Hvorfor er det slik

[caso]

Vokste det av deg? Sikkert mulig at du trodde disse tingene og at de var rent oppspinn fra din hjerne, og at du vokste det av deg når du ble eldre.

Det kan også hende at små barn "ser" ting men som mister evnen etter hvert som hjernen deres programmeres til å ikke tro på sånt. Vi er jo flinke til å avprogrammere barna våre.

Jeg lurer på: Hvordan kan du påstå at det folk faktisk ser og opplever som svært virkelig og håndfast, som oppspinn? Er ikke det rimelig arrogant av deg?

For meg er det like arogant som om en blind skulle påstå at den ungen jeg ser sitte i sandkassa bare er oppspinn, fordi han ikke kunne se henne selv.

Jeg trodde på det når jeg var 18 - 20, så var nok neppe noe barndomsopplevelser.

Mye som oppleves som virkelig og håndfast, det gjelder jo også religion. Men for meg er det jo helt naturlig å si at religion også er en psykisk opplevelse foran fysisk. Religion er en god trøst for mange,og et levesett de ønsker å leve etter. Jeg ser ingen forskjell på religion og spøkelser. Det går på tro, og det eksisterer ingenting håndfast med dette.

Men som jeg sier, folk må tro på hva de vil. Jeg er ikke religiøs eller overtroisk lengre. Men det er fordi at dette er ikke noe for meg. Hjernen min får ikke trøst av slikt lengre, så det får dere nok bare godta . Jeg ser ikke ned på andre som benytter seg av det fordi.

Ser ikke analogien din. Du må sammeligne meg med noe har opplevd det før. En blind mann som har blitt blind i livet, har sett et barn i en sandkasse før.. SKjønner hva du prøvde å få frem, da

Edit: Joda, ordet oppsinn kan nok oppleves som arrogant. Det er bare et annet ord for fantasi, og kunne godt vært brukt istede.

Endret 25. august 2007 av caso

[mysan]

Jeg ser ingen forskjell på religion og spøkelser. Det går på tro, og det eksisterer ingenting håndfast med dette.

Hvis flere mennesker opplever og ser det samme/de samme "spøkelsene" uavhengig av hverandre og over et tidsrom som strekker seg over år/tiår/hundreår... hvordan kan dette dreie seg om "tro"?

Da snakker jeg ikke om mennesker som får beskjed i forkant at i "dette huset spøker det, her går det en grå dame gjennom veggen", for da vil det være lett å innbilde seg at man ser det. Jeg tenker på mennesker som ikke vet eller har hørt om gitte fenomener, som opplever det helt på egen hånd, og som når de forteller om sine opplevelser får beskjed om at "jada, du er ikke den første som har sett henne". Tro?

Egen erfaring:

Min sønn døde i sommer. En uke eller to etter hans død, har både Yme, Liten og jeg (Yme og Liten er ungene mine) sett en slags "tåkedott" svevende her i leiligheten. Yme og Liten har opplevd det to ganger, de visste ikke om hverandres eller min opplevelse første gang de så den, og jeg visste heller ikke om deres "syn" da jeg så den første gang. ETTER dette leser jeg i en bok jeg har liggende her om folk som har vært "døde", men har blitt gjenopplivet at noen av dem opplevde seg selv som nettopp slike tåkedotter.

Andre opplevde seg som vanlige, med kropper, armer og ben, andre som kun en bevissthet uten noen egentlig skikkelse... osv. Det finnes forskjellige opplevelser blant de som har opplevd det, men altså... denne tåkedotten her hjemme, som kun var synlig i et kort sekund om gangen, så vi FØR jeg leste om den.... OG vi visste ikke om hverandres syn før i ettertid, fordi man jo gjerne bare avfeier sånt som fantasi eller synsbedrag. Tåkedotter på størrelse med en rugbyball litt sånn oval, er ikke noe jeg pleier å ha svevende rundt her til vanlig..

Og jeg har aldri hatt opplevelser av det paranormale før eldstemann døde. Kun et par korte glimt av noe som KAN ha vært to tidligere liv, men som også kan ha vært ikke noe annet enn egen fantasi.

Endret 29. august 2007 av mysan