Irritert på venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg vanligvis treffer ukentlig, og vi kommer godt overens vanligvis. (Da jeg ikke har familie her eller kjæreste, så er det litt viktig for meg å ha gode venninner, så man ikke blir så alene i hverdagen.) Denne venninnen har et av-og-på-forhold med en mann som ikke er bra for henne. Og jeg merker at vennskapet vårt blir veldig påvirket av disse periodene med av eller på. Når det er slutt mellom dem er hun veldig interessert i å være med meg, og jeg er jo interessert i det, så det er fint, bortsett fra at jeg skulle ønske hun ikke snakket så mye om denne idioten av en mann. Og siste gangen virket det som det var definitivt slutt, og jeg trodde henne, men så tok hun han tilbake likevel. Etter dette har hun ikke tid til meg. Jeg skjønner at venninner ikke har så mye tid når de er i forhold, men når jeg vet at denne mannen ikke er bra for henne, så kjennes det så feil å bli skviset ut til fordel for han. Og jeg hadde ønsket at hun satte litt mer pris på meg som venninne selv om hun er sammen med en mann. Nå har hun ikke tatt kontakt på lenge, og jeg har mest lyst å si at jeg ikke kan når hun spør neste gang, for jeg har ikke lyst å stå klar akkurat når det måtte passe henne. Jeg er lei av at vennskapet er på hennes premisser, når hun skal få fylt sine behov. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 915af...02b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som jeg vanligvis treffer ukentlig, og vi kommer godt overens vanligvis. (Da jeg ikke har familie her eller kjæreste, så er det litt viktig for meg å ha gode venninner, så man ikke blir så alene i hverdagen.) Denne venninnen har et av-og-på-forhold med en mann som ikke er bra for henne. Og jeg merker at vennskapet vårt blir veldig påvirket av disse periodene med av eller på. Når det er slutt mellom dem er hun veldig interessert i å være med meg, og jeg er jo interessert i det, så det er fint, bortsett fra at jeg skulle ønske hun ikke snakket så mye om denne idioten av en mann. Og siste gangen virket det som det var definitivt slutt, og jeg trodde henne, men så tok hun han tilbake likevel. Etter dette har hun ikke tid til meg. Jeg skjønner at venninner ikke har så mye tid når de er i forhold, men når jeg vet at denne mannen ikke er bra for henne, så kjennes det så feil å bli skviset ut til fordel for han. Og jeg hadde ønsket at hun satte litt mer pris på meg som venninne selv om hun er sammen med en mann. Nå har hun ikke tatt kontakt på lenge, og jeg har mest lyst å si at jeg ikke kan når hun spør neste gang, for jeg har ikke lyst å stå klar akkurat når det måtte passe henne. Jeg er lei av at vennskapet er på hennes premisser, når hun skal få fylt sine behov. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 915af...02b

Kansje like greit? Virker ikke som dere er så nære egentlig?

Anonymkode: 0cf90...8ec

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kansje like greit? Virker ikke som dere er så nære egentlig?

Anonymkode: 0cf90...8ec

Hva mener du?

Hun er den venninnen jeg har som er nærmest. Har noen andre venninner som ikke har anledning til å treffes så ofte.

Anonymkode: 915af...02b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Hun er den venninnen jeg har som er nærmest. Har noen andre venninner som ikke har anledning til å treffes så ofte.

Anonymkode: 915af...02b

inlegget ditt fikk meg på tanken 

Anonymkode: 0cf90...8ec

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ha noen stabile personer i livet mitt. Og jeg føler at jeg ikke har det nå. Det er nesten så jeg vurderer å flytte. Men jeg har ikke lyst å bo der familien min bor. Så jeg kommer nok ikke til å flytte dit. Men det kjennes ganske håpløst, når man prøver å bygge opp vennskap, og aller helst vil ha en kjæreste også, men så lykkes man ikke helt. Det er ikke lett. Jeg er litt sliten av å streve.

Anonymkode: 915af...02b

[smalls]

Hva med å ta en prat med henne?  Ikke noe gøy når man har venninner som kun har tid til deg når de er singel.  Jeg har samboer og har så klart tid til venninner.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, smalls skrev:

Hva med å ta en prat med henne?  Ikke noe gøy når man har venninner som kun har tid til deg når de er singel.  Jeg har samboer og har så klart tid til venninner.

Jo, jeg skjønner at man kan ta en prat. Men jeg har så lite lyst til det, siden jeg ble dumpet av en annen venninne før jul som "ikke hadde tid til meg" lenger. Så jeg har lyst å holde litt på stoltheten nå, og ikke å fremstå som den krevende, "klengete" venninnen.

Anonymkode: 915af...02b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg skjønner at man kan ta en prat. Men jeg har så lite lyst til det, siden jeg ble dumpet av en annen venninne før jul som "ikke hadde tid til meg" lenger. Så jeg har lyst å holde litt på stoltheten nå, og ikke å fremstå som den krevende, "klengete" venninnen.

Anonymkode: 915af...02b

Hvordan har vennskapet deres vært de siste månedene? Har du vært der for henne på samme måte du vil hun skal være der for deg nå? Viktig å ikke legge alt ansvar for egen lykke i hendene på en annen person. Hvorfor føler du dette nå, har det hendt noe spesielt i livet ditt i det siste?

Anonymkode: 6412e...38b

[AnonymBruker]

Min venninne var slik.. Til slutt orka jeg ikke mer og sa nei den éne gangen hun spurte om jeg ble med noen plass. Vi var tre nære venninner, hun fikk type og vi ble 2. Så ble det slutt etter 1.5 år og vi ble 3 igjen. Hun ene flyttet pga studier og vi ble 2. Så fikk hun type igjen og jeg så mindre og mindre til henne. Nå har vi ikke sett eller pratet med hverandre på over 1 år.. Vi må gå videre å finne nye venner, mens de får leve sitt liv. En får se hvem som kommer godt ut av det senere

Anonymkode: 61e8c...60d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har vennskapet deres vært de siste månedene? Har du vært der for henne på samme måte du vil hun skal være der for deg nå? Viktig å ikke legge alt ansvar for egen lykke i hendene på en annen person. Hvorfor føler du dette nå, har det hendt noe spesielt i livet ditt i det siste?

Anonymkode: 6412e...38b

Ja, jeg har vært der for henne hele tiden. Nei, det har ikke skjedd noe spesielt med meg nå, men jeg blir jo mye alene nå når hun ikke har tid til meg lenger. Ja, jeg skjønner at jeg burde ha andre nære personer, men jeg har ikke klart å skaffe meg kjæreste, og de andre venninnene mine er ikke nære, men de er en del opptatt. Jeg prøver å skaffe flere venner, men det er ikke gjort på et blunk. Så nå kjenner meg litt deppa fordi jeg er skuffet over denne venninnen.

Anonymkode: 915af...02b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min venninne var slik.. Til slutt orka jeg ikke mer og sa nei den éne gangen hun spurte om jeg ble med noen plass. Vi var tre nære venninner, hun fikk type og vi ble 2. Så ble det slutt etter 1.5 år og vi ble 3 igjen. Hun ene flyttet pga studier og vi ble 2. Så fikk hun type igjen og jeg så mindre og mindre til henne. Nå har vi ikke sett eller pratet med hverandre på over 1 år.. Vi må gå videre å finne nye venner, mens de får leve sitt liv. En får se hvem som kommer godt ut av det senere

Anonymkode: 61e8c...60d

Jeg har veninner og familie jeg ikke har sett på et år men jeg går ikke å surmuler og er gretten på det. Vi treffest når vi kan og tonen er like god..sånn er det når man er voksen da, noe kansje ikke du har blitt ennå.

Anonymkode: 0cf90...8ec

[smalls]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veninner og familie jeg ikke har sett på et år men jeg går ikke å surmuler og er gretten på det. Vi treffest når vi kan og tonen er like god..sånn er det når man er voksen da, noe kansje ikke du har blitt ennå.

Anonymkode: 0cf90...8ec

For et unødvendig svar. Skjønner godt du er anonym her. Ærlig talt. 

[Helena83]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som jeg vanligvis treffer ukentlig, og vi kommer godt overens vanligvis. (Da jeg ikke har familie her eller kjæreste, så er det litt viktig for meg å ha gode venninner, så man ikke blir så alene i hverdagen.) Denne venninnen har et av-og-på-forhold med en mann som ikke er bra for henne. Og jeg merker at vennskapet vårt blir veldig påvirket av disse periodene med av eller på. Når det er slutt mellom dem er hun veldig interessert i å være med meg, og jeg er jo interessert i det, så det er fint, bortsett fra at jeg skulle ønske hun ikke snakket så mye om denne idioten av en mann. Og siste gangen virket det som det var definitivt slutt, og jeg trodde henne, men så tok hun han tilbake likevel. Etter dette har hun ikke tid til meg. Jeg skjønner at venninner ikke har så mye tid når de er i forhold, men når jeg vet at denne mannen ikke er bra for henne, så kjennes det så feil å bli skviset ut til fordel for han. Og jeg hadde ønsket at hun satte litt mer pris på meg som venninne selv om hun er sammen med en mann. Nå har hun ikke tatt kontakt på lenge, og jeg har mest lyst å si at jeg ikke kan når hun spør neste gang, for jeg har ikke lyst å stå klar akkurat når det måtte passe henne. Jeg er lei av at vennskapet er på hennes premisser, når hun skal få fylt sine behov. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 915af...02b

Jeg tror dessverre mange har det sånn som deg, men ikke sikkert hun mener noe vondt med det. Hun kan bare ikke sette seg inn i hvordan du har det. Det beste er nok å snakke med henne om det, kanskje hun blir mer bevisst på hva hun gjør i fremtiden i forhold til deg og andre venner da.

Du har sikkert prøvd å komme med råd når det gjelder han fyren hun stadig går tilbake til, men noen trenger bare lang tid på å finne ut det samme som du har sagt hele tiden. Det er sikkert veldig frustrerende å sitte på sidelinjen og se hvor dårlig det er for henne å stadig involvere seg med noen som ikke behandler henne bra. 

Hvis hun derimot ikke skulle skjerpe seg etter at du har snakket med henne om hvordan du føler deg, da kan du vurdere å kutte kontakten for da respekterer hun rett og slett ikke dine følelser. Det går an å finne seg nye venner, det finnes mange andre der ute som du sikkert passer bedre med  Lykke til!

Endret 16. januar 2016 av Helena83

[kaleidoskop]

Jeg ville sagt klart ifra, er man gode venner så tåler man å høre det. 
Har selv kranglet med venninne pga tilsvarende ting. Jeg kjefta på henne og sa at nå måtte hun drite i han fyren der og bestemme seg for hva hun ville med livet sitt. Ente opp med litt skriking til hverandre og jeg gikk. 
Daget etter spurte jeg om vi skulle ta en kaffe, det gjorde vi og ting var med "normalen" igjen  

Andre venner har jeg igjen kuttet kontakten med...
De som bare tar og ikke gir i et vennskap er ikke gode nok å holde på.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at oppførselen til venninnen din ikke er ok, men slik jeg forstår/ser det så er ikke det største problemet ditt denne venninnen, men at du er ensom. 

Hva kan du gjøre for å endre på det?

(Og skal du ta det opp med henne: For all del, ikke vær anklagende. Si at du savner henne og håper dere kan møtes selv om hun nå er kjæreste med han fyren igjen. Er du anklagende vil du bare skyve henne mer fra deg).

Anonymkode: b2927...aec

[AnonymBruker]

Takk for svar fra forskjellige. Det går bedre i dag. Jeg skjønner at jeg ikke må la hverdagen min styres av denne venninnen. Skal klare å finne andre ting å fylle livet mitt med. Men har nok kjent mye på tiltaksløshet og ensomhet siden juleferien.

TS

Anonymkode: 915af...02b