Felles økonomi

[Ruccula]

Det har jeg egentlig svar på over her. Men uansett, det er ikke sånn vi tenker, selv om vi har delt økonomi. Vi har i prinsippet en delt økonomi, men felles tankegang. Jeg har ansvaret for at alle regninger blir betalt, min samboer betaler inn en sum til meg som da dekker de regninger vi har. Jeg tjener såpass mye mer enn ham at vi betaler etter evne og jeg betaler altså mest.

Derimot gir det oss frihet til å bruke resten av våre penger på det vi måtte ønske. Om jeg vil ha en ny genser så trenger ikke jeg tenke på at det går av en felles konto. Jeg trenger ikke å spørre om lov til å kjøpe det jeg måtte ønske. Og han må selvsagt ikke det han heller. Hvis jeg derimot ønsker å gjøre noe som begge tar en del i, f.eks restaurantbesøk eller lignende, og han ikke har råd, så tar jeg den utgiften. Men jeg føler det gir oss mye mer frihet enn hvis vi skulle hatt fullstendig felles økonomi.

Mh Yvonne

Men har jeg lyst på en genser eller hva det måtte være så går jeg bare å kjøper meg det... uten å spørre om lov...vi er jo 2 økonomisk ansvarlige mennesker. Men kjøp over 3000 kr diskuterer vi selvsagt med hverandre.

men ok, jeg ser poenget ditt. Men hadde aldri ønsket å ha det sånn selv. Hadde ikke likt å være den med dårligst råd og hele tiden hadde følt at min kjære måtte spandere på meg eller hatt dårlig samvittighet for at den andre parten må betale mer

[Anglofil]

Men har jeg lyst på en genser eller hva det måtte være så går jeg bare å kjøper meg det... uten å spørre om lov...vi er jo 2 økonomisk ansvarlige mennesker. Men kjøp over 3000 kr diskuterer vi selvsagt med hverandre.

men ok, jeg ser poenget ditt. Men hadde aldri ønsket å ha det sånn selv. Hadde ikke likt å være den med dårligst råd og hele tiden hadde følt at min kjære måtte spandere på meg eller hatt dårlig samvittighet for at den andre parten må betale mer

Og det er helt greit det, da passer jo ikke det for dere. Men det passer for oss. Har ikke inntrykk av at samboer har særlig dårlig samvittighet, og det skal han ikke ha heller. Han bidrar uansett mye ellers i hverdagen.

Mvh Yvonne

[Sanna29]

Her hadde det kommet mange svar. Takk! Ja, dette med økonomi er helt klart en issue i vårt relativt ferske ekteskap.

Aktiviteten vi skulle begynne med var helt klart noe vi skulle gjøre sammen ja. Jeg har ikke tatt opp dette med ham fordi jeg syns det er litt kjipt å måtte påpeke noe jeg mener er en selvfølge. Vi har hatt liknende diskusjoner før, og det ender oftest med at han vil spandere på meg. (Feks hvis han ønsker en ferie og jeg ikke har penger til det- da må han jo spandere om jeg skal kunne være med). Men det hadde vært fint å slippe å be om det. Hvis dere skjønner forskjellen?

Syns også det er litt vanskelig med en prinsipiell diskusjon. Hvor mye skal jeg feks tillate meg å bruke på meg selv, og samtidig be ham spandere deler av en aktivitet, eller reise? Jeg kan feks ha lyst til å unne meg en ordentlig fin høstjakke, eller dra på middag og bytur med venninner, men det går jo da på bekostning av feks neste reise, som da han må dekke litt mer av. Burde jeg få dårlig samvittighet da? Eller handle billigere? Han bruker uansett mer penger enn meg både på klær og annet.

[AnonymBruker]

Kunne aldri tenkt meg å smelte sammen vår økonomi. Jeg har hele tiden tjent med enn min bedre halvdel når vi har vært sammen. Har hatt en del til overs, men har brukt en del på henne også.

For meg virker det helt fjernt å samle alt. Uansett hvilke side jeg hadde vært på. Viktig at begge bidrar etter evne, samtidig som en har til eget forbruk.

Men så liker jeg å spandere og overraske. Om det er en tur, ekstra dyr jul/bursdagsgave eller noe annet så liker jeg å ha muligheten:).

Dette hadde utvilsomt vært mye verre med helt felles økonomi.

Anonymous poster hash: 90f13...3e8

[Gjest Heartbeat]

Her hadde det kommet mange svar. Takk! Ja, dette med økonomi er helt klart en issue i vårt relativt ferske ekteskap.

Aktiviteten vi skulle begynne med var helt klart noe vi skulle gjøre sammen ja. Jeg har ikke tatt opp dette med ham fordi jeg syns det er litt kjipt å måtte påpeke noe jeg mener er en selvfølge. Vi har hatt liknende diskusjoner før, og det ender oftest med at han vil spandere på meg. (Feks hvis han ønsker en ferie og jeg ikke har penger til det- da må han jo spandere om jeg skal kunne være med). Men det hadde vært fint å slippe å be om det. Hvis dere skjønner forskjellen?

Syns også det er litt vanskelig med en prinsipiell diskusjon. Hvor mye skal jeg feks tillate meg å bruke på meg selv, og samtidig be ham spandere deler av en aktivitet, eller reise? Jeg kan feks ha lyst til å unne meg en ordentlig fin høstjakke, eller dra på middag og bytur med venninner, men det går jo da på bekostning av feks neste reise, som da han må dekke litt mer av. Burde jeg få dårlig samvittighet da? Eller handle billigere? Han bruker uansett mer penger enn meg både på klær og annet.

Nei, du burde ikke ha dårlig samvittighet for det La han nå få spandere ferie på dere så dere får opplevelsene sammen Neste gang kan det være deg som tjener mest og betaler mest

[Kyrre]

I vår familie betaler vi in 85% av nettoinntekt til felles konto, som brukes til å betale alt fra huslån til regninger og mat.

De resterende 15% disponerer vi hver for oss. Dvs vi har frihet til å kjøpe hva vi vil av de siste 15%. Vi betrakter ikke den siste delen som kun "mine" penger, da vi godt kan bruke av dette til fellesutgifter om det trengs.

Syntes det er godt å ha en liten pott man kan ha råderett over, selv om økonomien et felles.

I perioder har jeg tjent mer enn henne, men akkurat nå tjener hun mest.