Tenk om han dør?

[AnonymBruker]

Pappa har helt siden juletider hatt vondt i underlivet pga. prostata problemer. Han har hvert mye frem og tilbake til legen. Jeg har i det siste lest litt om det, og nå er jeg livredd for at han har prostatakreft. Jeg leste på en nettside at det bare er rundt 3%  ikke blir friske og dør av det i Norge, og at det ikke forkorter livet så veldig om det ikke skal gå an å helbrede det. 

Men likevel er jeg redd... Jeg vet jeg til tider sier jeg hater pappa, ønsker han vonde ting, og kaller han stygge ting. Jeg vet jeg innimellom skulle ønske pappa ikke kunne hvert tilstede så jeg kunne gjort som jeg vil, men herregud jeg er likevel kjempe glad i han. Jeg elsker han og kunne ikke overlevd om han skulle ha fått påvist kreft og ikke overlevd. 

Helt siden pappa har hatt problemer nå har jeg tenkt mye på døden. Jeg er personlig ikke redd for å dø, men jeg er redd for å miste folk jeg er glad i til døden. Bare tanken på å aldri høre stemmen, vitsene og kunne ta på en jeg er glad i igjen, dreper meg. Jeg er redd at pappa ikke kan være der når jeg blir ferdig på vgs. Jeg er redd for at pappa ikke kan være der når jeg er ferdig med videre studier. Jeg er redd for at pappa ikke kan være der når jeg gifter meg. Jeg er redd for at pappa ikke kan være der og se sitt første barnebarn. Men mest av alt, jeg er redd for å aldri kunne snakke med pappa igjen og høre alt det kloke han har å si.

Nå er jeg ikke bare redd for at pappa skal dø, men mamma, søsken, venner og andre jeg er glad i også. Sist jeg var så redd for at noen jeg er glad i skulle dø, var jeg rundt 10 år bare. 

 

Anonymkode: c71d4...9d2

[AnonymBruker]

Hallo???

Anonymkode: c71d4...9d2

[AnonymBruker]

Har det blitt påvist at det er kreft? 

Har du noen du kan snakke med? Helsesøster på skolen kanskje? 

Anonymkode: 621fa...b91

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det blitt påvist at det er kreft? 

Har du noen du kan snakke med? Helsesøster på skolen kanskje? 

Anonymkode: 621fa...b91

Nei er ikke påvist noe, men frykter det sterkt...

Joda, men føler ikke for å snakke med noen om dette i virkeligheten...

 

Anonymkode: c71d4...9d2

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Nei er ikke påvist noe, men frykter det sterkt...

Joda, men føler ikke for å snakke med noen om dette i virkeligheten...

 

Anonymkode: c71d4...9d2

Vil tro at du har godt av å snakke med noen. 

Ikke ta sorgene på forskudd. De tankene du har er nok vanlige i slike situasjoner, rett og slett fordi du er redd og bekymra. 

Jeg har selv hatt en pappa som fikk kreft, ganske alvorlig, men han ble helt frisk, og det var for snart 20 år siden. 

Anonymkode: 621fa...b91

[AnonymBruker]

Er det du som har laget en annen tråd om samme emne? 

Jeg synes du skal forsøke å tenke litt positivt, selv om du er redd. Tenk som så at han er i gode hender og hvis det verste skulle skje at han har kreft, har han et godt støtteapparat av leger og spesialister rundt seg og det finnes effektive behandlingsmetoder.

Det er fælt å gå og uroe seg og jo mer en grubler, jo mer krisemaksimerer en. Google kan være din beste venn, men også din verste fiende. Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: 2b251...31a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro at du har godt av å snakke med noen. 

Ikke ta sorgene på forskudd. De tankene du har er nok vanlige i slike situasjoner, rett og slett fordi du er redd og bekymra. 

Jeg har selv hatt en pappa som fikk kreft, ganske alvorlig, men han ble helt frisk, og det var for snart 20 år siden. 

Anonymkode: 621fa...b91

Joda, helt sikkert, men jeg tør ikke...

Jeg er glad faren din ble frisk igjen da!

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det du som har laget en annen tråd om samme emne? 

Jeg synes du skal forsøke å tenke litt positivt, selv om du er redd. Tenk som så at han er i gode hender og hvis det verste skulle skje at han har kreft, har han et godt støtteapparat av leger og spesialister rundt seg og det finnes effektive behandlingsmetoder.

Det er fælt å gå og uroe seg og jo mer en grubler, jo mer krisemaksimerer en. Google kan være din beste venn, men også din verste fiende. Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: 2b251...31a

Ja det var meg, beklager! Jeg trodde jeg kanskje ahdde feilplassert og ikke få noen ''treff''

Ja google er definitivt en fiende når det gjelder sykdom. Søker du opp symptomer, ender det nesten alltid opp med noe ille. 

Nei, jeg har egentlig ingen, derfor jeg skrev her

Anonymkode: c71d4...9d2

[AnonymBruker]

En del menn kan få problemer med prostata når de blir litt oppe i årene uten at det trenger å være kreft og hvis man skulle få det så finnes det god hjelp. Som noen skriver over så prøv å ikke bekymre deg på forhånd selv om det kan være vanskelig. Vet med meg selv at jeg kan gå på nettet for å finne ut av ting med helsen og ofte så sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Tror det kan være lurt å snakke med noen sånn at du ikke sitter med alle bekymringene alene. Det kan være vanskelig å snakke om, men ofte så føles det litt bedre etterpå.

Anonymkode: 8afe4...d54

[AnonymBruker]

Ikke tro alt du leser. Lekmenn hører prostata problemer og tenker automatisk kreft, oss i helsetjenesten vet det finnes mye annet som kan være årsaken til det. Ikke ta sorgen på forskudd

Anonymkode: c4b00...f8d

[AnonymBruker]

Pappa sier det samme som dere; Han gidder ikke bekymre seg før han faktisk har fått vite om han har kreft eller ikke, men det er jo på en måte noe man ikke helt klarer å kontrollere. Tenker mye på dette når jeg skal sove så ender opp med tårevåt pute

Anonymkode: c71d4...9d2