Hva kunne du ofret?

[EvaLena]

Hvis du måtte avgi en sans, hvem ville du valgt?

Hvilken ville du for alt i verden beholdt?

Jeg kunne elegant ofret luktesansen, men synet er nok viktigst for meg.

 

[ekkoet]

Lag en poll.

Utvalget er  syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans?

Hadde droppet luktesansen jeg og. Synet er nok det som betyr mest for livskvaliteten, men følelsesansen er kanskje den som er mest viktig for å kunne overleve.

[AnonymBruker]

2 timer siden, EvaLena skrev:

Hvis du måtte avgi en sans, hvem ville du valgt?

Hvilken ville du for alt i verden beholdt?

Jeg kunne elegant ofret luktesansen, men synet er nok viktigst for meg.

 

Det var fascinerende, jeg kunne aldri oppgitt luktesansen, men antakelig synet!  

Hørsel: Elsker musikk, så kunne aldri gitt opp den. 

Luktesansen: Er svært var på dufter, har ofte minner som er "registrert" pga lukter. Lukten av regn en sommernatt, en spesiell parfyme min barndomskjæreste brukte, lukten av en nyfødt baby etc. 

Smakssansen: Altfor mye god mat  

Følesansen: Essensiell for kjærlighetsliv. 

Synes: Kun praktiske funksjoner, det visuelle med kunst, å se mitt eget barn osv er jo trist å måtte oppgi, men det blir samtidig den sansen jeg ser på som minst viktig. Jeg vil heller kunne snakke med barnet, og trekke inn duften under en klem. 

Anonymkode: 502b8...0e7

[ekkoet]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var fascinerende, jeg kunne aldri oppgitt luktesansen, men antakelig synet!  

 

Anonymkode: 502b8...0e7

Virkelig?

Se for deg en dag med to bommullsdotter i nesen eller med med bind for øynene. 

Jeg mener å miste synet vil være det som hemmer livskvaliteten mest. Tenk på alle tingene du ikke kan gjøre og ikke oppleve uten syn. Tenk hvor uselvstendig du vil være kontra hva du er nå. Har du en jobb du kan gjøre uten syn?

[AnonymBruker]

Jeg tror det måtte blitt hørsel. Synet må være det verste for min del. Smak og lukt er også viktig for meg. 

Anonymkode: e7bf5...8ca

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Ville definitivt dropper smakssansen. Da hadde jeg ikke hatt glede av usunn mat, og kunne levd på kjipe matvarer som er sunne (typ brokkoli og torsk og sånt). Deretter vil jeg ofret luktesansen (lukt- og smakssans henger jo ganske mye sammen da). 

Syn og hørsel er definitivt viktigst for meg. Følesans er kommer mellom; den er ikke like viktig som syn/hørsel, men en god del viktigere enn lukt/smak. 

Anonymkode: 0d5bf...341

[AnonymBruker]

Smaks, uten tvil. Uten syn og hørsel kan jeg ikke gjøre jobben min. Uten syn kan jeg aldri få se datteren min igjen. Uten følelse hadde intimitet vært unødvendig for meg, og mitt forhold til min mann hadde lidd kraftig av det. Lukt verdsetter jeg mer enn smak. Lukten av havet, nyslått gress, babyens hår... Smakssansen kan jeg leve greit uten, dra gjør det vel også lettere å holde vekten :-)

Anonymkode: c7fec...c61

[AnonymBruker]

Kunne lett gitt opp smakssansen. Da hadde mat vært en nødvendighet og jeg hadde holdt vekten + at lommeboken hadde vært tykkere.

Anonymkode: 413fe...9fe

[AnonymBruker]

Hørselen tror jeg jeg ville ofret. Jeg er altfor glad i god mat og deilige lukter til å gi opp disse. Jeg har spesielt god luktesans og er en supersmaker, derfor er disse sansene viktig for meg. Tenk å spise mat uten smak. Aldri! Følelsesansen ville jeg beholdt, både av hensyn til intimitet, men også smerte. Og synet...bare synet av den vakre solnedgangen utenfor stuevinduet nå...nei, synet må jeg ha. 

Anonymkode: 85094...37e

[Herr Sebra]

Vel, jeg er født uten luktesans, så det må jo bli den da.  

Forøvrig: jeg har smakssans selv om jeg ikke har luktesans, siden det blir nevnt her at dette henger sammen. Og det kan godt være at ting smaker mer for de med luktesans, det kan jeg umulig vite, men jeg opplever ihvertfall selv å ha god smakssans.