AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #1 Skrevet 12. januar 2016 Jeg kjenner klumpen i magen blir større og større. I en måned har jeg ventet og ventet på denne timen, og det var jo så uendelig lenge til jeg fikk timen syntes jeg, selv om det kun var snakk om en liten måned. Jeg tenkte også at siden det var nesten en hel måned så kunne det jo ikke være snakk om noe alvorlig, samtidig som jeg vet at prøveresultatene også tok sin tid. Men det er nettopp dette jeg nå sitter og er så redd for. Jeg skulle ta det chill. Ikke uroe meg. Men jeg gjør det. Jeg vil avlyse timen, late som at alt er fint, late som at ingenting kan feile meg. For vil jeg virkelig vite det hvis det er noe alvorlig? Jeg føler på meg at jeg ikke kommer til å ta det bra. Selv om jeg har tenkt den siste måneden at, jaja, det verste som kan skje XXX, det ordner seg det også. Men nå vil jeg bare slette hele avtalen, late som om jeg ikke vet noe om den. På samme tid som timen i morgen har kommet faretruende nærme, så er det også uendelig lenge til! Jeg vil hoppe over natten, for det å legge seg med denne følelsen det vet jeg ikke om jeg klarer. Samtidig føles det så dumt, hvorfor kaster jeg vekk tid på å bekymre meg, det er jo ikke som at det gjør det noe bedre. Og jeg har jo tenkt en måneds tid at det går jo bra selv om det er XXX. Nå er jeg bare kvalm. Skikkelig. Kjenner panikken nesten sprer seg. Hva skal jeg gjøre for å roe meg? Anonymkode: 668b3...449
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #2 Skrevet 12. januar 2016 ring barnevernet? Anonymkode: 357c5...425
Behappy Skrevet 12. januar 2016 #3 Skrevet 12. januar 2016 Du virker sikker på hva som feiler deg? Noen. Spesiell grunn til det? Det er ofte utrolig deilig når slik dom dette er overstått.
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #4 Skrevet 12. januar 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: ring barnevernet? Anonymkode: 357c5...425 ??? Anonymkode: 955ab...5ad 3
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #5 Skrevet 12. januar 2016 Ingenting løses hvis du ikke møter til timen, pust og prøv og slapp av. Finn et ark og noter spørsmål du kan spørre legen om, husk at det er mange sykdommer som man kan få hjelp av leger og medisiner. Var selv inn til legen i fjor etter mange prøver og undersøkelser og fikk en diagnose som jeg aldri blir frisk av, men håper at jeg kan leve et all-right liv lenge med medisinering . Jeg dør ikke av XX men jeg dør med XX. Ta med deg noen du stoler på til timen hvis du vil. Klem og lykke til Anonymkode: b620b...371 1
Blåklokke Skrevet 12. januar 2016 #6 Skrevet 12. januar 2016 Det er fælt å grue seg til en legetime! Men som på de aller fleste områder i livet går alt så mye bedre enn en tror. Ta en kopp te, prøv å få en god natts søvn og så forteller du oss imorgen hvordan det gikk! Klem. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #7 Skrevet 12. januar 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: ring barnevernet? Anonymkode: 357c5...425 Jeg tviler på at barnevernet kan hjelpe meg med dette. Har du postet feil? 6 minutter siden, Behappy skrev: Du virker sikker på hva som feiler deg? Noen. Spesiell grunn til det? Det er ofte utrolig deilig når slik dom dette er overstått. Ja, det er det jeg også føler at denne ventingen, det å gå å lure det er litt uutholdelig nå. Det har gått greit siste måneden, prøvd å gjøre andre ting, men akkurat nå blir jeg bare helt ... nesten panisk, kvalm. Tar sorgene på forskudd. Ja, jeg har igjen noen dårlige resultater tidligere, og den siste tiden har jeg også opplevd noen symptomer som er de symptomene som viser at det har videreutviklet seg. Jeg har prøvd å tenke at det bare er sammentreff, men etter hver dag som har gått så blir jeg bare mer og mer redd for at det skal være det jeg er redd for. En periode var jeg ikke redd i det hele tatt, men er vel noe med at nå får jeg snart vite, og da ble det ekstra skummelt, jeg vet ikke. Samtidig er jeg så redd for å vite, for jeg vil jo ikke vite det om det faktisk er dårlige resultater. Beklager om jeg er helt rotete, føler meg litt rotete akkurat nå. Anonymkode: 668b3...449
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #8 Skrevet 12. januar 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ingenting løses hvis du ikke møter til timen, pust og prøv og slapp av. Finn et ark og noter spørsmål du kan spørre legen om, husk at det er mange sykdommer som man kan få hjelp av leger og medisiner. Var selv inn til legen i fjor etter mange prøver og undersøkelser og fikk en diagnose som jeg aldri blir frisk av, men håper at jeg kan leve et all-right liv lenge med medisinering . Jeg dør ikke av XX men jeg dør med XX. Ta med deg noen du stoler på til timen hvis du vil. Klem og lykke til Anonymkode: b620b...371 "pust", akkurat det jeg sitter her og ikke gjør. Trenger jammen det rådet. Har du klart å akseptere det, at du har en kronisk sykdom? For jeg har liksom så lenge tenkt at, jaja, jeg fikser det. Har stått i motvind før, jeg fikser dette! Jaja, det verste som kan skje XXX, jeg fikser det også! liksom. Men nå føler jeg at jeg ikke fikser det! Og begynner å ta sorgene på forskudd. Men jeg vet at det bare er dumt. Så jeg må bare ta meg litt sammen nå, legge meg, prøve å sove, evt. bare lese i en bok, ikke stresse med søvnen, fikser en natt uten soving, og så kommer timen, og jeg fikser det. Eller så fikser jeg det ikke, men tar det som det kommer. Æsj, dette er egentlig ikke svar til deg, men mest formaninger til meg selv. Klem tilbake, takk! 1 minutt siden, Blåklokke skrev: Det er fælt å grue seg til en legetime! Men som på de aller fleste områder i livet går alt så mye bedre enn en tror. Ta en kopp te, prøv å få en god natts søvn og så forteller du oss imorgen hvordan det gikk! Klem. Ja, det er jo sant dette. Men så tenker man hver gang "men dette er jo sikkert gangen det ikke går bra", men det er jo feil. Skal huske på det du sier. Og uansett så er det ikke vits å ta sorgene på forskudd. Klem til deg også, takk! Anonymkode: 668b3...449 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2016 #9 Skrevet 12. januar 2016 Jeg venter på resultatene i postkassen. Får det enten denne eller neste uke. Er kvalm, ukonsentrert og sover dårlig. Humøret er på bånn, og sliter med å utføre jobben. Har ingen tips å komme med, men kanskje det er en liten trøst at du ikke er alene med denne frykten. Lykke til i morgen! Anonymkode: c0856...217
Gjest snoopy_93 Skrevet 12. januar 2016 #10 Skrevet 12. januar 2016 Lurer først og fremst på hva utfallet er eller hva denne sykdommen er for noe? Jeg vil uansett råde deg til å dra til legen som avtalt. Faren for at problemet blir større jo lengre du venter er jo tilstede. Ønsker deg masse lykke til! Dette klarer du.
Gjest Blomsterert Skrevet 12. januar 2016 #11 Skrevet 12. januar 2016 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tviler på at barnevernet kan hjelpe meg med dette. Har du postet feil? Ja, det er det jeg også føler at denne ventingen, det å gå å lure det er litt uutholdelig nå. Det har gått greit siste måneden, prøvd å gjøre andre ting, men akkurat nå blir jeg bare helt ... nesten panisk, kvalm. Tar sorgene på forskudd. Ja, jeg har igjen noen dårlige resultater tidligere, og den siste tiden har jeg også opplevd noen symptomer som er de symptomene som viser at det har videreutviklet seg. Jeg har prøvd å tenke at det bare er sammentreff, men etter hver dag som har gått så blir jeg bare mer og mer redd for at det skal være det jeg er redd for. En periode var jeg ikke redd i det hele tatt, men er vel noe med at nå får jeg snart vite, og da ble det ekstra skummelt, jeg vet ikke. Samtidig er jeg så redd for å vite, for jeg vil jo ikke vite det om det faktisk er dårlige resultater. Beklager om jeg er helt rotete, føler meg litt rotete akkurat nå. Anonymkode: 668b3...449 Ikke lett det der. Men,når du først vet så tror jeg du blir roligere uansett? For da skjer det noe om det er noe feil,og da har du noe å forholde deg til. Sier det fordi det er det jeg har hørt når andre får beskjed :-de blir roligere,og må konsentrere seg om neste skritt. Men,så kan det jo være at det ikke er noe også. Skjønner godt at du gruer deg da. Og syns ikke du skrev rotete,jeg skjønte hva du mener :-)
Gjest MadameDeRosa Skrevet 12. januar 2016 #12 Skrevet 12. januar 2016 Du må iallefall ikke skippe legetimen! Og tenk så fint det blir og lettet du blir om resultatene er fine!
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2016 #13 Skrevet 13. januar 2016 Hvordan gikk det hos legen? Anonymkode: 4ddf3...a88
Blåklokke Skrevet 13. januar 2016 #15 Skrevet 13. januar 2016 Ja, nå lurer vi veldig på hvordan det gikk! Håper alt er bra med deg.
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2016 #17 Skrevet 13. januar 2016 Jeg føler meg bedre i dag. Det ble en del uro før jeg fikk sove, høy puls og nesten litt panisk. Hva om, hva om, hva om. Men det gjorde godt å bare dele det med å skrive det her også. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om hvordan det gikk. Jeg har jo fått vite nå, og er mer rolig, ingenting å gruble på. Men samtidig vil jeg ikke tenke på det, for jeg synes det er kjipt. Jeg er litt redd for en sånn tute-seanse, og det har jeg i grunn ikke tid til, i alle fall ikke før til helgen. Er det ikke ironisk, livet skjer, men man har ikke tid til å håndtere det, alt må jo fortsette. Men det gikk bra. Det gikk bra hos legen, tålmodig, grundig, forståelsesfull. Jeg er glad jeg gikk, for nå vet jeg. Ingen panikk liksom. Ingenting å kverulere og lage verre scenarioer i hodet. Vet ikke helt hva jeg skal si, eller hva jeg føler. Matt? Men takk for at dere svarte i går kveld, og vil høre hvordan det gikk i dag. Jeg føler ikke at jeg kan dele dette med mine nærme, derfor er det nok godt at noen "hører" det i det minste, selv om det er fremmede. Er litt redd for at det plutselig skal synke inn, men tenker også at jeg trenger en liten sånn, synke inn-seanse, for så å ta fatt på aksepteringen, og så fortsette derfra. Anonymkode: 668b3...449
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2016 #18 Skrevet 13. januar 2016 Vi er nok mange som har gått og tenkt på deg i dag :-) og tror også mange av oss lurer på hvilken diagnose du har fått av legen:-) Anonymkode: 60f85...941 1
lulle Skrevet 14. januar 2016 #19 Skrevet 14. januar 2016 Hvilken diagnose fikk du..? Tenker det kan være til hjelp for andre :-). Uansett håper jeg du blir tatt vare på og får god oppfølging :-)
XaoS Skrevet 14. januar 2016 #20 Skrevet 14. januar 2016 Hvorfor så vag? Du poster som anonym uansett. Kanskje det er noen her med samme diagnose som kan hjelpe? 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå