Burde funksjonshemmede få lov å kjøpe sex?

[Cuckold]

Nei, staten kan aldri vite det 110 % sikkert at salg av seksuelle tjenester er av egen fri vilje, om det står bakmenn bak, eller om det andre bakenforliggende tanker/handlinger som fører til at enkelte selger kroppen sin. Videre kan staten heller ikke vite om de som kjøper disse seksuelle tjenestene vil behandle de prostituerte bra, om ikke hele seansen video-overvåkes, men det regner jeg med at er ganske uaktuelt.

Det å verne enkelte mennesker fra enkelte handlinger er ikke det samme som at vi lever i en formynderstat. Fullstendig frihet i forhold til valg har vi ikke i en stat. Jeg regner med at du sikter til valg som ikke går ut over andre mennesker, så for eksempel valget vi har til å ta livet av andre mennesker er utelukket. Men selv de valg som kun går utover oss selv er det begrensinger på. Hvis det ikke hadde vært det ville vi ikke hatt muligheten til å tvangsinnlegge mennesker som er en fare for seg selv, vi ville ikke hatt et forbud om narkotika, kjøpe øl etter klokken 20, osv. osv. Alt dette er for å verne enkelte mennesker mot visse valg. Du kan selvsagt mene at det ikke er riktig at staten tar visse grep som setter begrensinger på borgernes valgmuligheter, men jeg mener at det i enkelte tilfeller er både riktig og viktig.

Hvis staten tillater at enkelte mennesker skal kunne kjøpe seksuelle tjenester, og åpner opp for at dette er greit, med den risiko staten vet det innebærer, er de selvsagt ansvarlig hvis skade oppstår. På samme måte som de ville vært det om de sendte en person ned på for dypt vann for å utføre oppdrag for staten. Staten påtar seg ansvar for de valgene vi tar, enten om det er å hoppe i fallskjerm eller om vi gjør oss selv til rusmisbrukere. Forskjellen vil være at staten ved salg og kjøp av seksuelle tjenester sier at det er greit at dette utføres og kanskje til og med legger til rette for at det skal utføres. Ansvaret, både det moralske og det faktiske, vil bli større enn om staten ikke godkjenner handlingene.

Jeg tror ikke du leste innlegget mitt godt nok, det er ikke bare i forhold til sexkjøp staten ikke kan vite 110% sikkert at vi ikke tvinges, det gjelder i prinsippet i forhold til alt vi gjør, staten kan sjelden og aldri vite om noe av det jeg gjør er frivillig, men jeg tror det er få som ønsker å leve så overvåket at staten faktisk kan nærme seg sikkerhet på at våre aktiviteter er frivillige, så som en hovedregel må vi basere oss på at vi melder fra i tilfeller der vi er utsatt for vold eller tvang. Og så må vi gi politiet ressurser til å følge opp de som mener seg utsatt for vold og tvang.

Det hadde vært interessant å høre hva du legger i ordet formyndestat, for slik du uttrykker deg virker det som at det nettopp er en sterk og snill formynderstat du vil ha. At mennesker som ikke er ved sine fulle fem kan tvangsinnlegges er noe ganske annet enn at mennesker som er mentalt friske fratas friheten til å ta sine egne livsvalg. Jeg vil ha en stat som respekterer menneskets rett til å danne seg sitt eget livssyn basert på verdier man selv velger seg og gå sin egen vei ved å ta sine egne valg i livet, og denne friheten må innebære at man også kan ta valg et flertall av befolkningen kan oppfatte som ukloke og dumme. Her ligger menneskets verdighet, og en stat som ikke respekterer dette er ikke verd vår respekt.

[Gjest Evans]

Denne kan dras temmelig langt.

Skal millitæret legges ned? Det er en del av de som har tjenestegjort i utlandet som sliter skikkelig!

Hva med leger og sjukepleiere? Det er mange der som har opplevd ting som traumatiske også.

Så har vi politiet.. Say no more.

Tror du disse sliter mindtre enn ei avdanket hore, bare fordi de er i et lovlig yrke?

Prostitusjon er verdens eldste yrke sies det, og så lenge sex er et grunnleggende behov for mange, så blir det nok ikke slutt på det snart heller.

Det er ikke den grunnleggende handlinga som er traumet, men jeg vil tro at trusselen fra halliker og voldelige kunder er det. Vold er noe man finner overalt. Fengselsbetjenter, politi, ansatte på institusjoner etc.

Synes jeg det er ok med prostituerte? Ikke i utgangspunktet, men jeg er klar over at det er den eneste måten enkelte får sex. Så lenge det er en tjeneste med kjøp og salg. Frivillig fra begge, så skal jeg ikke si noe. Men er det et yrke hvor mye kunne ha vært gjort til det bedre-JA

Leger, militær, politi osv. får for grundig opplæring i hva de skal bedrive, og har mulighet til å avslutte utdanningen om de finner at dette ikke er noe de ønsker å gjøre. Videre har de gjennom mange år utviklet et vern for de som måtte oppleve traumatiske hendelser, og har rutiner for å fange opp problemer. Slike rutiner tar år å få på plass, og ikke mist krever det forskning på området. Og oppfølgningen kritiseres stadig, det viser vel hvor vanskelig det er å få på plass et godt nok vern.

Leger, politi, hjelpearbeidere, ansatte i psykiatrien, alle de som utfører yrker hvor det er en risiko, og egentlig alle andre yrker bruker kunnskapen sin og et verktøy for å utføre kunnskapen. Enten om det er en skalpell, stemmen sin og sine tanker og refleksjoner rundt, et våpen eller lignende. De bruker ikke sin egen kropp på den måten en som selger seksuelle tjenester gjør.

En annen forskjell er at yrkene du nevner er samfunnsnyttige. De utføres med en risiko, staten tar ansvar om de skades, men resultat av jobben de utfører gavner samfunnet vårt. Vi blir friske, vi reddes fra en kollisjon, vi unngår krig eller vi blir forsvart, vi er trygge fordi politiet setter seg i en risiko. Det samme kan jeg ikke se ved kjøp av seksuelle tjenester: en person får glede av det der og da, kanskje kan hans/hennes livskvalitet blir bedre, men kan den ikke bedres på andre måter? Er kjøp av sekseulle tjenester den eneste måten livskvaliteten kan bli bedre på, og hvor mye bedre vil den egentlig bli? Og er det samfunnsnyttig som yrkene som er nevnt, slik at det er verdt risikoen?

Det kan selvsagt være noen som absolutt ikke vil ha noe problemer med dette, og som 110 % vil gjøre dette av helt fri vilje. Men så lenge vi ikke kan vite dette med sikkerhet, og slik jeg ser det er det mange utfordringer, usikkerhet og potensielle problemer i relasjon til dette, at jeg kan si at jeg syns det er greit å tillate kjøp av seksuelle tjenester, verken for funksjonsfriske eller for de med en funksjonshemning.

[Cuckold]

Denne kan dras temmelig langt.

Skal millitæret legges ned? Det er en del av de som har tjenestegjort i utlandet som sliter skikkelig!

Hva med leger og sjukepleiere? Det er mange der som har opplevd ting som traumatiske også.

Så har vi politiet.. Say no more.

Tror du disse sliter mindtre enn ei avdanket hore, bare fordi de er i et lovlig yrke?

Prostitusjon er verdens eldste yrke sies det, og så lenge sex er et grunnleggende behov for mange, så blir det nok ikke slutt på det snart heller.

Det er ikke den grunnleggende handlinga som er traumet, men jeg vil tro at trusselen fra halliker og voldelige kunder er det. Vold er noe man finner overalt. Fengselsbetjenter, politi, ansatte på institusjoner etc.

Synes jeg det er ok med prostituerte? Ikke i utgangspunktet, men jeg er klar over at det er den eneste måten enkelte får sex. Så lenge det er en tjeneste med kjøp og salg. Frivillig fra begge, så skal jeg ikke si noe. Men er det et yrke hvor mye kunne ha vært gjort til det bedre-JA

Leger, militær, politi osv. får for grundig opplæring i hva de skal bedrive, og har mulighet til å avslutte utdanningen om de finner at dette ikke er noe de ønsker å gjøre. Videre har de gjennom mange år utviklet et vern for de som måtte oppleve traumatiske hendelser, og har rutiner for å fange opp problemer. Slike rutiner tar år å få på plass, og ikke mist krever det forskning på området. Og oppfølgningen kritiseres stadig, det viser vel hvor vanskelig det er å få på plass et godt nok vern.

Leger, politi, hjelpearbeidere, ansatte i psykiatrien, alle de som utfører yrker hvor det er en risiko, og egentlig alle andre yrker bruker kunnskapen sin og et verktøy for å utføre kunnskapen. Enten om det er en skalpell, stemmen sin og sine tanker og refleksjoner rundt, et våpen eller lignende. De bruker ikke sin egen kropp på den måten en som selger seksuelle tjenester gjør.

En annen forskjell er at yrkene du nevner er samfunnsnyttige. De utføres med en risiko, staten tar ansvar om de skades, men resultat av jobben de utfører gavner samfunnet vårt. Vi blir friske, vi reddes fra en kollisjon, vi unngår krig eller vi blir forsvart, vi er trygge fordi politiet setter seg i en risiko. Det samme kan jeg ikke se ved kjøp av seksuelle tjenester: en person får glede av det der og da, kanskje kan hans/hennes livskvalitet blir bedre, men kan den ikke bedres på andre måter? Er kjøp av sekseulle tjenester den eneste måten livskvaliteten kan bli bedre på, og hvor mye bedre vil den egentlig bli? Og er det samfunnsnyttig som yrkene som er nevnt, slik at det er verdt risikoen?

Det kan selvsagt være noen som absolutt ikke vil ha noe problemer med dette, og som 110 % vil gjøre dette av helt fri vilje. Men så lenge vi ikke kan vite dette med sikkerhet, og slik jeg ser det er det mange utfordringer, usikkerhet og potensielle problemer i relasjon til dette, at jeg kan si at jeg syns det er greit å tillate kjøp av seksuelle tjenester, verken for funksjonsfriske eller for de med en funksjonshemning.

Den vesentligste forskjellen mellom aktivitetene Leini nevner og å selge seksuelle tjenester er jo at det Leini ramser opp er statlige yrker. Selv om vi ikke skulle ha en formynderstat vil staten ha et ansvar for det som foregår i en setting der staten er arbeidsgiver. De fleste av oss vil forhåpentligvis være med på at det er forskjell på en som er ansatt av staten og en som går sine egen veier utenfor statens lønnsregulativ. At staten har erstatningsansvar dersom en statlig ansatt blir skadet i jobben er noe helt annet enn at staten liksom skulle være erstatningspliktig hvis jeg tar valg jeg senere angrer på slik Evans ser ut til å formode. I et samfunn der enhver er fri til å ta sine egne livsvalg (så lange han ikke fratar andre deres tilsvarende grunnleggende friheter) vil ikke staten være ansvarlig for våre valg, det er det vi selv som er. I hvert fall så lenge vi er ved våre fulle fem.

Endret 17. desember 2014 av Cuckold

[Gjest Evans]

Jeg tror ikke du leste innlegget mitt godt nok, det er ikke bare i forhold til sexkjøp staten ikke kan vite 110% sikkert at vi ikke tvinges, det gjelder i prinsippet i forhold til alt vi gjør, staten kan sjelden og aldri vite om noe av det jeg gjør er frivillig, men jeg tror det er få som ønsker å leve så overvåket at staten faktisk kan nærme seg sikkerhet på at våre aktiviteter er frivillige, så som en hovedregel må vi basere oss på at vi melder fra i tilfeller der vi er utsatt for vold eller tvang. Og så må vi gi politiet ressurser til å følge opp de som mener seg utsatt for vold og tvang.

Det hadde vært interessant å høre hva du legger i ordet formyndestat, for slik du uttrykker deg virker det som at det nettopp er en sterk og snill formynderstat du vil ha. At mennesker som ikke er ved sine fulle fem kan tvangsinnlegges er noe ganske annet enn at mennesker som er mentalt friske fratas friheten til å ta sine egne livsvalg. Jeg vil ha en stat som respekterer menneskets rett til å danne seg sitt eget livssyn basert på verdier man selv velger seg og gå sin egen vei ved å ta sine egne valg i livet, og denne friheten må innebære at man også kan ta valg et flertall av befolkningen kan oppfatte som ukloke og dumme. Her ligger menneskets verdighet, og en stat som ikke respekterer dette er ikke verd vår respekt.

Jeg er enig med deg i at vi aldri kan vite om noen tvinges til noe, men det er en forskjell på hva man faktisk tvinges ut i, og konsekvensene av dette. En hovedregel som et prinsipp er fint, men det vil være underlig om hovedregelen skal gjelde for alle, for alt og uavhengig av den konkrete situasjon. Derfor har vi alltid noen tilpassede unntak.

Tvinges man til å ta en jobb som kassaarbeider er det mindre sannsynlig at dette får konsekvenser for psyken. Kanskje har noen mindreverdighetskomplekser så de velger å ta en jobb ut fra dette, men også det vil sjeldent være en risiko for psyken eller en potensiell farlig arbeidsdag.

Det er når arbeidet innebærer en stor risiko for psykiske problemer i ettertid, fare underveis, eller at det er en sannsynlighet for at det er tvang inn i bilde, at man bør være føre var. Det er de færreste som vil utsettes for slik fare, så en eventuell overvåkning (om den består i forbud, forebygging, etterforsking eller lignende) vil ikke ramme mange.

Som nevnt blir det for meg underlig om vi kun skal ha en hovedregel uten å ha tilpassede unntak. Derfor syns jeg også det er merkelig å snakke om de overordnede prinsippene uten å se på den konkrete saken, og vurdere om hovedregelen faktisk også passer til dette eller om det er greit å gjøre visse unntak.

Du skriver at du vil ha en ”stat som respekterer menneskets rett til å danne seg sitt eget livssyn basert på verdier man selv velger seg og gå sin egen vei ved å ta sine egne valg i livet”. Ja, det vil jeg også, men jeg syns også det er greit at staten legger visse begrensinger på hvilke valg vi har mulighet til å ta, ikke fordi valgene nødvendigvis er ukloke eller dumme, men for å verne oss eller verne andre mot oss. Tvangsinnleggelse var kanskje et dumt eksempel, ettersom det innebærer at personen ikke er mentalt frisk som du skriver. Men valg som at jeg ikke kan kjøpe respektbelagte medisiner, jeg kan ikke kjøpe narkotika, jeg kan ikke hoppe basehopp fra enkelte steder, jeg kan ikke kjøre over fartsgrensen selv om jeg måtte mene det er trygt da risikerer jeg å bli bøtelagt, osv. osv. Alt dette er begrensinger i mine valg, men de fleste av begrensingene ser jeg at er laget for å enten verne oss borgere eller sørge for at andre borgere er vernet mot våre valg. Noen begrensinger kan jeg kanskje være uenige at er nødvendige, men jeg syns at min verdighet er fullt ut ivaretatt, selv om det er enkelte ting jeg ikke kan gjøre uten at staten vil pålegge meg en negativ konsekvens.

[AnonymBruker]

Funksjonshemmede skal ha samme lover og regler som friske. Og så lenge det ikke er tillatt å kjøpe sex i Norge, skal heller ikke de ha lov til det.

Anonymous poster hash: b3b0f...003

[Gjest Evans]

Den vesentligste forskjellen mellom aktivitetene Leini nevner og å selge seksuelle tjenester er jo at det Leini ramser opp er statlige yrker. Selv om vi ikke skulle ha en formynderstat vil staten ha et ansvar det som foregår i en setting der staten er arbeidsgiver. De fleste av oss vil forhåpentligvis være med på at det er forskjell på en som er ansatt av staten og en som går sine egen veier utenfor statens lønnsregulativ. At staten har erstatningsansvar dersom en statlig ansatt blir skadet i jobben er noe helt annet enn at staten liksom skulle være erstatningspliktig hvis jeg tar valg jeg senere angrer på slik Evans ser ut til å formode. I et samfunn der enhver er fri til å ta sine egne livsvalg (så lange han ikke fratar andre deres tilsvarende grunnleggende friheter) vil ikke staten være ansvarlig for våre valg, det er det vi selv som er. I hvert fall så lenge vi er ved våre fulle fem.

Nå har vel ikke jeg skrevet noe sted at staten blir erstatningspliktig om personen ikke er ansatt av staten?

Men uansett hvordan vi vrir på det vil ansvaret kunne pålegges staten ettersom det er staten som blir ansvarlige for å avhjelpe de problemer som måtte oppstå. På samme måte som om jeg kjører alt for fort og kolliderer eller røyker så jeg får lungekreft, så er det staten som tar ansvar (med det systemet vi har i dag) og hjelpe meg. Det er valg jeg tar, av egen fri vilje, men som staten tar ansvar for takket være det systemet vi har i dag. Om det er riktig er en annen sak.

[Gjest Evans]

Den vesentligste forskjellen mellom aktivitetene Leini nevner og å selge seksuelle tjenester er jo at det Leini ramser opp er statlige yrker. Selv om vi ikke skulle ha en formynderstat vil staten ha et ansvar det som foregår i en setting der staten er arbeidsgiver. De fleste av oss vil forhåpentligvis være med på at det er forskjell på en som er ansatt av staten og en som går sine egen veier utenfor statens lønnsregulativ. At staten har erstatningsansvar dersom en statlig ansatt blir skadet i jobben er noe helt annet enn at staten liksom skulle være erstatningspliktig hvis jeg tar valg jeg senere angrer på slik Evans ser ut til å formode. I et samfunn der enhver er fri til å ta sine egne livsvalg (så lange han ikke fratar andre deres tilsvarende grunnleggende friheter) vil ikke staten være ansvarlig for våre valg, det er det vi selv som er. I hvert fall så lenge vi er ved våre fulle fem.

Jeg finner det ikke det minste rart at det ramses opp statelige yrker. Hvis seksualtjenester til funksjonshemmede skulle vært en tjeneste de kunne søke om, for eksempel via NAV, ville det etter min mening være logisk om det også var staten som var arbeidsgiver for de prostituerte.

[Martyr]

Er det noe som tilsier at en som er funksjonshemmet ikke kan få seg kjæreste?

Bra spørsmål, men de fleste som har en sterkfunksjonshemming sliter med å finne en frisk partner.

[sophh]

De burde få lov til det alle andre får lov til.

[Tøytigern]

Idiotisk argument. Er det en menneskerett å få massasje? Kiropraktor?

Hva med frisørtjenester? Hva med silikon eller andre skjønnhetsinngrep som innebærer en velkjent og dokumentert risiko?

Anonymous poster hash: 16a63...c42

Nei, det er ikke det. Og derfor er det ikke et idiotisk argument.

Fordi du ikke kan kreve hverken å få kiropraktor, massasje, silikonpupper eller frisør heller, uansett hvor mye du skulle syns det hadde vært ok.

Er det ikke tilgjengelig for deg, så er det faktisk ikke tilgjengelig for deg.

[AnonymBruker]

Bra spørsmål, men de fleste som har en sterkfunksjonshemming sliter med å finne en frisk partner.

Det er ikke et godt spørsmål, det er en stråmann.

Anonymous poster hash: 16a63...c42

[Tøytigern]

De burde få lov til det alle andre får lov til.

De har da lov til å ha sex. Men de har ikke lov til å kjøpe det. Akkurat som ingen andre heller har lov til å kjøpe seksuelle ytelser.

[Tøytigern]

Bra spørsmål, men de fleste som har en sterkfunksjonshemming sliter med å finne en frisk partner.

Det er faktisk en rekke andre mennesker her i verden som også sliter med å finne en partner.

De skal ikke ha retten til å kjøpe sex av den grunn, like lite som en med funksjonshemming.

Er talefeil og døvhet en legitim grunn for sexkjøp? For det å være døv er en funksjonshemming.

[Tøytigern]

Jeg finner det ikke det minste rart at det ramses opp statelige yrker. Hvis seksualtjenester til funksjonshemmede skulle vært en tjeneste de kunne søke om, for eksempel via NAV, ville det etter min mening være logisk om det også var staten som var arbeidsgiver for de prostituerte.

Det måtte de i tilfelle vært. De ville da bedrevet menneskehandel.

[Tøytigern]

Det er en menneskerett og kan gjøre hva man vil med sin egen kropp. Du trenger ikke bruke kroppen din engang det bestemmer man selv. Da sier det seg selv at det skal være lovlig å kjøpe disse tjenestene

Det finnes ingen argumenter for denne idiotiske sexkjøpsloven.

De eneste som er imot dette er ekle feminister som tror dem kan bestemme hva menn har lov til.

Dem liker ikke at menn har enkel tilgang til disse produktene, pga det minsker menn sin lyst på produktene deres.

Anonymous poster hash: d3e3d...fc6

Du mener menn ikke selger sex?

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke det. Og derfor er det ikke et idiotisk argument.

Fordi du ikke kan kreve hverken å få kiropraktor, massasje, silikonpupper eller frisør heller, uansett hvor mye du skulle syns det hadde vært ok.

Er det ikke tilgjengelig for deg, så er det faktisk ikke tilgjengelig for deg.

Jeg skrev ikke noe om krav her, det var heller ikke snakk om å kreve sex, så her flytter du målstanga.

Du skrev at det ikke var en menneskerett å få sex. Greit nok, ingen kan kreve det. Men det burde være en menneskerett å få tilby sex mot betaling (noe som forresten er lovlig i Norge) og en menneskerettighet å benytte seg av tilbudet (noe som ikke er lov). Ingen kan kreve av en kirurg at han opererer, men man har rett til å benytte seg av tilbudet. Samme logikk, uten sammenligning forøvrig.

Forskjellen er enorm og helt essensiell.

Argumentet du bruker mot sexkjøp tilsvarer at siden ingen kan kreve å få puppene operert så burde man nektes å benytte seg av tilbudet. Helt feil.

Anonymous poster hash: 16a63...c42

[AnonymBruker]

bra innlegg om tema :

http://speilvendt.no/er-sex-en-menneskerett/

Anonymous poster hash: a645d...ccd

[Blod]

De som ikke forstår alvor og konsekvenser når det gjelder sex generelt, og konsekvensene for de som selger sex, burde ikke få kjøpe nei.

[AnonymBruker]

Det er faktisk en rekke andre mennesker her i verden som også sliter med å finne en partner.

De skal ikke ha retten til å kjøpe sex av den grunn, like lite som en med funksjonshemming.

Er talefeil og døvhet en legitim grunn for sexkjøp? For det å være døv er en funksjonshemming.

Når det gjelder psykisk utviklingshemmede så er det i mange tilfeller ikke lov for en frisk person å ha et seksuelt forhold til denne personen, det er straffbart. I mange tilfeller så vil det ikke fungere om denne personen fikk en psykiskutviklingshemmed partner. Det eneste som vil fungere er en frisk prostituert som tar styringen.

Anonymous poster hash: a645d...ccd

[Tøytigern]

Jeg skrev ikke noe om krav her, det var heller ikke snakk om å kreve sex, så her flytter du målstanga.

Du skrev at det ikke var en menneskerett å få sex. Greit nok, ingen kan kreve det. Men det burde være en menneskerett å få tilby sex mot betaling (noe som forresten er lovlig i Norge) og en menneskerettighet å benytte seg av tilbudet (noe som ikke er lov). Ingen kan kreve av en kirurg at han opererer, men man har rett til å benytte seg av tilbudet. Samme logikk, uten sammenligning forøvrig.

Forskjellen er enorm og helt essensiell.

Argumentet du bruker mot sexkjøp tilsvarer at siden ingen kan kreve å få puppene operert så burde man nektes å benytte seg av tilbudet. Helt feil.

Anonymous poster hash: 16a63...c42

Nei jeg flyttet ingen målstenger.

Det er ingen menneskerett å ha sex var premisset.

Alle kan kreve å få sine menneskerettigheter oppfylt.

Å få kiropraktor er ingen menneskerett. Derfor kan man ikke kreve at kiropraktorbehandlinger blir gitt til en.

Det samme gjelder faktisk sex. Du kan aldri kreve at andre skal gi deg seksuell nytelse gjennom livet.

Å kjøpe andre er ikke lov.

At man skal stakkarsliggjøre funksjonshemmede og si de må kjøpe sex, er å tillegge folk egenskaper man tror de har.

Jeg kjenner personlig folk med sterk funksjonshemming som har egne barn. Med "funksjonsfriske" partnere.

Mener dere i fullt alvor at det er en løsning for helsepersonell at mentalt retarderte har sex for å ikke utagere?

Ingen svarte på dette. Alle unngikk det.

Å ha tilby sex skal ikke fungere som beroligende terapi i helsevesen og kommunal omsorg, så personalet får føyelige brukere.

Hvordan lærer man dem hvor grensen går, ved å si "Du kan kjøpe noen andre enn meg."

Ingen svarte på det. Ingen kommenterte denne reduseringen av den funksjonshemmede til et objekt i pleiepersonalets hverdag.

Hvis jeg, som funksjonsfrisk, ytrer et ønske om å ha sex er det ikke sikkert jeg får dette, om jeg ikke er i et forhold.

Man trenger ikke være funksjonsfrisk for å være i et forhold.

Det er også sånn at mange funksjonsfriske aldri er i et forhold der de har sex.

Å tåle dette er en del av livet.

Man kan ikke bare bestille vekk funksjonshemmingen. Det må man tåle.

Man kan heller ikke bare bestille et sexliv. Det må man også tåle.

Å klare å utstå å ikke få oppfylt alle sine behov er et trekk ved livet. Noe alle må akseptere.

At en funksjonshemmet har sex skal ikke og kan ikke benyttes som et tiltak for å "gjøre livet komplett" og sørge for at de som yter omsorg får en ok dag på jobben...

Tenk om den funksjonshemmede ikke forstår forskjellen på hvem som gir sex og hvem som gir dusj eller middagsmat? Hva da?

Hva når han/hun krever å få kjøpe en bestemt pleier og slår seg fandenivoldsk vrang, når vedkommende sier nei? Fordi han/hun alltid har fått kjøpe sex.

Det kreves faktisk et visst modenhetsnivå for å inngå i en seksuell relasjon.

Dersom persjonen har denne modenheten, skal det ikke være aktuelt å forsyne vedkommende med horer.

Alle må faktisk sørge for en partner selv, i dette livet.

Skal omsorgsinstitusjonene agere som bordeller, og personalet som hallik?