Til dere som har både vært utro og bedratt

[Gjest Gjest]

Til dere som både har vært blitt bedratt og vært utro, hvor utroskapen har kommet frem og skapte et helvete på jord. Hva var vondest for dere?

[Gjest Gjest]

Til dere som både har vært blitt bedratt og vært utro, hvor utroskapen har kommet frem og skapte et helvete på jord. Hva var vondest for dere?

Sier seg selv det vel?

Når du er bedratt så vet du jo hvor vont det er?

Når du bedrar så har du på en måte gått ett skritt videre,man er ikke utro ved ett uhell,man er utro for at man trur gresset er grønnere på den andre siden.

Man kan gjerne angre seg senere,men det var fortsat ikke ett uhell,det er en bevist handling.

[Gjest Gjest]

Sier seg selv det vel?

Når du er bedratt så vet du jo hvor vont det er?

Når du bedrar så har du på en måte gått ett skritt videre,man er ikke utro ved ett uhell,man er utro for at man trur gresset er grønnere på den andre siden.

Man kan gjerne angre seg senere,men det var fortsat ikke ett uhell,det er en bevist handling.

Skjønner ikke dette...? "Når du har bedratt så har du på en måte gått et skritt videre".

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke dette...? "Når du har bedratt så har du på en måte gått et skritt videre".

Da har du det ikke 100% godt der du er,har man det 100% godt i ett forhold så har man ikke behov for og bedra noen,da er du på en måte på søken etter noe annet/bedre.

Er ikke du enig?

[Gjest Gjest]

Da har du det ikke 100% godt der du er,har man det 100% godt i ett forhold så har man ikke behov for og bedra noen,da er du på en måte på søken etter noe annet/bedre.

Er ikke du enig?

Jeg er blitt bedratt og hadde det på 100 % godt i forholdet før dette heller. Jeg aksepterte at alt ikke var perfekt. Hvem har vel et perfekt forhold?

Så det er ikke spørsmål om hvordan forholdet er, men om smerten man føler når utroskap/affæren er fremme i dagen og det er helvete i hjemmet.

[Gjest bob]

Da har du det ikke 100% godt der du er,har man det 100% godt i ett forhold så har man ikke behov for og bedra noen,da er du på en måte på søken etter noe annet/bedre.

Er ikke du enig?

Det er så patetisk å være utro. Hvis man ikke har det 100% godt i et forhold, er det da greit å være utro? Kan man ikke være voksen nok til å slå opp med partneren må en mer eller mindre ryddig måte?

Jeg har vært igjennom flere forhold, både gode og dårlige. Har blitt dumpet selv, og slått opp, men har ALDRI vært utro, selv om sjansene har vært der.

Ja, det er verst å bli bedratt. Jeg mener dem som er utro mangler litt medmennesklighet, så da er det ikke så vondt å være utro.

En annen ting er at hvis mannen er utro, så er han en drittsekk. Er dama utro, så er det mannen som ikke er god nok.

[Gjest Gjest]

Det er så patetisk å være utro. Hvis man ikke har det 100% godt i et forhold, er det da greit å være utro? Kan man ikke være voksen nok til å slå opp med partneren må en mer eller mindre ryddig måte?

Jeg har vært igjennom flere forhold, både gode og dårlige. Har blitt dumpet selv, og slått opp, men har ALDRI vært utro, selv om sjansene har vært der.

Ja, det er verst å bli bedratt. Jeg mener dem som er utro mangler litt medmennesklighet, så da er det ikke så vondt å være utro.

En annen ting er at hvis mannen er utro, så er han en drittsekk. Er dama utro, så er det mannen som ikke er god nok.

Du må jo være kvinnfolk!

Hvordan klarer du oog tolke ut i fra det jeg skriver at det er greit og være utro?

Det er aldri greit og være utro!

Men grunnen til og være utro er ofte at man ikke har det godt i forholdet,om ikke er man bare en patetisk drittsekk.

[Gjest Gjest]

Jeg er blitt bedratt og hadde det på 100 % godt i forholdet før dette heller. Jeg aksepterte at alt ikke var perfekt. Hvem har vel et perfekt forhold?

Så det er ikke spørsmål om hvordan forholdet er, men om smerten man føler når utroskap/affæren er fremme i dagen og det er helvete i hjemmet.

mente selvfølgelig at jeg IKKE hadde det 100 % bra før jeg ble bedratt

[Gjest Gjest_Anna_*]

Du må jo være kvinnfolk!

Hvordan klarer du oog tolke ut i fra det jeg skriver at det er greit og være utro?

Det er aldri greit og være utro!

Men grunnen til og være utro er ofte at man ikke har det godt i forholdet,om ikke er man bare en patetisk drittsekk.

Jo, da er man en patetisk drittsekk!! For det finnes ingen unnskyldning eller grunn for å være utro! Er man ikke fornøyd eller ikke har det godt i det forholdet man er i, så rydder man opp og prøver å få det bedre. Er man ikke villig til det, så gjør man det slutt av respekt for begge to.

Å skylde på et "dårlig forhold" er en patetisk unnskyldning!

Hva bedrer et skrantende forhold ved å gå ut og more seg med andre??

Nei, nettopp... Er du et godt menneske med respekt for forholdet, deg selv og partneren bruker du heller enegrien din på å rydde opp hjemme. Ellers så gjør man det slutt, og så er man fri til å gjøre hva man vil med hvem man vil!

[Gjest Gjest]

Det er så patetisk å være utro. Hvis man ikke har det 100% godt i et forhold, er det da greit å være utro? Kan man ikke være voksen nok til å slå opp med partneren må en mer eller mindre ryddig måte?

Jeg har vært igjennom flere forhold, både gode og dårlige. Har blitt dumpet selv, og slått opp, men har ALDRI vært utro, selv om sjansene har vært der.

Ja, det er verst å bli bedratt. Jeg mener dem som er utro mangler litt medmennesklighet, så da er det ikke så vondt å være utro.

En annen ting er at hvis mannen er utro, så er han en drittsekk. Er dama utro, så er det mannen som ikke er god nok.

Hvorfor svarer de som aldri har vært utro i denne tråden? Spørsmålet var jo ikke rettet til de, og tydeligvis så er de jo helt uten evne til å sette seg inn i den siutasjonen. Hvorfor svare på dette spørsmålet da, du har jo absolutt ingen peiling på hva du snakker om!!!

Har opplevd begge deler, og å være utro var desidert verst.

Veldig, veldig vondt å bli bedratt også, men enda verre å såre et annet menneske, som man jo faktisk er glad i! (Enten dere tror det eller ikke.)

Ja, etter min erfaring var det tross alt bedre å ta smerten ved å bli bedratt selv, enn å såre en jeg er glad i. (Det i seg selv ga meg vel egentlig mer smerte også, enn å selv bli bedratt....)

[Gjest bob]

Hvorfor svarer de som aldri har vært utro i denne tråden? Spørsmålet var jo ikke rettet til de, og tydeligvis så er de jo helt uten evne til å sette seg inn i den siutasjonen. Hvorfor svare på dette spørsmålet da, du har jo absolutt ingen peiling på hva du snakker om!!!

Har opplevd begge deler, og å være utro var desidert verst.

Veldig, veldig vondt å bli bedratt også, men enda verre å såre et annet menneske, som man jo faktisk er glad i! (Enten dere tror det eller ikke.)

Ja, etter min erfaring var det tross alt bedre å ta smerten ved å bli bedratt selv, enn å såre en jeg er glad i. (Det i seg selv ga meg vel egentlig mer smerte også, enn å selv bli bedratt....)

Jeg har som sagt aldri vært utro, men har blitt bedratt så jeg har rett å svare her. Jeg er forresten mann.

Jeg lurer på, hva tenkte du de minuttene rett før du var utro? Du sier det er vondt å såre et annet menneske? Hvorfor sa du ikke bare "sorry, jeg må ordne opp i mitt eget forhold før jeg er utro med deg"?

Jeg nekter å tro deg. Hvordan kan du pule noen andre, og tenke "stakkars x, nå sårer jeg h*n så forferdelig, men det er litt godt også".

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg har som sagt aldri vært utro, men har blitt bedratt så jeg har rett å svare her. Jeg er forresten mann.

Jeg lurer på, hva tenkte du de minuttene rett før du var utro? Du sier det er vondt å såre et annet menneske? Hvorfor sa du ikke bare "sorry, jeg må ordne opp i mitt eget forhold før jeg er utro med deg"?

Jeg nekter å tro deg. Hvordan kan du pule noen andre, og tenke "stakkars x, nå sårer jeg h*n så forferdelig, men det er litt godt også".

Jeg har blitt bedratt og vært utro. Skal jeg være helt ærlig var det vondest å bli bedratt. Her snakker vi om en mann som hadde et forhold på si, emns jegg var gravid. Derfor fatter jeg ikke hvorfor jeg var utro. Hadde ikke lyst på sex, lot på en måte bare personen få hva han hadde lyst på. Kansje en form for bekreftelse. Vet at jeg synes det var deilig å føle seg ønsket på en måte.

Skal sies at jeg var sammen med en mann som aldri sa positive ting,aldri ga meg bekreftelse, men veldig flink til å si negative ting. Jeg hadde mange ganger sagt til han at jeg ikke orka å ha det sånn, men han overså meg. Jeg ville at det skulle bli slutt mellom oss, mn han ville fortsette.

[Gjest Gjest]

Til dere som både har vært blitt bedratt og vært utro, hvor utroskapen har kommet frem og skapte et helvete på jord. Hva var vondest for dere?

I mitt tilfelle var det ikke det øyeblikket jeg oppdaget hva som hadde skjedd som var det verste. Heller ikke det faktumet at det va snakk om en venninne. Det var heller ikke det at det hadde pågått i 8 mnd. som svei mest. Det som virkelig var et helvete for meg var alt sinnet og den enorme skuffelsen jeg gikk å bar på i årene etterpå. Slike følelser håper jeg at jeg aldri får oppleve igjen. Jeg er glad jeg fikk kjeftet meg ferdig i forrige uke.

[Gjest Gjest]

Har vært både utro og blitt bedratt! Disse to tingene kan strengt talt ikke sammenlignes... Det er jævli på hver sin måte.

Selv jeg er veldig medmenneskelig og empatisk, og jeg hadde det HELT jævli etter at jeg var utro. Hadde enorm skyldfølelse og vurderte å ta livet mitt fordi jeg følte ikke at jeg kunne leve videre med det jeg hadde gjort. Tok lang tid før jeg gjennvant selvrespekten igjen. En annen ting var at jeg ikke kunne prate med noen om det... skammet meg for mye til det!

Å bli bedratt føltes mer som en sorg, en intens skjærene og sår følelse. Og jeg følte meg lurt og veldig lite verd... Det var helt grusomt, føltes omtrent som om noen var død...

NEI, utroskap er noe faenskap! Vil aldri være det igjen og er livredd for å bli bedratt.

[Gjest brutal_mann]

Til dere som både har vært blitt bedratt og vært utro, hvor utroskapen har kommet frem og skapte et helvete på jord. Hva var vondest for dere?

Har bar opplevd å bli bedratt. Faktisk i hvert eneste seriøse forhold... Det å bli bedratt i seg selv er ikke så ille. Det er savnet etter noen en virkelig elsker som sliter. Men men... Livet går videre.

Å være den som noen blir bedratt med derimot, det er bare morro

[Gjest Gjest_hemmelig_*]

Til dere som både har vært blitt bedratt og vært utro, hvor utroskapen har kommet frem og skapte et helvete på jord. Hva var vondest for dere?

Jeg har bare vært utro selv... Men tro meg, du sitter ikke igjen med det største selvbildet for å si det sånn! Har man et hjerte, så tar skyldfølelsen over til de grader. Nå vil vel de fleste si at de med hjerte ikke er utro i utgansgpunktet - og det er jeg HELT enig i, og jeg kan ikke tro at jeg var istand til det selv. Blitt bedratt... Hmm.. var hemmelig forelsket i en kar som fikk seg ny dame. Da følte jeg meg litt "bedratt"

[Gjest Gjest]

Jeg har som sagt aldri vært utro, men har blitt bedratt så jeg har rett å svare her. Jeg er forresten mann.

Jeg lurer på, hva tenkte du de minuttene rett før du var utro? Du sier det er vondt å såre et annet menneske? Hvorfor sa du ikke bare "sorry, jeg må ordne opp i mitt eget forhold før jeg er utro med deg"?

Jeg nekter å tro deg. Hvordan kan du pule noen andre, og tenke "stakkars x, nå sårer jeg h*n så forferdelig, men det er litt godt også".

Spørsmålet var hva som er verst av å være utro og bli bedratt.

Siden du kun har opplevd en av delene, har du absolutt INGEN mulighet til å uttale deg om dette. Felles for dere er at dere TROR dere vet, for det virker så opplagt hvor patetisk det er å være utro mot noen. Sannheten er at for noen av oss så er det faktisk en forferdelig opplevelse å havne opp i en forelskelse som slett ikke skulle ha skjedd. (Noen er nok utro fordi de synes det er "gøy", men det er ikke de jeg snakker for..)

Jeg kunne gjerne svart på spørsmålene dine. Det ville blitt en ganske lang forklaring om jeg skulle ha en mulighet til å få deg til å skjønne hva jeg faktisk gikk gjennom mentalt. Men av erfaring på dette forumet, så vet jeg at noen som ikke har vært i desse skoene selv, har liten mulighet, men fremfor alt liten vilje til å prøve å forstå det som faktisk blir forklart. Det fører bare til en hel del nye og gjerne usaklige kommentarer, som man etterhvert ikke selv skjønner hvorfor man gidder å ta innover seg eller svare på. Så derfor lar jeg være.

Kan imidlertid understreke at det jeg sa i forrige innlegg faktisk er sant. Og de som har vært i mine sko vet det. Vet også at en del av dere som ikke tror det nå, vil havne i desse skoene. Det vet jeg fordi jeg var selv en av dem som ALDRI trodde det ville skje.

[Gjest Gjest]

Til siste taler: Kunne du virkelig ikke unngå at følelsene utviklet seg?

Slutte å oppsøke situasjoner hvor du kunne møte vedkommende? Ja, slutte i jobben om nødvendig..........

[Gjest Gjest]

og når du visste at du var forelsket, kunne du ikke la være å møte personen på to-mannshånd?

Jeg tror ikke på at man er underlagt følelsene sine, uansett hvor forelsket man er.

Ja ,jeg har vært sinnsykt forelsket selv, men vet at jeg har kontroll på handlingene mine.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd begge...

For min del var det i disse tilfellene verst å bli bedratt. Jeg var 100% oppslukt i forholdet og mannen, og det kom som et lynnedslag. Jeg ble vanvittig såret, usikker og jævlig forbannet. Jeg begynte å gi litt faen, og mistet troen på forholdet og på meg selv som partner. (Han bedro meg fler enn en gang...) Etter dette var jeg selv utro. Klart, jeg angret da udåden var gjort, men det stoppet der. Følelseslivet mitt ble helt forkvaklet, og jeg var både redd, usikker, forbannet, omklamrende og bitchy på en gang.

Etter dette (meget destruktive) forholdet gikk det ganske mange år før jeg turte å stole på en mann igjen. Han er verdens mest lojale, og jeg stoler nesten mer på ham enn på meg selv. Jeg kommer nok aldri til å være utro igjen, jeg ville ikke klart å leve med meg selv etterpå. Følelsen av å ha bedratt det viktigste i livet mitt, et menneske som bare er trofast og lojal, det kunne jeg ikke levd videre med. Jeg vet hva utroskap gjør med mennesker, og har vært på begge sider.