Er det dumt av meg å gifte meg?

[mie23]

Hvorfor sier du det?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Siden du allerede er for at det kan bli slut og du skal tape på det..

[AnonymBruker]

Er da aldri lurt å gifte seg, ha ha.

Anonymous poster hash: 402b5...722

[AnonymBruker]

Siden du allerede er for at det kan bli slut og du skal tape på det..

Forstår, tenkte jeg bare skulle være sikker, for man vet aldri. Men du har nok rett, det er nok ikke noe for meg.

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

[spøkelset]

Jeg ville sjekket opp reglene selv og kanskje snakket med en advokat eller noen som har peiling på hvilke krav du har, og om særeie er noe for deg, eller om det finnes andre alternativer.

[Gjest Mythic]

Merkelig at det å få barn sammen skal være mindre skummelt enn å gifte seg. Jeg fatter bare ikke denne tankegangen. Om dere skulle bli skilt en gang i tiden, er dere fortsatt bundet sammen gjennom barnet, og hun vil for alltid være mor til ditt barn. Likevel er hovedfokuset ditt å passe på penga dine? Jaja.

[AnonymBruker]

Merkelig at det å få barn sammen skal være mindre skummelt enn å gifte seg. Jeg fatter bare ikke denne tankegangen. Om dere skulle bli skilt en gang i tiden, er dere fortsatt bundet sammen gjennom barnet, og hun vil for alltid være mor til ditt barn. Likevel er hovedfokuset ditt å passe på penga dine? Jaja.

Ja, det er sant, vi kommer til å ha kontakt resten av livet. Men hva er det du ikke klarer å fatte?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke så enkelt. Jeg er ikke så god på jus, så jeg prøver å finne ut av alt dette. Kanskje det letteste bare er å gå til en advokat som kan ta vare på rettighetene mine.

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Vi gikk til advokat og fikk skrevet særeie. Jeg hadde først en time alene med advokaten fordi jeg også trengte å sette meg inn i hvordan lovverket er. Deretter gikk vi begge to og fikk skisset opp en særeieavtale som passet oss begge.

Grunnen til at jeg ønsket særeie var/er fordi jeg eier hus, hytte og bilen da vi giftet oss. Og fremdeles gjør jeg det.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[AnonymBruker]

Vi gikk til advokat og fikk skrevet særeie. Jeg hadde først en time alene med advokaten fordi jeg også trengte å sette meg inn i hvordan lovverket er. Deretter gikk vi begge to og fikk skisset opp en særeieavtale som passet oss begge.

Grunnen til at jeg ønsket særeie var/er fordi jeg eier hus, hytte og bilen da vi giftet oss. Og fremdeles gjør jeg det.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

Tjener du mye mer enn han? Eller tjener du likt slik at ved et eventuelt brudd blir det rettferdig fordelt uansett?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

[AnonymBruker]

Merkelig at det å få barn sammen skal være mindre skummelt enn å gifte seg. Jeg fatter bare ikke denne tankegangen. Om dere skulle bli skilt en gang i tiden, er dere fortsatt bundet sammen gjennom barnet, og hun vil for alltid være mor til ditt barn. Likevel er hovedfokuset ditt å passe på penga dine? Jaja.

Jeg er kvinne og jeg forstår ikke hvorfor det skal være så ille å ta vare på sin egen økonomi. Jeg synes det er smart å vite hva man går til, og heller naivt å ikke gjøre det. Med tanke på at halvparten av alle ekteskap går dukken så er det bare idioti og ikke sikre seg økonomisk synes jeg da. Og nettopp derfor har vi også særeie.

Og jeg kan ikke la være å undres om svarene i denne tråden hadde vært annerledes om TS var en kvinne.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[AnonymBruker]

Tjener du mye mer enn han? Eller tjener du likt slik at ved et eventuelt brudd blir det rettferdig fordelt uansett?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Jeg tjener endel mer enn han. Ikke veldig mye, og det er igrunn ikke min nåværende inntekt jeg tenker/tenkte på. Heller det å sikre boligen og hytta som var min, samt div. andre midler jeg har/hadde.

Det er en regel om at alt man tar med seg inn, vil forbli ditt når man evt skilles, men likevel er ikke reglene så enkle allikevel. Derfor så jeg det som best å skrive særeie, i tillegg til at vi har en avtale oss imellom mht. andre økonomiske anliggende.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[AnonymBruker]

Jeg tjener endel mer enn han. Ikke veldig mye, og det er igrunn ikke min nåværende inntekt jeg tenker/tenkte på. Heller det å sikre boligen og hytta som var min, samt div. andre midler jeg har/hadde.

Det er en regel om at alt man tar med seg inn, vil forbli ditt når man evt skilles, men likevel er ikke reglene så enkle allikevel. Derfor så jeg det som best å skrive særeie, i tillegg til at vi har en avtale oss imellom mht. andre økonomiske anliggende.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

Ok, tusen takk for svaret ditt! Jeg bare lurer på en ting til. Har du sikret deg det ekstra du tjener i forhold til han?, eller vil dette ekstra som du har tjent bli fordelt likt hvis dere skilles?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

[Gjest Mythic]

Ja, det er sant, vi kommer til å ha kontakt resten av livet. Men hva er det du ikke klarer å fatte?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Jeg fatter ikke at du kan være så opptatt av pengene dine ved et eventuelt brudd i fra moren til barnet ditt. Barnet er ikke en gang født, og dere er heller ikke gift enda. Hva med kjærligheten oppe i dette? Folk er forskjellige, noen er veldig opptatt av det materielle, så da er særeie løsningen.

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at du kan være så opptatt av pengene dine ved et eventuelt brudd i fra moren til barnet ditt. Barnet er ikke en gang født, og dere er heller ikke gift enda. Hva med kjærligheten oppe i dette? Folk er forskjellige, noen er veldig opptatt av det materielle, så da er særeie løsningen.

Jeg må bare få svare her. Jeg er ikke TS.

For min del er ikke det å elske noen ensbetydende med at jeg ønsker å dele halve formuen med han om det endag skulle bli slutt. Jeg har selvfølgelig STOR tro på at vi vil forbli gift til døden skiller oss ad... Men så lenge jeg ikke sitter med en kule og kan se inn i fremtiden, så velger jeg å ha det praktiske i orden. I dette tilfellet økonomien min.

Jeg synes det er lurt å være "opptatt av det materielle" som du skriver. Jeg vil også være opptatt av dette dersom vi 15 år frem i tid blir skilt fordi følelsene av en eller annen grunn ikke er det samme.

Jeg synes det er litt lurt å dele fornuft og følelser.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[AnonymBruker]

Ok, tusen takk for svaret ditt! Jeg bare lurer på en ting til. Har du sikret deg det ekstra du tjener i forhold til han?, eller vil dette ekstra som du har tjent bli fordelt likt hvis dere skilles?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Ja. På den måten at det jeg legger i hus og hytte også forblir mitt (oppgraderinger osv). I forhold til hva som står på sparekonto den dagen vi eventuelt skulle bli skilt må jeg innrømme jeg ikke helt har oversikt over hva som da skulle skje med. Vi har i tillegg til felles sparing (til reiser o.l.) også hver vår sparekonto. Han sparer til "sine" ting og jeg til "mine". Mye av det jeg tjener ekstra går til å nedbetale huslånet mitt (eiendommene står på meg).

Nå høres jeg kanskje litt "nazi" ut her. Men grunnen til at vi har gjort det på denne måten er at jeg hadde bektraktlig mer midler enn han da vi giftet oss, i tillegg til at vi har et totalt ulikt syn på økonomi og hva penger bør brukes til. Jeg sparer mer og er oppatt av langsiktige investeringer, og han er en som mer lever "i nuet"...

Som sagt så har vi separat økonomi, i tillegg til at en god slump også går til felles goder. Jeg spanderer gjerne på felles goder om jeg har mer penger enn han, men mine eiendommer, endel arv (som uansett forblir mitt), og andre ting (aksjer) er og blir mitt nå og for alltid.

Betalte inkl. tinglysning ca. 4.000 kr for å få ordnet alt dette hos advokat. Også testamente (vi har ikke barn).

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[Gjest Malanthor]

Men det er jo ikke så enkelt. Jeg er ikke så god på jus, så jeg prøver å finne ut av alt dette. Kanskje det letteste bare er å gå til en advokat som kan ta vare på rettighetene mine.

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

Hvis du ikke skjønner den simpleste juss lurer jeg på hva slags stilling du har hvor du tjener mange ganger flere enn din samboer. De fleste slike stillinger krever et minimum av intelligens.

Nei nå var jeg vel litt stygg. Man for helvete hvor vanskelig er det å google særeie og lese to sider!?!

Må også legge til at jeg synes du virker noe kynisk og kald som fokuserer på dette. Var vel derfor jeg var litt frekk over.

Endret 14. september 2014 av Malanthor

[Deterbaremeg]

Du skriver at du jobber hardt. Men hvordan blir det med det etter at barnet er kommet til verden? Skal du fortsatt jobbe like hardt? Og forventer du isåfall at din samboer/kone tar størstedelen av ansvaret for barn og hjem? Barn er tidkrevende, ser du. Og rett som det er, er de syke. Da må noen være hjemme fra jobb og passe dem. Er det slik at du forventer at din kone/samboer skal gjøre alt hjemme slik at du har tid til å jobbe hardt? Isåfall vil jeg mene det er svært urimelig av deg å ikke 'dele' mer av din lønn den dag det eventuelt blir brudd.

(Selv tjener mannen min og jeg ca like mye, så denne problemstillingen er fremmed for meg personlig)

Edit: trykkleif

Endret 14. september 2014 av Deterbaremeg

[AnonymBruker]

Jeg må bare få svare her. Jeg er ikke TS.

For min del er ikke det å elske noen ensbetydende med at jeg ønsker å dele halve formuen med han om det endag skulle bli slutt. Jeg har selvfølgelig STOR tro på at vi vil forbli gift til døden skiller oss ad... Men så lenge jeg ikke sitter med en kule og kan se inn i fremtiden, så velger jeg å ha det praktiske i orden. I dette tilfellet økonomien min.

Jeg synes det er lurt å være "opptatt av det materielle" som du skriver. Jeg vil også være opptatt av dette dersom vi 15 år frem i tid blir skilt fordi følelsene av en eller annen grunn ikke er det samme.

Jeg synes det er litt lurt å dele fornuft og følelser.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

Jeg tror ikke det er det som folk reagerer på her. Jeg er fullt ut enig i at man skal sikre seg selv, sin formue osv. Mange mennesker er forelsket i dag og hater hverandre 10 år frem i tid - slik kan man ikke forutse og man skal sikre seg.

Det som folk stiller spm. ved her er vel TS' generelle tankegang. For ham er det "ingenting å vinne" og "alt å tape" på ekteskap. Under normale omstendigheter er ekteskap noe begge parter vil - som en ekstra garanti for et langvarig forhold, en ekstra ramme rundt familien, offentlig deklarasjon av forholdet osv.

Det har ikke TS noe behov for her, og det er vel et uttrykk for at samboeren hans er langt mer investert i forholdet enn ham. Jeg får også et inntrykk av at barnet ikke var planlagt.

Hvis TS sitter litt på gjerdet her og dette egentlig ikke var det han ville ha, så ville jeg ikke giftet meg, uavhengig av hvordan han sikrer seg finansielt.

Anonymous poster hash: 2184f...bf0

[Gjest brutal_mann]

OK TS, nå som det økonomiske aspektet er på plass, hva føler du for dama, forholdet og det kommende barnet?

[Puny]

Jeg er helt for å sikre seg mot å miste det man hadde med sev inn i forholdet. Men at du ser på de kronene ekstra du tjener etter at dere gifter dere som dine syntes jeg er merkelig tankegang. Da må man jo ha helt totalt separat økonomi. Være nøyaktig like mange dager hjemme med sykt barn, male halve huset hver, lage akkurat like mange middager. Ta ut akkurat like mye permisjon med babyen etc... For at dette skal være rettferdig. Dette syntes jeg hørtes slitsomt ut...

[AnonymBruker]

Forstår deg godt TS.

Min bror er nesten blitt ruinert etter han og eksen skilte lag.

Hun stakk med hus og heim og barnebidrag til 3.

Fyren har ikkje råd til en dirtt lengre..

Kjør på og vær litt "egoistisk"

Anonymous poster hash: bc8a6...955