bare ta de tilbake. Takler ikke og ikke vite hvor de befinner seg hos evt ny eier.

Anonymous poster hash: 8a33f...3b2

[AnonymBruker]

Hei! Er i en litt krisesituasjon nå.. For 2 måneder siden ga jeg bort mine 2 kaniner (som jeg ikke hadde mulighet til å ha lenger) til en familie jeg følte TILLITT til. Jeg fikk også levere dem på døren, noe som opprettholdt tilliten. Har snakket med de flere ganger på telefon og mail, og de har fortalt at kaninene har hatt det godt. Men nå fikk jeg en Mail der de skriver at de skal selge de videre?? Jeg ringte jo såklart rett dit, og sa at det var helt uaktuelt. Sitter med ekstremt dårlig samvittighet nå, og er på vei for å hente begge kaninene, for en slik useriøs familie har jeg aldri vært borti. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet det er familiens ansvar nå, men jeg må bare ta de tilbake. Takler ikke og ikke vite hvor de befinner seg hos evt ny eier.

Anonymous poster hash: 8a33f...3b2

I tillegg er jeg ufattelig redd for at de har hatt det vondt når familien skulle selge etter (2 måneder)?? Var ikke dette jeg så for meg når jeg ga de bort, da familien virket seriøs.

Anonymous poster hash: 8a33f...3b2

[AnonymBruker]

Auch - kjipt. Men jeg håper du får hentet de og heller omplassert de til noen seriøse folk.

Anonymous poster hash: 2adae...35b

[Aurora M.]

Jeg vil bare få ha sagt at jeg synes det er flott at du er så ansvarsfull. Disse kaninene er i alle fall heldig som har deg!

Det er, som vi vet, mye bruk og kast- mentalitet ute og går blant folk når det gjelder dyr. Man kan heller aldri være sikker på hvordan dyrene egentlig har det, til tross for all verdens positive tilbakemeldinger.

Jeg har dessverre erfart det flere ganger.

 

Jeg glemmer aldri en stakkars liten pus som jeg hadde hatt i fosterhjem en tid. Han ble funnet ute, helt forkommen, utsultet, tovet i pelsen og veldig veldig redd.. Jeg brukte uendelig mye tid på å få han "hel" og trygg igjen, og ble naturlignok knyttet til han. Og jeg brukte spesielt lang tid på å finne det "perfekte" hjem til han, for han hadde hatt det så inderlig vondt og fortjente kun det beste.

 

Til slutt ga jeg han bort til et voksent par jeg fikk et veldig godt inntrykk av. De bodde landlig til og hadde en katt fra før som jeg ved selvsyn så hadde det veldig bra. Jeg hadde jevnlig kontakt med de både på tlf. mail og sms. De la ut om hvor godt pus hadde det, og jeg hadde virkelig ikke grunn til å tro annet.

 

Siden de bodde veldig langt unna, var det vanskelig å komme på besøk, men en gang hadde seg slik at jeg var på den kanten, så jeg ringte for å høre om det var ok at jeg stakk innom. Jeg fikk bare surt beskjed om at de ikke var hjemme før telefonen ble avslått.

Lang historie kort: De var hjemme, men særdeles lite glad over å få "besøk".

Den katten de hadde hatt fra før, lå doven og lat foran ovnen og så ut til å ha det bra. Katten de hadde adoptert av meg, måtte jeg lete etter i skogkanten, siden den var "ute en tur"..

 

Da jeg endelig fant han, stoppet det helt opp inne i meg. Han var bare skinn og bein. Full av sår, mer tovet i den lille pelsen han hadde igjen enn noen gang før, og livredd. Det er noe av det verste jeg har sett. Jeg hadde et rundstykke inne i bilen som jeg la foran han. Han kastet seg over det, m.a.o fullstendig utsultet! Da jeg endelig fikk han i armene mine og skulle bære han bort til bilen som sto parkert ved huset deres, lå han rolig helt til han fikk se mannen i huset stå på trappen. Da ble han helt desperat etter å komme seg unna, sparket, bet, klorte meg til blods og forsøkte å klatre over skulderen min, bort fra mannen.

 

Det var for sent å redde den lille godgutten.. Han sovnet stille inn på et veterinærkontor bare 3 dager senere, knapt 5 år gammel. Det er noen år siden, men det gjør enda så forferdelig vondt å tenke på.

 

Min "etterforskning" (uttalelser fra bl.a naboer) viste at de hadde gitt plent faen fra dag en. De hadde sluppet han utenfor huset og slengt til han noe matrester når de fant det for godt. Hva angår den paniske redselen pus viste for mannen i huset, er jeg ikke i den ringeste tvil om at han regelrett mishandlet katten, noe bl.a veterinæruttalelser sannsynliggjorde. Jeg anmeldte selvfølgelig. Men den gang ble anmeldelser av dyremishandling henlagt i 99,9% av tilfellene, uansett hvor grovt det var.

 

Denne saken satte en alvorlig støkk i meg. Jeg mente at jeg var mer enn selektiv nok når jeg valgte nye eiere, og anså meg selv for å være en rimelig god menneskekjenner etter mange år i "gamet". Men sannheten er at man kan aldri vite kun ut fra nye eieres uttalelser. Man må se med egne øyne for å vite. Det finnes mange flotte dyreeiere der ute, men det er også noen som er veldig, veldig syke i hodet sitt.. For hvor sykt er det ikke å ta kontakt for å få adoptere en katt man vet har lidd hele sitt liv og nettopp blitt frisk og lært seg å stole på mennesker, for så å bevisst mishandle og vanskjøtte den fra dag en, til den tilslutt må bøte med livet?!

Men sånne folk finnes det altså. Og man vet aldri hvem de er.

 

Beklager, det var ikke meningen å kuppe tråden din TS. Det bare kom rennende her i natten..

At de plutselig vil selge de videre, behøver jo ikke bety at de ikke har hatt det ok den tiden de har vært der. Det kan være du "bare" er utsatt for en av disse mange bruk-og-kast- menneskene.. Håper du gir tilbakemelding, og masse lykke til!

[AnonymBruker]

Fy faen, Aurora M, det du skriver er kanskje det aller vondeste jeg har lest på KG noensinne. Jeg kjente frokosten velte seg i magen mens jeg leste. Jeg har selv en vakker omplasseringskatt, og han betyr ALT for meg. Det er så godt at det finnes slike som deg, som jobber frivillig med dyr og genuint bryr seg. 

Anonymous poster hash: 61e4e...86d