Kan jeg spørre?

[Gjest mata]

Jeg er bare en vanlig ganske vanlig dame. (glem satirikk og eng.humor nå)

Men jeg er en som "ser". er sanndrømt (heldigvis ikke hver dag), kan heale osv.

Nei, jeg tar ikke betaling, jeg jobber og jeg er redd jeg mister evnene mine (som kan være slitsomme iblant) - men jeg er født med disse rare varme healerhender, osv.

Jeg får tegn når noen av de jeg er glade i er død... Jeg aner ikke hvem, men jeg vet at noen... hvem?

Er det slitsomt, ja og jeg har ikke bedt om det.

Jeg kan det mest utrolige, telepati, men det orker jeg ike mer for grunnprinsippet er å ...tja...

Jeg kan spå, men jeg orker ikke (ikke) fordi jeg ser og jeg mister energi når jeg ser. ¨På samme måte som jeg mister energi når jeg f.eks. healer (et grunnprisipp der også, man skal spørre om man får lov...)... men jeg har ikke alltid spurt, fordi når jeg kjenner de jeg vet sliter, så vet jeg at de ville sagt ja uansett...

Og jeg har ikke frontet at jeg kan noe som helst bortsett fra å bruke en støvsuger...

Jeg kan jo ikke bevise noe, og det vil jeg heller ikke. Jeg spør ikke mer, aldri mer.

Så ung, bare 15 år.. og alle kjerringene kom til meg og ville vite hva som skulle skje (Ha ha ha, men jeg fikk sjokk en dag... til vanlig svarte jeg jo at det er en mann på stedet der du skal til, men du ser han ikke, han er den rette for deg, og han er høy og mørk, men legg merke til at han lyger...)

Nei, jeg spør ikke mer, jeg har sett det verste...og jeg kunne ikke gjøre noe med denne dama, jeg sank sammen, totalt.

Jadda, jeg kan kanskje spå litt, men ikke om meg selv. (jeg er liksom hellig, glem det for pokkern)

Men en ting kan jeg, telepatere med dyr... (det er også slitsomt for dyr snakker ikke svensk...

Ble jeg brent på et bål en gang hvis det finnes flere liv?

Det eneste livet jeg husker fra før er at jeg fikk en øks i hodet. (det fortjente jeg, men jeg var satt i en klemme...)

Så peoples, hva trur dere på?

Ingen heksejakt nu, da blr jeg varulv..

Ja, jeg kan spise glass, gå på glødende ild, osv.

Jeg har ikke prøøvd alt, memn dragsuget går jeg aldri mer til og prøver meg på...

Jeg hater disse rare evnene mine, i blant, men dette er det jeg må forholde meg til.

At jeg ikke klarer å yte så mye som jeg skulle ønske.

Nei, er ikke medlem i statskirka, men respekterer alle mennesker som respekterer andres meninger.

Jeg tør ikke spå mer...men jeg har lyst å spå meg selv...men jeg er for gammal, men hvorfor ikke være ørlite barn igjen, bare litt...

Spørsmålet er (joda jeg burde jo visst det, men det funker ikke slik)

... Har dere lignende erfaringer/ fornemmelser?

Endret 17. februar 2007 av mata

[CoolDuckie]

... Har dere lignende erfaringer/ fornemmelser?

←

EDIT: Slettet av ut. ved ettertanke...

CoolDuckie

Endret 18. februar 2007 av CoolDuckie