Hele tiden redd for å bli "avslørt"

[AnonymBruker]

Jeg er konstant redd for å bli "avslørt" av folk rundt meg for alt mulig. Ting som ikke egentlig er noe ille, men som jeg skammer meg over. Jeg føler at om folk får vite disse tingene vil de ikke være med meg eller syns jeg er rar og ekkel osv. Det er f. eks: at jeg har sosial angst, at jeg ikke barberer leggene og har masse tykke svarte hår der (er jente), at jeg i løpet av vgs bare har vært på tre fester og egentlig ikke synes det var noe gøy, at jeg har nesten ingen venner, at familien min er skikkelig dysfunksjonell og rar, at jeg har stor fleskete mage, at jeg har gått til psykolog, og lista er lengre (for å si det mildt). Skjønner ikke helt hvorfor jeg er sånn, er det andre som tenker sånn? Er det et resultat av nåtidens samfunns "perfekte fasade-fokus"?

Anonymkode: 74a63...b18

[AnonymBruker]

Føler med deg. Går vg2 og noen ganger blir det bare så mye at jeg går på do og gjemmer meg på skolen...

Anonymkode: 0c36a...3b5

[Gjest cheshirecat]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er konstant redd for å bli "avslørt" av folk rundt meg for alt mulig. Ting som ikke egentlig er noe ille, men som jeg skammer meg over. Jeg føler at om folk får vite disse tingene vil de ikke være med meg eller syns jeg er rar og ekkel osv. Det er f. eks: at jeg har sosial angst, at jeg ikke barberer leggene og har masse tykke svarte hår der (er jente), at jeg i løpet av vgs bare har vært på tre fester og egentlig ikke synes det var noe gøy, at jeg har nesten ingen venner, at familien min er skikkelig dysfunksjonell og rar, at jeg har stor fleskete mage, at jeg har gått til psykolog, og lista er lengre (for å si det mildt). Skjønner ikke helt hvorfor jeg er sånn, er det andre som tenker sånn? Er det et resultat av nåtidens samfunns "perfekte fasade-fokus"?

Anonymkode: 74a63...b18

- ja. Vi har alle dysfunksjonelle familier. Vi har alle en eller annen "defekt"/"skavanke" (les; flabby mage, bestemorsarmer, slappe lår, for mye hår, bart, nesehår, vorter, nasal stemme, stygge tær, kjønnssykdommer - en million grunner til selvhat. Men det kommer man ikke langt med i livet eller hva ..? Det blir bedre. Etterhvert som du blir eldre, kommer tettere på andre, innser hvor fucked up alle andre er og at de er akkurat like ille - så gir du litt mer faen etterhvert og blir mer komfortabel i din egen hud. Men drit i å les blogger, ukeblad og alt annet "glossy" som gjør at du får en forvridd virkelighetsoppfatning, og gå heller ut i verden og mingle med alle oss ekte, defekte - mennesker. 

[AnonymBruker]

Det er angsten din. Få hjelp til å bearbeide den så forsvinner det andre å.

Anonymkode: f051b...958

[avida30]

Er nok angsten din som trigger denne frykten. Ingen bryr seg om hva folk har gjort eller ikke gjort tidligere i livet, og ingen bryr seg om noen har hår på leggene osv. Prøv å slapp av, begynn med mindfullness og kanskje litt yoga så du får mer balanse i sinnet ditt og får opp selvsikkerheten sånn at du slipper å gå sånn på tå-hev og være redd for helt ubetydelige ting som dette

[AnonymBruker]

Når det gjelder leggene er det jo bare å barbere.

Anonymkode: 608e0...6b6

[Cambria]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er konstant redd for å bli "avslørt" av folk rundt meg for alt mulig. Ting som ikke egentlig er noe ille, men som jeg skammer meg over. Jeg føler at om folk får vite disse tingene vil de ikke være med meg eller syns jeg er rar og ekkel osv. Det er f. eks: at jeg har sosial angst, at jeg ikke barberer leggene og har masse tykke svarte hår der (er jente), at jeg i løpet av vgs bare har vært på tre fester og egentlig ikke synes det var noe gøy, at jeg har nesten ingen venner, at familien min er skikkelig dysfunksjonell og rar, at jeg har stor fleskete mage, at jeg har gått til psykolog, og lista er lengre (for å si det mildt). Skjønner ikke helt hvorfor jeg er sånn, er det andre som tenker sånn? Er det et resultat av nåtidens samfunns "perfekte fasade-fokus"?

Anonymkode: 74a63...b18

Jeg forstår at det ikke er noe godt å gå rundt i den redselen, men om det kan være noe til hjelp så er du ikke alene.

jeg mistet ikke venner på VGS selv om jeg ikke var på en eneste fest i løpet av de tre årene jeg gikk der, jeg barberte ikke leggene om vinteren, så svarte hår var synlig når vi dusja etter gymmen (og jeg var ikke den eneste som hadde det), jeg har aldri hatt mange venner, men trives veldig godt med de jeg har, de aller fleste (spesielt jenter) på VGS har vært innom en psykolog. Tror nok ikke folk vil slutte å være med deg om de får vite disse tingene om deg  

[AnonymBruker]

4 timer siden, cheshirecat skrev:

- ja. Vi har alle dysfunksjonelle familier. Vi har alle en eller annen "defekt"/"skavanke" (les; flabby mage, bestemorsarmer, slappe lår, for mye hår, bart, nesehår, vorter, nasal stemme, stygge tær, kjønnssykdommer - en million grunner til selvhat. Men det kommer man ikke langt med i livet eller hva ..? Det blir bedre. Etterhvert som du blir eldre, kommer tettere på andre, innser hvor fucked up alle andre er og at de er akkurat like ille - så gir du litt mer faen etterhvert og blir mer komfortabel i din egen hud. Men drit i å les blogger, ukeblad og alt annet "glossy" som gjør at du får en forvridd virkelighetsoppfatning, og gå heller ut i verden og mingle med alle oss ekte, defekte - mennesker. 

Bortsett fra påstanden din om at "vi har alle dysfunksjonelle familier" så er det mye riktig her.

Kjære TS: litt av grunnen til du har det sånn kan komme av at du ikke har fått den sosiale treningen du trenger av din dysfunksjonelle familie. Da er det lett å tro at alle andre har det så mye bedre, eller er så mye bedre. Sannheten er at alle har sine små eller store problemer. De tingene du nevner er slikt som alle har tenkt en gang. Jeg barberer ikke leggene selv vinterstid og det bryr meg katta hva andre tenker om det. Gi litt mer faen. Det er ikke så dumt av og til.

Anonymkode: ed903...199