Burde funksjonshemmede få lov å kjøpe sex?

[Tøytigern]

Ikke alltid mulig dessverre og om den ene parten feks har fungerende hender, hvor lenge synes hun det er spennende å gi feks en handjobb uten få noe tilbake?

Når det gjelder psykisk utviklingshemmede som innleder et forhold til en annen psykisutviklingshemmet blir det allerede ført tilsyn. Jeg kjenner i alle fall til et tilfelle hvor pleierne hadde døren på soverommet på gløtt fordi han kunne være litt utagerende. De fikk lov å ha et seksueltforhold, men det var alltid noen til stede.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

Du lager situasjoner som du syns passer.

Jeg syns du er på viddene.

Disse to vet at de ikke er funksjonsfriske.

Alt de gjør må tilpasses.

De kan ikke leve sånn som deg, fordi de har handicap, noe de utmerket godt vet.

Fordi det er sånn, så kan de ikke ha sex sånn som deg. Det forstår de.

Slutt å konstruere problemer for å legitimere noe som ikke kan være sunt, hverken for dem det gjelder eller for dem som skulle solgt rumpa/pikken/vaginaen/munnen sin.

Å være kunde under sånne forhold kan ikke være annet enn nedbrytende.

Jeg ser ingen grunner for å skape sånne rammer for folk.

Dessuten syns jeg inderlig synd i dem du nevner som hadde så inkompetente folk rundt seg at de ble påtvunget å bli observert under sex av noen som hadde døren på gløtt.

Pleier du å onanere med døren på gløtt og mor og far på utsiden?

Pleier du å ligge med mannen din mens mor og far ser på?

Ikke det nei.

Jeg ser ingen grunner for å si at det skal være sånn for andre heller.

Stakkars folk, sier jeg bare, som fikk intimgrensene sine krenket på den måten.

Endret 17. desember 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Å ha noen som betaler regninger er ikke det samme som å ha noen som ser på deg under sex du har med en annen.

Tar du med mamma på soverommet når du skal ligge med mannen din, så hun kan være der og passe på? Syns du det høres fristende ut? Vil du at andre skal ha det sånn?

Ikke ta det så bokstavlig da, trenger ikke å være at de sitter inne på soverommet, men at de kanskje snakker med den prostituerte og går gjennom hva hun skal gjøre i forkant. Så har de kanskje soveromsdøra på gløtt om noe skjer (eller der hvor brukeren er utagerende) og snakker med de etterpå.

En del av de psykisk utviklingshemmede trenger nødvendigvis å ta det ille opp om de har sex (mange onanerer feks i dusjen mens de blir vasket)

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

[AnonymBruker]

Du lager situasjoner som du syns passer.

Jeg syns du er på viddene.

Disse to vet at de ikke er funksjonsfriske.

Alt de gjør må tilpasses.

De kan ikke leve sånn som deg, fordi de har handicap, noe de utmerket godt vet.

Fordi det er sånn, så kan de ikke ha sex sånn som deg. Det forstår de.

Slutt å konstruere problemer for å legitimere noe som ikke kan være sunt, hverken for dem det gjelder eller for dem som skulle solgt rumpa/pikken/vaginaen/munnen sin.

Å være kunde under sånne forhold kan ikke være annet enn nedbrytende.

Jeg ser ingen grunner for å skape sånne rammer for folk.

Dessuten syns jeg inderlig synd i dem du nevner som hadde så inkompetente folk rundt seg at de ble påtvunget å bli observert under sex av noen som hadde døren på gløtt.

Pleier du å onanere med døren på gløtt og mor og far på utsiden?

Pleier du å ligge med mannen din mens mor og far ser på?

Ikke det nei.

Jeg ser ingen grunner for å si at det skal være sånn for andre heller.

Stakkars folk, sier jeg bare, som fikk intimgrensene sine krenket på den måten.

Du skulle ha jobbet litt i noen bo-fellesskap, så ville du har forstått litt mer. Selv synes jeg det er flere utfordringer med psykisk utviklingshemmede. De kan ha sterke lyster, men får ikke utløpt for egen seksualitet.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

[Tøytigern]

Du skulle ha jobbet litt i noen bo-fellesskap, så ville du har forstått litt mer. Selv synes jeg det er flere utfordringer med psykisk utviklingshemmede. De kan ha sterke lyster, men får ikke utløpt for egen seksualitet.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

Kanskje jeg har jobbet litt i bo-fellesskap sånn at jeg reagerer såpass kraftig på at du foreslår at de som bor der skal få sine intimgrenser krenket av personalet på en alvorlig måte, som ville gitt alle andre store psykiske vansker å oppleve.

Kanskje jeg vet at ikke alle KAN få utløp for seksuelle frustrasjoner.

Kanskje jeg vet at de ikke bør få signaler om at de KAN få bruke andre som sexleketøy.

[Tøytigern]

Ikke ta det så bokstavlig da, trenger ikke å være at de sitter inne på soverommet, men at de kanskje snakker med den prostituerte og går gjennom hva hun skal gjøre i forkant. Så har de kanskje soveromsdøra på gløtt om noe skjer (eller der hvor brukeren er utagerende) og snakker med de etterpå.

En del av de psykisk utviklingshemmede trenger nødvendigvis å ta det ille opp om de har sex (mange onanerer feks i dusjen mens de blir vasket)

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

Gud fri og bevare meg vel.

Dessuten er det din jobb å avlede noen som begynner å onanere mens de blir dusjet av deg, for å beskytte dem mot å opptre så ukritisk.

Man har nemlig som jobb å hjelpe dem å fungere bedre. Ikke å opprettholde dårlig evne til samhandling med andre.

[Tøytigern]

Jeg tror ikke jeg har mere å si om dette.

Jeg syns noen bør tenke igjennom at selv om det er sånn at prostituerte kan få selge sex på institusjoner i andre land, så er ikke det synonymt med at den praksisen er hverken sunn eller forsvarlig.

[MaxiMelisma]

Hvordan skal staten kunne vite at den prostituerte virkelig, 110 % ønsker å gjøre dette selv av egen fri vilje?

Det kan man ikke, fordi det ikke er noe som heter fri vilje. Det er filosofisk spekulasjon.

Det man kan si, er at det ikke fins noen holdepunkter for å si at sexarbeidersker blir mer skadet av yrket sitt, enn andre blir av sine, f.eks rengjøringsassistenter med hudeksem, ryggplager hos taxisjåfører, overvekt, depresjon hos lastebilsjåfører, risiko for å kjøre av veien og dø.

Dette er en morallov, hverken mer eller mindre. Den er tuftet på at det er noen som har et større behov enn andre på å blande seg opp i hvordan folk velger å leve sine egne liv, helt uavhengig av konsekvenser for andre. Det å være skruppelløs er legitimt sosialt på enkelte områder. Men det fjerner også all respekt for loven for enkelte av oss.

[AnonymBruker]

Kunne dere ikke ha feks ha satt på en pornofilm når dere kom inn til ham og han var kåt, eller hentet et sexleketøy?

Anonymous poster hash: a645d...ccd

Nytter ikke, han hadde styrken og driftene til en ung mann, han var veldig fiksert på å ta ansatte på puppene og jeg tror det nesten hadde vært umulig å få han til å se på porno i stedet. I tillegg skal vi jo ikke bruke makt og være varsomme.

Anonymous poster hash: bec77...6c7

[geene]

Jeg vil stille et enkelt spørsmål, som det er et enkelt svar på:

Det er ikke straffbart å ha sex med en fysisk handicappet person som er voksen, har modenhet til å inngå i en seksuell relasjon og som ytrer ønske om å ha sex med deg.

Hvor mange av disse frivillige protituerte hadde hatt sex med denne personen UTEN å få betalt?

Når man kan telle hvor mange av disse sex-arbeiderne som rekker opp hånden og tar på seg å ligge med folk av ren skjær nytelse, UTEN å ta seg betalt, da kan man begynne å snakke om folk som villig har sex med andre mennesker.

Dette.

Jeg er så enig i de to siste setningene!

[AnonymBruker]

Gud fri og bevare meg vel.

Dessuten er det din jobb å avlede noen som begynner å onanere mens de blir dusjet av deg, for å beskytte dem mot å opptre så ukritisk.

Man har nemlig som jobb å hjelpe dem å fungere bedre. Ikke å opprettholde dårlig evne til samhandling med andre.

Selvsagt avleder vi, og ofte er det nok å si "ikke gjør sånn", det jeg ville fram til er at ikke alle er like blyge eller følsome for at noen er i rommet ved siden av og vet at de har sex.

Poenget mitt var jo bare at om man er redd for at i dette tilfelle en prostituert gjør noe upassende, noe jeg finner lite sansynlig eller at beboren blir for utagerende er det greit at personalet har styring med hva som skjer.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

[Cuckold]

Jeg er enig med deg i at vi aldri kan vite om noen tvinges til noe, men det er en forskjell på hva man faktisk tvinges ut i, og konsekvensene av dette. En hovedregel som et prinsipp er fint, men det vil være underlig om hovedregelen skal gjelde for alle, for alt og uavhengig av den konkrete situasjon. Derfor har vi alltid noen tilpassede unntak.

Tvinges man til å ta en jobb som kassaarbeider er det mindre sannsynlig at dette får konsekvenser for psyken. Kanskje har noen mindreverdighetskomplekser så de velger å ta en jobb ut fra dette, men også det vil sjeldent være en risiko for psyken eller en potensiell farlig arbeidsdag.

Det er når arbeidet innebærer en stor risiko for psykiske problemer i ettertid, fare underveis, eller at det er en sannsynlighet for at det er tvang inn i bilde, at man bør være føre var. Det er de færreste som vil utsettes for slik fare, så en eventuell overvåkning (om den består i forbud, forebygging, etterforsking eller lignende) vil ikke ramme mange.

Som nevnt blir det for meg underlig om vi kun skal ha en hovedregel uten å ha tilpassede unntak. Derfor syns jeg også det er merkelig å snakke om de overordnede prinsippene uten å se på den konkrete saken, og vurdere om hovedregelen faktisk også passer til dette eller om det er greit å gjøre visse unntak.

Du skriver at du vil ha en ”stat som respekterer menneskets rett til å danne seg sitt eget livssyn basert på verdier man selv velger seg og gå sin egen vei ved å ta sine egne valg i livet”. Ja, det vil jeg også, men jeg syns også det er greit at staten legger visse begrensinger på hvilke valg vi har mulighet til å ta, ikke fordi valgene nødvendigvis er ukloke eller dumme, men for å verne oss eller verne andre mot oss. Tvangsinnleggelse var kanskje et dumt eksempel, ettersom det innebærer at personen ikke er mentalt frisk som du skriver. Men valg som at jeg ikke kan kjøpe respektbelagte medisiner, jeg kan ikke kjøpe narkotika, jeg kan ikke hoppe basehopp fra enkelte steder, jeg kan ikke kjøre over fartsgrensen selv om jeg måtte mene det er trygt da risikerer jeg å bli bøtelagt, osv. osv. Alt dette er begrensinger i mine valg, men de fleste av begrensingene ser jeg at er laget for å enten verne oss borgere eller sørge for at andre borgere er vernet mot våre valg. Noen begrensinger kan jeg kanskje være uenige at er nødvendige, men jeg syns at min verdighet er fullt ut ivaretatt, selv om det er enkelte ting jeg ikke kan gjøre uten at staten vil pålegge meg en negativ konsekvens.

Jeg ønsker en ikke-diskriminerende stat, en stat som respekterer vår livssynsfrihet og tar høyde for at livssyn er noe annet enn å melde seg inn i en livssynsorganisasjon eller kalle seg ved et bestemt navn (slik tilhengerne av de organiserte gruppelivssyn gjerne gjør).

Mitt livssyn er alle de verdier og oppfatninger om de eksistensielle spørsmål jeg til enhver tid bekjenner meg til, og min livssynsfrihet bør bestå i å kunne leve mitt liv etter mine egne verdier så lenge jeg ikke fratar andre deres tilsvarende rett til utfoldelse. Symmetri er stikkordet. Min frihet bør være en frihet til å ta mine egne livsvalg og leve etter mine normer, ikke en frihet fra å se andre gjøre ting som provoserer meg.

Jeg har vanskelig for å se at unntakene du snakker om kan bli annet enn vilkårlig forskjellsbehandling og innskrenkning av visse friheter (noe som for eksempel vil ramme mennnesker med et mer liberalt forhold til salg av sex enn flertallet), mens andre grupper vil beholde alle sine mest skattede friheter (de med et kroppsnegativt og puritansk sett av verdier). Dette blir forskjellsbehandling satt i system.

En stat vil virkelig ikke mangle oppgaver selv om den respekterer menneskets rett til å ta sine egne valg i livet, selv om den ikke fungerer som en superforelder, tar på seg den samme rollen overfor voksne innbyggere som foreldre har overfor barn, nekter oss å ta valg som en politisk elite oppfatter som dumme og negative. Selv om staten skulle anerkjenne menneskets rett til å ta det andre mener er dumme valg, vil det likevel være behov for å beskytte innbyggerne mot andres overgrep, og overgrep vil nettopp ofte bestå i at noen prøver å frata medmennesker deres grunnleggende friheter. En liberal, ikke-diskriminerende stat er fortsatt en stat, og den vil ha mer enn nok å bruke ressurser på.

(Eksemplene du nevner viser også hvor langt vi står fra hverandre. Jeg har aldri støttet norsk ruspolitikk, denne oppdragende politikken er nettopp uttrykk for formynderstaten slik jeg kritisererer den. Jeg er tilhenger av velferdsstaten, men sterk motstander av formynderstaten, jeg regner meg som venstreliberaler.)

Endret 17. desember 2014 av Cuckold

[Gjest Evans]

Jeg ønsker en ikke-diskriminerende stat, en stat som respekterer vår livssynsfrihet og tar høyde for at livssyn er noe annet enn å melde seg inn i en livssynsorganisasjon eller kalle seg ved et bestemt navn (slik tilhengerne av de organiserte gruppelivssyn gjerne gjør).

Mitt livssyn er alle de verdier og oppfatninger om de eksistensielle spørsmål jeg til enhver tid bekjenner meg til, og min livssynsfrihet bør bestå i å kunne leve mitt liv etter mine egne verdier så lenge jeg ikke fratar andre deres tilsvarende rett til utfoldelse. Symmetri er stikkordet. Min frihet bør være en frihet til å ta mine egne livsvalg og leve etter mine normer, ikke en frihet fra å se andre gjøre ting som provoserer meg.

Jeg har vanskelig for å se at unntakene du snakker om kan bli annet enn vilkårlig forskjellsbehandling og innskrenkning av visse friheter (noe som for eksempel vil ramme mennnesker med et mer liberalt forhold til salg av sex enn flertallet), mens andre grupper vil beholde alle sine mest skattede friheter (de med et kroppsnegativt og puritansk sett av verdier). Dette blir forskjellsbehandling satt i system.

En stat vil virkelig ikke mangle oppgaver selv om den respekterer menneskets rett til å ta sine egne valg i livet, selv om den ikke fungerer som en superforelder, tar på seg den samme rollen overfor voksne innbyggere som foreldre har overfor barn, nekter oss å ta valg som en politisk elite oppfatter som dumme og negative. Selv om staten skulle anerkjenne menneskets rett til å ta det andre mener er dumme valg, vil det likevel være behov for å beskytte innbyggerne mot andres overgrep, og overgrep vil nettopp ofte bestå i at noen prøver å frata medmennesker deres grunnleggende friheter. En liberal, ikke-diskriminerende stat er fortsatt en stat, og den vil ha mer enn nok å bruke ressurser på.

(Eksemplene du nevner viser også hvor langt vi står fra hverandre. Jeg har aldri støttet norsk ruspolitikk, denne oppdragende politikken er nettopp uttrykk for formynderstaten slik jeg kritisererer den. Jeg er tilhenger av velferdsstaten, men sterk motstander av formynderstaten, jeg regner meg som venstreliberaler.)

Jeg tror ikke vi bare er uenige, jeg tror vi også tenker ulikt, men at vi kanskje har samme utgangspunkt. Jeg ønsker meg også en ikke-diskriminerende stat, hvor man fritt kan utfolde sitt livssyn. Samtidig mener jeg det i enkelte tilfeller er greit at det settes enkelte begrensninger i konkrete saker, etter en vurdering, men ikke på prinsipielt grunnlag: utgangspunktet syns jeg skal være det du har: at vi har en ikke-diskriminerende stat, hvor vi alle kan utfolde oss fritt.

Jeg er for at vi kan se på enkelte, konkrete handlinger/hendelser og veie for og i mot, både i forhold til hvor stor personlig inngripen det vil være i ens private laden og gjøren, men også i forhold til samfunnet for øvrig.

Jeg ønsker å kjøre så fort jeg vil på hva jeg anser for trygge strekninger: mitt valg, men om det blir nedlagt forbud på dette vil det ikke gå utover min livsutfoldelse. Hvis jeg får spenning av å kjøre fort kan jeg søke det andre steder. Samfunnsmessig vil det også være tryggere for andre i trafikken om det er en fartsgrense, også på de stedene jeg vurderer som trygge, og for min egen del med tanke på at jeg kan kjøre ut av veien i høy hastighet. Jeg finner ikke forbud som dette diskriminerende; forbudet gjelder for alle. Det rammer selvsagt først og fremst de som ønsker å kjøre fort, men så lenge vi ikke tar fra de vesentlige rettigheter til livsutfoldelse, de kan søkes annen måte og det ikke er personlig inngripende, mener jeg ikke forbud som dette forskjellsbehandler.

Samtidig syns jeg det er viktig å ha et kritisk blikk på hvilke innskrenkinger vi lager: jeg er ikke for at vi ukritisk skal stramme inn på friheten.

Vedrørende legalisering av narkotika: det er et vanskelig spørsmål syns jeg. Skulle jeg argumentert for, ville jeg ikke tatt ditt utgangspunkt og sagt at vi må være frie til å ta egne valg, og derfor bør vi legalisere narkotika. Det sterkeste argumentet for en legalisering er etter min mening at vi vil minske kriminalitet relatert til narkotika, om det blir lovlig og statlig regulert. Menneskets behov/ønske for å ruse seg, og borgernes frie vilje til å bruke narkotika kommer i annen rekke hos meg. Nå kan det både være fordi jeg ikke selv har et ønske om å benytte narkotika, men det kan også være at jeg ser på dette fra en annen vinkel enn deg.

Jeg vil presisere at jeg ikke er for en ukritisk innstramning av friheten vi har i samfunnet. Selv om alt dette kan knyttes til trådens tema føler jeg vi beveger oss mer og mer bort fra det konkrete spørsmålet, og at dette blir en diskusjon mellom oss to. Det du skriver er interessant og du angriper ikke, så det er absolutt fint å diskutere med deg. Men jeg avslutter her, så kan vi heller diskutere mer over meldinger eller i neste tråd.

[Tøytigern]

Selvsagt avleder vi, og ofte er det nok å si "ikke gjør sånn", det jeg ville fram til er at ikke alle er like blyge eller følsome for at noen er i rommet ved siden av og vet at de har sex.

Poenget mitt var jo bare at om man er redd for at i dette tilfelle en prostituert gjør noe upassende, noe jeg finner lite sansynlig eller at beboren blir for utagerende er det greit at personalet har styring med hva som skjer.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

Personalet har ingenting med å ha "styring" med en beboers seksualliv.

De har ingen plass i dette seksuallivet å gjøre i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Her sier du at det er en menneskerett å få være kriurg og operere...

Lær deg definisjonen av hva en menneskerett er.

Nei, det gjør jeg slettes ikke. Jeg skriver at man har en rett til å utdanne seg (underforstått at man kvalifiserer seg), og at det er en rett å benytte seg av tilbudet.

Du henger deg opp i trivialiteter.

Anonymous poster hash: 16a63...c42

[fyttigrisen]

http://www.youtube.com/watch?v=HErf4OELzYk

Minte meg på den youtube vidoen her fra Japan. Medical sex workers i Japan for funksjonshemmede.

[AnonymBruker]

Personalet har ingenting med å ha "styring" med en beboers seksualliv.

De har ingen plass i dette seksuallivet å gjøre i det hele tatt.

I noen tilfeller med psykisk utviklingshemmede må man det, vil jeg tro.

Anonymous poster hash: a645d...ccd

[herzeleid]

Jeg vil stille et enkelt spørsmål, som det er et enkelt svar på:

Det er ikke straffbart å ha sex med en fysisk handicappet person som er voksen, har modenhet til å inngå i en seksuell relasjon og som ytrer ønske om å ha sex med deg.

Hvor mange av disse frivillige protituerte hadde hatt sex med denne personen UTEN å få betalt?

Når man kan telle hvor mange av disse sex-arbeiderne som rekker opp hånden og tar på seg å ligge med folk av ren skjær nytelse, UTEN å ta seg betalt, da kan man begynne å snakke om folk som villig har sex med andre mennesker.

Det er forskjell på villig og frivillig. Det viktige her er hvorvidt det er frivillig fra den prostituertes side. De fleste ville ikke jobbet gratis.

[AnonymBruker]

Slik kan det gjøres :

Etter en helhetsvurdering blir det bestemt at en seksuelt utagerende psykisk utviklingshemmet mann skal få tilbud om å få tjenester av en sexarbeider. Det blir bestilt en tjeneste av NAV til noen som tilbyr slike tjenester, hun er registrert som enkeltmannsforetak og har fått spesial opplæring. Betalingen henens spores hele veien og går kun til henne.

Så kommer hun, kanske 1 gang i uka. Beboren får lov til å ta på henne og hun avslutter det hele ved at han får lov til å ha sex med henne, om det ikke fungerer kan hun ri ham til han får orgasme.

Personalet trenger ikke å være tilstedet siden den prostituerte har fått spesial opplæring. Det eneste unntaket er om han er sterk og utagerende da trenger de å være i nærheten.

Resultatet er at beboren blir roligere, slutter å tafse på personalet, lærer at sex hører hjemme på soverommet og får et bedre liv. :)

Jeg kan forstå at noen synes dette er umoralskt, men jeg mener i et slikt tilfelle er det ingen som blir forulempet. Sexarbeideren synes det er en grei og godt betalt jobb, beboren blir fornøyd og roligere og personalet får en letter hverdag.

Anonymous poster hash: 6d3e9...7bc

[AnonymBruker]

Jeg vil stille et enkelt spørsmål, som det er et enkelt svar på:

Det er ikke straffbart å ha sex med en fysisk handicappet person som er voksen, har modenhet til å inngå i en seksuell relasjon og som ytrer ønske om å ha sex med deg.

Hvor mange av disse frivillige protituerte hadde hatt sex med denne personen UTEN å få betalt?

Når man kan telle hvor mange av disse sex-arbeiderne som rekker opp hånden og tar på seg å ligge med folk av ren skjær nytelse, UTEN å ta seg betalt, da kan man begynne å snakke om folk som villig har sex med andre mennesker.

Ville du utført jobben din uten å få betalt? Neppe.

Betyr det at du ikke jobber frivillig? Nei.

Merkelig og irrelevant innlegg.

Anonymous poster hash: 65b12...4c1

[AnonymBruker]

Det er ingen menneskerett å ha sex.

Stakkars kvinner.

Det hadde klikka for meg om jeg ble tafset på og skulle ri psykisk utviklingshemmede opp til flere ganger om dagen.

Anonymous poster hash: bec77...6c7