Medisin/psykologi verdt det?

[AnonymBruker]

Har etter VGS åpnet øynene for medisin/psykologi, selv om jeg studerer noe annet nå (historie). Føler jeg ikke får noen utfordringer i det jeg studerer nå. Er 10 organiserte timer i uken og såvidt det var noe selvlesning (flere bøker jeg ikke åpnet engang) for å få toppkarakterer. Vurderer å ta opp fag for å studere medisin (må også ta opp realfag) eller psykologi, kanskje bare hoppe over til en bachelor i psykologi. Også sett at det er overlapping av exfac og exphil på psykologi bachelor, samt at man kan ha 40 frie poeng, er det da mulig å ta bacheloren på 2 år, når man har 60 stp fra før og innpasser disse i graden?

Noen som har erfaring fra studiene, er det verdt det? Føler at jeg ikke kommer noen vei med studiet mitt nå, da jeg ikke har lyst til å bli lærer. Startet på studiet mest pga. ekstrapoengene for 1 års studium+alderspoengene + at jeg er helt greit interessert i historie. 

Ellers tips til hvordan jeg burde ta opp fagene om jeg skal starte på medisin? Har allerede tatt opp geografi på siden av studiet, og må ta opp 2 fag i semesteret om jeg skal fortsette på studiet i tillegg til å ta opp fag. Hvordan er det å ta 2 realfag, uten tidligere erfaring i semesteret ved siden av universitetet? Eller burde jeg bare hoppe av etter første året og ta fagene på sonans/bjørknes, men da har jeg samtidig ingen reserveløsning om jeg ikke skulle klare det eller ikke skulle like medisinstudiet... 

Virker så utrolig håpløst 

 

Anonymkode: 6a260...0bb

[AnonymBruker]

 Hvor langt unna inntakskravene er du? Og hvor motivert er du for et psykologi/medisinstudium? Det tror jeg er det viktigste å tenke på nå. Er du motivert nok får du det til. 

Det er riktig at det er ett år med frie studiepoeng i bacheloren på psykologi, men personlig ville jeg ikke brukt historiefag i en slik grad. Hvor relevant mener du det er når du skal søke jobb? Andreåret burde du heller bruke til å ta fordypning i psykologi, er min mening. Det du har førsteåret er jo bar en innføring. Mange tar en årsenhet i pedagogikk eller sosiologi f.eks, med igjen får man bare innføringsemner der også. Du velger selv, men jeg ville prøvd å få noe som var relevant til det yrket du kunne tenke deg etter graden er fullført. (Evt tenkt i retning master.)

Anonymkode: 7ab8d...9b8

[AnonymBruker]

Takk for svar

Snittet på fellesfagene mine er 49.33, vil etter neste år ha maks antall alderspoeng + 2 for å ha gått høyere utdanning et år. I tillegg har jeg 2 4'ere i både norsk skriftlig og nynorsk, så å ta opp disse vil øke snittet betraktelig, vært til rådgivning og de anbefalte å ta opp biologi1+2 og geofag 1 i tillegg til kjemi1+2, s1+s2 matte og fysikk for å få maks antall realfagspoeng. Så det er disse fagene + norsk skriftlig/nynorsk, så med realfagspoengene og alle tilleggspoeng så trenger jeg noen 6'ere og ellers 5'ere på disse fagene.

Hvis jeg skulle studere psykologi så ville jeg nok tenkt master og helst jobbet noe innenfor forskning (stipendatstilling), men vet ikke om dette er noe realistisk mål med tanke på antall forskningsstillinger. Spørsmålet er om man ta bacheloren på 2 år istedenfor 3 ved innpass av fagene, hvis man uansett må gå 3 år, vil jeg nok ikke innpasse historiefagene i graden.

Er jo motivert for å gjøre det, har alltid gjort det nogenlunde bra på skolen med lite innsats, så om jeg klarer å samle motivasjon til å jobbe ordentlig tror jeg ikke det skulle vært noen stort problem å klare det, frykten er vel heller om jeg investerer i skole for 80 000-90 000 ellerno slikt, for så å oppdage at dette ikke er noe for meg. Derfor jeg lurer litt på om hvor greit fagene er å ta uten noen form for undervisning.

Anonymkode: 6a260...0bb