Singel, og nesten 40, flere som er i samme båt?

[Meline37]

Jeg er singel, og nesten 40 år. Tiden går, og jeg har vært ganske uheldig i kjærlighetslivet mitt. Jeg har barn, så jeg har vært heldig og fått meg en familie, selv om jeg mangler en mann i livet mitt.

Jeg lurer på om det er andre som er i samme alder, og situasjon. Ganske kjekt å høre hvordan dere lever i denne tråden, og om dere fortsatt ikke har gitt opp kjærligheten?

Jeg har på en måte gitt opp kjærligheten. Samtidig så drømmer jeg om den, men jeg er ikke over mitt forrige forhold i hodet ennå. Jeg ble veldig lei meg da han gikk. Jeg ønsket ikke å ha noen nye menn. Selvtilliten min er også på bånn. Jeg mistet troen på kjærligheten. Og vurderer å leve alene.

Og hva med fuckfriends. Jeg får et inntrykk her inne at alle har en eller annen fuckfriend. Jeg har ingen fuckfriend nå. Orker bare å holde meg til en om gangen. Det holder.

Dere som er i samme aldersgruppe, hvordan lever dere, hva fyller dere livet deres med, går dere på dater hele tiden (Jeg har ikke vært klar for å date etter den siste mannen jeg var med, og jeg har ikke lyst å date heller)., noen som er i samme situasjon? Interessant å høre om hvilke opplevelser dere har hatt, og hvordan dere lever  

 

[AnonymBruker]

Du trenger en psykolog og en hobby for å lette på disse tankene du har

Anonymkode: 638f8...a01

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger en psykolog og en hobby for å lette på disse tankene du har

Anonymkode: 638f8...a01

Lav selvtillit og uheldig i kjærlighetslivet = psykolog?? Tror ikke det. Du har tydeligvis ikke skjønt det helt.

Anonymkode: 8ba2e...b77

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv mista troen rundt din alder, men plutselig dukket han opp som troll av eske gitt Og han var ikke en hvem som helst, han var min drømmemann :). Datet ikke på den tiden.

Anonymkode: 34ed7...a82

[Meline37]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lav selvtillit og uheldig i kjærlighetslivet = psykolog?? Tror ikke det. Du har tydeligvis ikke skjønt det helt.

Anonymkode: 8ba2e...b77

Hallo, nå er ikke psykolog tema i dette emne. Alle kan gå på smell i livet, og være uheldig i kjærligheten, uten å skulle bruke psykolog. Nå vil jeg ikke ha slike innlegg som dette. Lav selvtillit kan man ha i visse faser i livet.

[Meline37]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde selv mista troen rundt din alder, men plutselig dukket han opp som troll av eske gitt Og han var ikke en hvem som helst, han var min drømmemann :). Datet ikke på den tiden.

Anonymkode: 34ed7...a82

Det er sant. Jeg hadde mistet troen da jeg traff han siste jeg var i forhold med. Og nå har jeg jo mistet troen igjen, men jeg føler meg ennå ung.  . Så det er nok en alder man lett har lyst å bare gi opp kjærligheten i  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Meline37 skrev:

Hallo, nå er ikke psykolog tema i dette emne. Alle kan gå på smell i livet, og være uheldig i kjærligheten, uten å skulle bruke psykolog. Nå vil jeg ikke ha slike innlegg som dette. Lav selvtillit kan man ha i visse faser i livet.

Du misforstod helt! Les det om igjen så skjønner du at vi mener det samme.

Anonymkode: 8ba2e...b77

[AnonymBruker]

Det er et ordtak som sier la ikke de tingene du ikke har hindre deg i å glede deg over det du har.Tenk litt på det.Du har egne barn,og det er det mange som ønsker seg.Selv er jeg nettop fylt 37 og har ingen barn.Det er av egen fri vilje,men fordi jeg ikke har møtt noen jeg føler det passet å få barn med,så årene bare gikk.Jeg har fortsatt tro på kjærligheten,men det er ikke noe jeg stresser med.Tror du har gode muligheter til å finne kjærligheten i 40-årene.Det virker som et fint tiår der man er ferdig med småbarnstid og kan bruke mer tid på seg selv.Mange menn ser etter en dame som er ferdig med barn.Har du prøvd nettdating?En ny hobby kan også være en god ide.Jeg vet om flere i voksen alder som har møtt sine kjærester på den måten.

Anonymkode: da380...cce

[Meline37]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstod helt! Les det om igjen så skjønner du at vi mener det samme.

Anonymkode: 8ba2e...b77

Unnskyld jeg missforsto  Du forsto at lav selvtillit og trøbbel i kjærlighetslivet ikke nødvendigvis helbredes med psykolog  Takk!

Endret 12. januar 2016 av Meline37

[Meline37]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstod helt! Les det om igjen så skjønner du at vi mener det samme.

Anonymkode: 8ba2e...b77

Ja jeg forstår det nå. Ja, man kan ikke gå til lege hver gang man opplever en smell i kjærligheten. Husker en gang før da gjorde jeg det faktisk... men legen sa bare: "dette klarer du å håndtere uten psykolog, slike kriser tar tid, men han mente at det er noe man kan forsøke å bearbeide å jobbe seg gjennom selv, og det er jeg faktisk enig i". Skal jeg gå til psykolog for alle smell jeg får i livet så blir det mange turer dit ;). Bra du forsto  

Endret 12. januar 2016 av Meline37

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Meline37 skrev:

Unnskyld jeg missforsto  Du forsto at lav selvtillit og trøbbel i kjærlighetslivet ikke nødvendigvis helbredes med psykolog  Takk!

Vi er nok helt enige

Anonymkode: 8ba2e...b77

[Meline37]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et ordtak som sier la ikke de tingene du ikke har hindre deg i å glede deg over det du har.Tenk litt på det.Du har egne barn,og det er det mange som ønsker seg.Selv er jeg nettop fylt 37 og har ingen barn.Det er av egen fri vilje,men fordi jeg ikke har møtt noen jeg føler det passet å få barn med,så årene bare gikk.Jeg har fortsatt tro på kjærligheten,men det er ikke noe jeg stresser med.Tror du har gode muligheter til å finne kjærligheten i 40-årene.Det virker som et fint tiår der man er ferdig med småbarnstid og kan bruke mer tid på seg selv.Mange menn ser etter en dame som er ferdig med barn.Har du prøvd nettdating?En ny hobby kan også være en god ide.Jeg vet om flere i voksen alder som har møtt sine kjærester på den måten.

Anonymkode: da380...cce

Ja, jeg er kjempe-heldig som har barn. Det er jo mange som drømmer om det. Jeg var ganske ung da jeg fikk barn, og husker at jeg gikk rundt å tenkte at bare av å få barn så behøver jeg ikke noe annet, og det er jo sant. Barna er den beste gleden jeg kan få, og det viktigste for meg. Som en jeg kjenner sa: En mann fins det så mange av, men det er noe annet med barna og det er sant.

Jeg har forsøkt nettdating før. Men nå orker jeg det ikke. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om å nettdating eller en eneste mann om dagen. Ble dumpet på 1 nyttårsdag, så etter det så har jeg ikke ork til å løpe ut å treffe nye. Men hvis jeg lar det få litt tid så kan det være at det kommer seg. Men jeg tror også at får jeg litt tid alene nå så kan det være muligheter for at jeg føler meg klar igjen for nettdating mot sommeren. :).

Trøsten er : man må ikke nødt å ha en mann for å overleve... selv om det føles veldig tungt ut å være alene iblant.  

Jeg har gansk mange hobbyer, og mye å fylle livet med. Har så mye å fylle livet mitt at jeg blir stresset av å tenke på at jeg må fylle plass til en mann og.  Men savnet etter en mann er stort... Men ingen mangel på fritidsaktiviteter. Jeg har nok å gjøre på  

Endret 12. januar 2016 av Meline37

[sofie777]

For å svare på innlegget: Jeg er også snart 40 og har på en måte gitt opp. Ulikt deg har jeg ikke familie og kan telle på én hånd hvor mange dater jeg har vært på i hele livet og situasjonen er sånn at jeg har hatt én kjæreste og det varte i hele 26 dager .

Den delen som ikke har gitt opp enda, er på alle mulige datingsider, ikke at det hjelper så mye heller. Samtalene varer som regel ikke så lenge. Det nærmeste jeg kom var en som ville snakke mer med meg, men alle referanser (hvilken musikk, filmer, tv-serier osv.) stoppet på begynnelsen av 2000-tallet og garderoben så ikke ut til å være oppdatert etter det heller. En mann trenger ikke å se og høre på akkurat det samme som meg, men bør vite at Game of Thrones eksisterer og at det har kommet en ny Star Wars-film og lignende. Det var altså ikke tilfelle med den eneste som har tatt kontakt med meg det siste halvåret. (PS. Jeg tar kontakt med mange, men det er grenser for hvor mange nye som kommer og som er interessante).

[Trøndermann]

29 minutter siden, Meline37 skrev:

Jeg er singel, og nesten 40 år. Tiden går, og jeg har vært ganske uheldig i kjærlighetslivet mitt. Jeg har barn, så jeg har vært heldig og fått meg en familie, selv om jeg mangler en mann i livet mitt.

Jeg lurer på om det er andre som er i samme alder, og situasjon. Ganske kjekt å høre hvordan dere lever i denne tråden, og om dere fortsatt ikke har gitt opp kjærligheten?

Jeg har på en måte gitt opp kjærligheten. Samtidig så drømmer jeg om den, men jeg er ikke over mitt forrige forhold i hodet ennå. Jeg ble veldig lei meg da han gikk. Jeg ønsket ikke å ha noen nye menn. Selvtilliten min er også på bånn. Jeg mistet troen på kjærligheten. Og vurderer å leve alene.

Og hva med fuckfriends. Jeg får et inntrykk her inne at alle har en eller annen fuckfriend. Jeg har ingen fuckfriend nå. Orker bare å holde meg til en om gangen. Det holder.

Dere som er i samme aldersgruppe, hvordan lever dere, hva fyller dere livet deres med, går dere på dater hele tiden (Jeg har ikke vært klar for å date etter den siste mannen jeg var med, og jeg har ikke lyst å date heller)., noen som er i samme situasjon? Interessant å høre om hvilke opplevelser dere har hatt, og hvordan dere lever  

 

Hvis 33 år kan regnes som nesten 40,så slenger jeg meg på.... Har ikke barn jeg da,aldri passa sånn liksom. Vært singel i ca 1,5 år. Må innrømme at dette med fuckfriend høres veldig fristende ut,men "sjansen" har ikke bydd seg..så nei,har ikke noe sånt  Jeg lever ganske stille og rolig egentlig,og merker at det tynnes ut blant venner etter som de blir opptatte med familie og hverdagens krav.

[Gjest AnonGangerTo]

Når det gjelder å treffe drømmemannen/den rette/sjelevennen er det bare en ting som gjelder: FLAKS. Det vil si være på rett plass til rett tid med rett person og samtidig være klar for å ta han/hun imot. Foreløpig er ikke du klar for å ta han imot. Jobb med den biten. Resten må du vente på, dvs er noe som er utenfor din kontroll. Kjipt men jeg snakker av erfaring. Jeg var 46 år når jeg traff min og han var verdt å vente på. 

Har ikke noe bedre råd å gi deg enn å si at du må komme i balanse og fokusere på andre ting i livet. 

[Sandie]

36 minutter siden, Meline37 skrev:

Jeg er singel, og nesten 40 år. Tiden går, og jeg har vært ganske uheldig i kjærlighetslivet mitt. Jeg har barn, så jeg har vært heldig og fått meg en familie, selv om jeg mangler en mann i livet mitt.

Jeg lurer på om det er andre som er i samme alder, og situasjon. Ganske kjekt å høre hvordan dere lever i denne tråden, og om dere fortsatt ikke har gitt opp kjærligheten?

Jeg har på en måte gitt opp kjærligheten. Samtidig så drømmer jeg om den, men jeg er ikke over mitt forrige forhold i hodet ennå. Jeg ble veldig lei meg da han gikk. Jeg ønsket ikke å ha noen nye menn. Selvtilliten min er også på bånn. Jeg mistet troen på kjærligheten. Og vurderer å leve alene.

Og hva med fuckfriends. Jeg får et inntrykk her inne at alle har en eller annen fuckfriend. Jeg har ingen fuckfriend nå. Orker bare å holde meg til en om gangen. Det holder.

Dere som er i samme aldersgruppe, hvordan lever dere, hva fyller dere livet deres med, går dere på dater hele tiden (Jeg har ikke vært klar for å date etter den siste mannen jeg var med, og jeg har ikke lyst å date heller)., noen som er i samme situasjon? Interessant å høre om hvilke opplevelser dere har hatt, og hvordan dere lever  

 

Tror dette med at "alle" har ff,er sterkt overdrevet,det er nok helst et KG-fenomen som ikke nødvendigvis har så mye rot i virkeligheten.Jeg har det ikke,og hører sjelden venner og bekjente fortelle at de har det.

[Meline37]

5 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Når det gjelder å treffe drømmemannen/den rette/sjelevennen er det bare en ting som gjelder: FLAKS. Det vil si være på rett plass til rett tid med rett person og samtidig være klar for å ta han/hun imot. Foreløpig er ikke du klar for å ta han imot. Jobb med den biten. Resten må du vente på, dvs er noe som er utenfor din kontroll. Kjipt men jeg snakker av erfaring. Jeg var 46 år når jeg traff min og han var verdt å vente på. 

Har ikke noe bedre råd å gi deg enn å si at du må komme i balanse og fokusere på andre ting i livet. 

Er helt enig. Og det kan jo hende at jeg aldri treffer han. Men jeg håper. Jeg trøster meg selv med at det er bedre å være singel enn å ta til takke med hvem som helst. Jeg kunne jo bare ta til takke med en mann, men jeg må like han godt for å klare å være sammen med han. :). Men det er nok mange som lever i ulykkelige forhold og, der de ikke føler seg helt fornøyde.

 

[Meline37]

5 minutter siden, Sandie skrev:

Tror dette med at "alle" har ff,er sterkt overdrevet,det er nok helst et KG-fenomen som ikke nødvendigvis har så mye rot i virkeligheten.Jeg har det ikke,og hører sjelden venner og bekjente fortelle at de har det.

Bra å høre at jeg ikke er alene om det. jeg klarer ikke å være ff med hvem som helst. Jeg tror også at det er et KG fenomen som ikke har så mye rot i det normale livet. Har forstått det slik at mine venner har samme holdning som meg. Det er at man har kun sex når man liker en person kjempegodt og når det er følelser i bildet. Men jeg har mulighetene åpen for FF. Jeg kan ha en FF. Men jeg ønsker helst et forhold. For det å ha en FF, kan by på både sykdommer og problemer. Vil jo ha et tryggt og harmonisk liv. Men det frister å ha en FF iblant  

 

 

Endret 12. januar 2016 av Meline37

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Meline37 skrev:

Ble dumpet på 1 nyttårsdag, så etter det så har jeg ikke ork til å løpe ut å treffe nye.

Du har gått 11 dager uten å løpe etter menn? Da skjønner jeg at du begynner å bli desillusjonert.

Anonymkode: f136d...927

[AnonymBruker]

jeg er ikke i din situasjon, men tror du at du har barn kan stoppe det? mulig at folk ikke orker damer med barn? ikke alle, men tror det gjelder noen. må huske at for dem så følger ikke bare du med i forholdet, men eksen din og et ansvar de kanskje ikke vil ha. 

Anonymkode: 3f1a8...ffa