Er det virkelig normalt å bare komme på besøk til folk når det passer en selv? Ikke bare for å stikke innom i døra eller komme på en kopp kaffe, men for å overnatte over tid og da kanskje i ei hel uke?

Altså reise på feriebesøk fordi en tilfeldigvis har ferie?

Jeg inviterte en venn på besøk for ei langhelg, altså et 3-4 dagers besøk for noen dager jeg visste det passet for oss begge og som min venn også var innstilt på.

Plutselig får jeg beskjed om at planene er endret og min venn ønsker å komme noen uker etter først avtalt tidspunkt og da for ei hel uke!

Det til tross for at jeg på forhånd ga beskjed om at det kanskje ikke passet da, at jeg heller ikke kunne si noe sikkert da jeg ikke har mulighet til å planlegge såpass frem i tid akkurat nå.

Min venn kjenner til situasjonen min og vet derfor at planlegging utover et par uker er vanskelig.

Ikke nok med det, jeg har også ALLTID vært klar og tydelig på at ei langhelg er mer enn nok med besøk, med mindre det er spesielle grunner til å være lenger.

Jeg sliter med kronisk sykdom som krever sitt, det å være sosial over lengre tid klarer jeg bare ikke. Det er ikke noe hyggelig å være vert når man ikke har overskudd.

Noen dager går greit å bite i seg når man forbereder seg på det, men når disse dagene fordobles føles det nesten uoverkommelig. Hva skal man finne på? Når min venn forventer at det skal skje noe vet jeg neimen ikke hva det er å finne på for så "lang" tid. Det er begrensa hvor mye det er å finne på her. Ikke minst for å snakke om at vi ikke har samme økonomiske muligheter som min venn har.

Ikke har vi ferie for dette aktuelle tidspunkt heller, men min venn ser ikke det som problem.

Selv om dette er en god venn, syns jeg likevel det er ubehagelig å bare gå hjemmefra for flere timer. Ikke at jeg tror min venn snoker i private ting, men likevel...

Kan så klart "slå" hånda i bordet og si at det ikke passer, at noen dager får være godt nok. Men med tanke på at min venn er av den sarte typen og i tillegg sliter med et nylig havarert forhold, så føler jeg meg bare slem og egoistisk om jeg gjør det.

Ei uke går fort og det er jo en dråpe i havet for å være en god venn. Likevel skulle jeg ønske min venn tok litt hensyn.

Jeg har ei tøff tid i vente selv og da hadde det jo holdt lenge med noen dagers besøk.

Får bare svelge det i meg, det er jo bare ei uke og det er jo snakk om en god venn.

Men likevel, litt hensyn må jeg da vel kunne forvente tilbake?!