Gå til innhold

gravid og jobbsøker-sliter veldig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg blir sinna på de som skriver at det koster penger for arbeidsplassen. Skam dere, hvem faen bryr seg om at en som tjener mer penger enn dem kan svelge, mister noen tusen? Et selskap som ikke kan dekke et lite økonomisk tap er ikke et sterkt selskap og hadde uansett gått konkurs før eller siden! Stod dere opp på feil fot og glemte at det er ei mor med et lite barn på vei?

Til TS. Jobb noen måneder, få de ekstra tusen hver måned som du trenger sårt når du starter på mammaperm! Trenger da ikke å si noe til arbeidsgiver med mindre han spør og heller ta det opp da, hvis du føler for det. Du har absolutt ikke noe å skamme deg over og det er veldig mange før deg som har gjort akkurat det samme! Her må det prioriteres DEG og DITT barn, så enkel er den saken.

Endret av pappatilceline
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker til alle som følger med og bryr seg i denne tråden ;)

Oppdateringen er som følger; er godt i gang med jobben, trives godt, får gode tilbakemeldinger, men har ikke klart å si noe enda..

Stresser hver dag med dette og en del av meg angrer på at jeg tok jobben også..Gruer meg så til å si det

På den annen side, de har heller ikke sagt noe mer om hva som skjer videre etter vikariatet..Står ekstra på, føler at jeg må bevise at jeg duger, før jeg sier noe. Etter det er sagt, så blir det sikkert kun fokus på det. Men er sikker på at uansett, så får jeg ikke fortsette etter vikariatet..



Anonymous poster hash: ffaa4...d7e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

oppdatering: Har fortalt det på jobb for en stund siden, ble ok mottatt sånn sett. Men når det gjelder det å fortsette etter vikariatet er over, det nevnes ikke. Nå blir det sånn at jeg jobber ut vikariatet og det er det. Før jeg fortalte det, var det en muntlig lovnad om videre ansettelse etterhvert. Prøver å se positivt på det at jeg jobber frem til permisjonen, men er egentlig ganske lei meg. Nå blir jeg erstattet av en vikar, som sikkert får tilbud om fast ansettelse mens jeg har permisjon...



Anonymous poster hash: 0793a...b98
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, skjønner at du er litt lei deg. Men det kan jo også være at du får tilbud om jobb selvom du ikke tror det. Krysser fingrene for deg :) Masse lykke til!



Anonymous poster hash: 44bdb...78f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ble veldig kjapt ordnet med vikar og helt stille med videre lovnader, før jeg sa fra fikk jeg masse skryt og veldig gode tilbakemeldinger...Det er vel en måte arbeidsgiver sikrer seg på, å bare avtale videre forlengelser av vikariater i mange måneder, fremfor fast ansettelse :sad:



Anonymous poster hash: 0793a...b98
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

i ettertid lurer jeg på om det var verdt det, stresset gjennom hele graviditeten pga dette og nå blir tiden frem til permisjon også preget av usikkerhet og litt rar stemning på jobb. Og når NAV skal beregne inntekten har jeg bare fått jobbet fullt 5 måneder, så da går de vel lengre tilbake i tid og dermed får jeg et dårlig gjennomsnitt..Håper at disse månedene er verdt noe i NAVs system når de skal beregne, ellers føles alt så bortkastet



Anonymous poster hash: 0793a...b98
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De regner vel ut de 6 beste mnd? Så da er det en mnd med mindre inntekt bare.. det blir jo mindre penger sikkert, men levbart? Du finner deg nok en ny jobb når du er ferdig med permisjonen. Ikke stress noe særlig med det, men begynn å søk jobber de siste 4 mnd av permisjonen din? Så ordner det seg nok. Du har vel krav på dagpenger igjen etter permisjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de beste 6 månedene gjelder kun hvis man har hatt dagpenger, jeg har hatt AAP en måned og full jobb de fem andre.



Anonymous poster hash: 0793a...b98
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg fryder meg litt når kvinner som ikke er åpne eller ærlige om graviditet smaker konsekvensene.

Dette har akkurat også skjedd med en venninne av meg, hun satt på intervju gravid til et vikariat med lovnader om fast jobb. De første 4 mnd gikk kjempe fint, og hun følte at fast jobb var nærmest garantert. Så fortalte hun at hun var gravid og fikk med engang beskjed om at hun kunne se lenge etter den faste jobben.

For dere egoistiske mennesker som velger å gi F....i arbeidsgiver har tydeligvis ikke satt dere inn i hvor ekstremt dyrt og ressurskrevende og vanskelig det er for bedrifter når damer velger å lyve og holde tilbake sannheten. Dette gjelder særlig småbedrifter hvor hver enkelt ansatt er veldig viktig.

Også lurer damene på hvorfor arbeidsgivere skyr fruktbare, unge damer som pesten! det er jo fordi dere er uærlige og egoistiske.

Selv er jeg 31 år, nygift, barnløs og uten jobb... Jeg skal snart sitte på et jobbintervju og jeg skal være HELT åpen og ærlig om ting. Jeg er helt sikker på at det lønner seg å være ærlig i lengden, for selv om det ikke er lov så har arbeidsgiver sine metoder for å straffe løgnere ;)



Anonymous poster hash: a1496...05d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg fryder meg litt når kvinner som ikke er åpne eller ærlige om graviditet smaker konsekvensene.

Dette har akkurat også skjedd med en venninne av meg, hun satt på intervju gravid til et vikariat med lovnader om fast jobb. De første 4 mnd gikk kjempe fint, og hun følte at fast jobb var nærmest garantert. Så fortalte hun at hun var gravid og fikk med engang beskjed om at hun kunne se lenge etter den faste jobben.

For dere egoistiske mennesker som velger å gi F....i arbeidsgiver har tydeligvis ikke satt dere inn i hvor ekstremt dyrt og ressurskrevende og vanskelig det er for bedrifter når damer velger å lyve og holde tilbake sannheten. Dette gjelder særlig småbedrifter hvor hver enkelt ansatt er veldig viktig.

Også lurer damene på hvorfor arbeidsgivere skyr fruktbare, unge damer som pesten! det er jo fordi dere er uærlige og egoistiske.

Selv er jeg 31 år, nygift, barnløs og uten jobb... Jeg skal snart sitte på et jobbintervju og jeg skal være HELT åpen og ærlig om ting. Jeg er helt sikker på at det lønner seg å være ærlig i lengden, for selv om det ikke er lov så har arbeidsgiver sine metoder for å straffe løgnere ;)

Anonymous poster hash: a1496...05d

det må være flott å være slikt et høybårent moralsk menneske som kan sette seg til dommer over andre folks liv og skjebner

Anonymous poster hash: 0793a...b98

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir sinna på de som skriver at det koster penger for arbeidsplassen. Skam dere, hvem faen bryr seg om at en som tjener mer penger enn dem kan svelge, mister noen tusen? Et selskap som ikke kan dekke et lite økonomisk tap er ikke et sterkt selskap og hadde uansett gått konkurs før eller siden! Stod dere opp på feil fot og glemte at det er ei mor med et lite barn på vei?

Til TS. Jobb noen måneder, få de ekstra tusen hver måned som du trenger sårt når du starter på mammaperm! Trenger da ikke å si noe til arbeidsgiver med mindre han spør og heller ta det opp da, hvis du føler for det. Du har absolutt ikke noe å skamme deg over og det er veldig mange før deg som har gjort akkurat det samme! Her må det prioriteres DEG og DITT barn, så enkel er den saken.

Vel, men problemet med slike som driver og lure lure er at de ødelegger for alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig? Ikke rart gravide kvinner ikke sier noe om graviditeten, de blir jo kastet på hue og rævva ut når sjefen finner ut av det. Ikke har man lov til å spørre om kvinner er gravide heller. Har ikke barn selv, men blir så forbanna på dere som mener at gravide ødelegger for bedriften. Kvinner skulle vært hjemmeværende til barna blir 10 år sikkert!!

Anonymous poster hash: 8a9da...f3a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

er gravid i 4.måned og på jobbjakt, etter å ha vært uheldig og blitt gravid og oppsagt pga nedbanning samtidig.. Men dette tar nesten helt knekken på meg psykisk...Jeg sliter sånn med kvaler på om jeg skal si noe om graviditeten på intervjuer, om jeg skal vente til jeg evt skal skrive kontrakt.

Synes det er en ekstremt krevende situasjon og er så redd for å gjøre arbeidsgivere/kolleger sure, skape problemer på en ny arbeidsplass. Stresser så med dette at det umulig kan være bra for graviditeten...

Hva gjør dere andre i samme situasjon/hvordan tenker dere?

Anonymous poster hash: ffaa4...d7e

Jeg er uke 18, og søke på stillinger som jeg vet graviditeten takler nattevakt på hotell osv. (alt fra 22% til 60%) Jeg vet mine begrensninger og skal på 2 jobbintervju i morgen. Jeg har dog ikke sagt noe om graviditeten, og velger å se det an. Får du først jobben, og skriver kontrakt kan de ikke sparke deg fordi du ble, eller "fant ut at du var gravid" etter du søkte på jobben. Men hvis man vet man er gravid, vil det kanskje styrke forholdet til sjefen å være ærlig. Dog vanskeligere å få jobb, da de vet de må ansette noen stedsfortredere innen kort tid. lykke til :))

Anonymous poster hash: 6aa2f...a8e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...