Irritert på mannen.

[AnonymBruker]

Vi var invitert bort til min familie i helgen.

Plutselig sier mannen at han ble invitert i bursdagsfest for lenge siden og har takket ja. Dette er til en kompis av en kompis som han bare kjenner litt(han er på fest hver helg, så jeg syntes han kunne bli med oss).

Jeg tok da med meg barna og vi hadde en koselig helg.

Jeg snakket med mannen i telefonen før vi reiste hjem og da var han våken.

Når vi kommer hjem springer barna for å se etter han. Han har da lagt seg på soverommet. Barna prøver å vekke han, men han bare mumler og sover videre. Barna ble skuffet da de hadde savnet pappaen.

Elste prøvde å vekke han igjen etter ca en time. Da begynte jeg å lage middag. Minste gikk å sa at jeg holdt på med middagen, men fortsatt sto han ikke opp.

Da jeg var ferdig med middagen gikk jeg inn og var ganske irritert. Spurte da om hva som feilte han, og ga han en salve om at barna hadde savnet han og at han ikke en gang gadd å stå opp (typisk at han er vanskelig å vekke når han har vert beruset). Må innrømme at det også kom noen gloser om hva jeg mente om at han valgte fest over å gjøre noe sammen med familien (noe han ofte gjør).

Han ble kjempe sur, og kom å spiste middag i stillhet. Gikk på rommet rett etter at han hadde spist.

Så han ikke igjen før jeg gikk å sa at han kunne legge minsten.

Han gikk rett på rommet igjen etter å ha lagt minsten.

Jeg la meg på rommet til minsten i natt.

Jeg er irritert over at han mener han har grunn til å være sur. Han har hatt fri hele helgen og har kunnet gjort det han ville.

Er jeg urimelig, er mannen urimelig eller er vi rett og slett urimelige begge to?

Anonymous poster hash: 0ece7...720

[AnonymBruker]

Han høres utrolig umoden ut. Oppføre seg sånn når man har barn.. jaja.

 

Hvorfor er han på fest hver helg hvis han er gift og har barn egentlig?

 

Anonymous poster hash: 5f5bd...b66

[Majott]

Du har en tenåring i hus. Iallefall en som tror han fortsatt er tenåring uten ansvar.

[AnonymBruker]

Hvorfor fester han hver helg? Dette hadde jeg aldri akseptert. Men samtidig er det vel ikke så mye du får gjort.

 

Han har absolutt ingen grunn til å være sur. Så stå på ditt, til du får en beklagelse. Jeg hadde blitt fly forbanna hvis jeg hadde komt hjem til en slik mann. En sjelden gang, ok. Men når han fester hver helg, er det ikke synd i han. 

Anonymous poster hash: 4adad...95d

[AnonymBruker]

-Det er helt urimelig at han er på fest hver helg. Han har kone og barn, familien skal gå først da. Jeg hadde aldri tolerert at fest ble valgt foran meg og barna så ofte, en gang innimellom er helt greit, feks. en gang i måneden eller annenhver. 

 

-Det er helt urimelig at han tar for gitt at du har barna selv hele dagen fordi han er fyllesyk. Man kan ikke bare melde seg ut av familielivet og ansvaret slik. Hadde det vært en gang innimellom at han var på fest hadde det vært noe annet, men når han for det første brøt en avtale om å dra til din familie, og så tar det for gitt at han kan holde senga dagen etter er det langt over streken. 

 

Hvorfor i alle dager har du ikke satt ned foten på dette tidligere? Det er jo en liten drittunge du har i hus. Tar han i det hele tatt noe ansvar for barna? Hvorfor må du be han legge den minste? Skjønner han ikke at sånt skal skje uten å få beskjed om det? Hva skjer om du skal bort en helg? Må du avklare om å få lov først da, for at han skal "passe" sine egne barn? 

Anonymous poster hash: 66617...0b3

[AnonymBruker]

Han er nok bare drittlei forholdet, unga og det livet han sitter fast i. I hodet hans lever han et helt annet liv, det livet han virkelig vil ha. 

Anonymous poster hash: 629be...094

[AnonymBruker]

 

Han er nok bare drittlei forholdet, unga og det livet han sitter fast i. I hodet hans lever han et helt annet liv, det livet han virkelig vil ha. 

Anonymous poster hash: 629be...094

 

Så da er det ok, synes du?

Anonymous poster hash: f9c47...dcf

[AnonymBruker]

 

Så da er det ok, synes du?

Anonymous poster hash: f9c47...dcf

 

Ok? Han, som hun, er individer. Hva som er "Ok" er opp til hver enkelt. 

Anonymous poster hash: 629be...094

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange svar.

Vi har vert sammen i mange år (15+). Så jeg har vel hele veien håpt at han skulle bli mer moden.

Det er vanskelig å kontrollere og bestemme over et voksent menneske. Jeg ønsker vel at han skal se selv at han må skjerpe seg.

Det har vert ganske utrivelig her hjemme de siste dagene. Tok initiativ til å snakke om det i går, men han gikk å la seg før eldste så da fikk vi ikke snakket.

Hi

Anonymous poster hash: 0ece7...720

[AnonymBruker]

Dump ham

Anonymous poster hash: d38c9...9fb

[AnonymBruker]

Virker jo ikke som om dette er livet han vil ha I det hele tatt. Det er en grei sak å være 'ungkar' hele livet, men da gifter man seg ikke og stifter familie.

 

Overdriver du når du sier at han er på fest hver helg eller er det faktisk slik? Hvis ja, er det veldig unaturlig. Har dere felles vennepar i det hele tatt? Noe felles sosialt liv? Noen felles hobbyer? NOE dere gjør sammen som bringer dere glede?

 

Hvis ting alltid har vært slik må du også ta noe selvkritikk I valg av mann. Man velger ikke en partner som et oppussingsobjekt, man velger dem slik de er.

Anonymous poster hash: c8ec2...7ec

[AnonymBruker]

Nei overdriver ikke. Han er på fest hver helg. Noen ganger full fest og ut på byen, noen ganger sitter han og noen til hjemme hos en kamerat. Som oftest en dag i helgen men av og til to.

Vi har vert sammen siden vi var veldig unge. På den tiden var det vanlig med mye festing både for han og meg.

Vi har veldig lite felles interresser. Vi har rett og slett vokst fra hverandre.

Men vi har barn sammen, og i hverdagen fungerer vi greit sammen om oppgavene med barna. Vil ikke at barna skal vokse opp som skilsmissebarn.

Hi

Anonymous poster hash: 0ece7...720

[AnonymBruker]

Nei overdriver ikke. Han er på fest hver helg. Noen ganger full fest og ut på byen, noen ganger sitter han og noen til hjemme hos en kamerat. Som oftest en dag i helgen men av og til to.

Vi har vert sammen siden vi var veldig unge. På den tiden var det vanlig med mye festing både for han og meg.

Vi har veldig lite felles interresser. Vi har rett og slett vokst fra hverandre.

Men vi har barn sammen, og i hverdagen fungerer vi greit sammen om oppgavene med barna. Vil ikke at barna skal vokse opp som skilsmissebarn.

Hi

Anonymous poster hash: 0ece7...720

 

Men du vil at barna skal vokse opp i den tro at et slikt familieliv er normalt? Har du sønner vil de gjøre det samme mot sine kjærester, fordi de tror det er vanlig. Har du døtre vil de tåle det samme fra sine kjærester, fordi det tror det er vanlig. 

 

Tenk på hvilke verdier du gir barna dine. De vokser opp i den tro at mor skal slite hjemme, mens far kan bli full og feste hver helg! 

 

Når har dere egentlig familietid sammen? Jeg har vokst opp med at helger = masse kos, god mat, alle samlet, velge film både barn og voksne vil se sammen etc. Barnet mitt liker ikke å dra bort på overnatting lørdager engang, fordi det er så koselig å ha helgekos hjemme. 

Anonymous poster hash: 66617...0b3

[Jade]

Neste gang han skal ut, så spør om han har barnevakt. Da du har planer.