AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #1 Skrevet 11. januar 2016 Når stebarna er hos oss, er de oppe til etter jeg har lagt meg om kvelden, og sitter nermest oppå oss.. Jeg må roe meg ned og slappe av, uten unger før jeg skal sove fordi jeg ser på disse barna som en jobb. Jeg er en typisk stemamma som gjør alt hjemme mens far har kvalitetstid med barna sine. (Noe dritt, men slik har det visst blitt) Jeg Har tatt dette opp flere ganger, men samboer blir sur... Derfor har jeg begynt å trekke meg unna å er for meg selv litt før jeg legger meg. Men nå er han sur for dette også... Jeg vil ikke være sammen med han, sier han.. Anonymkode: 99640...a89
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #2 Skrevet 11. januar 2016 Du virker ikke klar for å bli stemamma, og jeg har et inntrykk av at du heller ikke er overlykkelig i forholdet. Har du revurdert forholdet? Anonymkode: f19db...4b5 2
ekkoet Skrevet 11. januar 2016 #3 Skrevet 11. januar 2016 Jeg skjønnner problemet, har selv en samboer som ikke tar kritikk særlig godt. Dere kan ikke ta en avdelt arbeidsinndeling da, slik at det ikke blir til at du må gjøre alt. Hvor lenge barna er oppe kommer jo an på alderen, litt vanskelig å mene noe her, men du får vel ikke en 15-åring til å legge seg kl 21.30 fordi stemor vil ha alenetid før hun legger seg kl 22. 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #4 Skrevet 11. januar 2016 Hvorfor i all verden gjør du alt hjemme da? Du har selv satt deg i den situasjonen, så det kan du ikke syte over. Jeg lurer på hvor dere på KG finner alle disse tilbakestående mennene. Anonymkode: f1bf5...cdd 3
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #5 Skrevet 11. januar 2016 3 minutter siden, ekkoet skrev: Jeg skjønnner problemet, har selv en samboer som ikke tar kritikk særlig godt. Dere kan ikke ta en avdelt arbeidsinndeling da, slik at det ikke blir til at du må gjøre alt. Hvor lenge barna er oppe kommer jo an på alderen, litt vanskelig å mene noe her, men du får vel ikke en 15-åring til å legge seg kl 21.30 fordi stemor vil ha alenetid før hun legger seg kl 22. Jeg har fåreslått at de går opp ett visst tidspunkt på kvelden når det begynner å bli sent.. Men har funnet ut at det er bedre at jeg trekker meg tilbake.. Men det er ikke greit det heller.. Det er det som er problemet. Anonymkode: 99640...a89
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #6 Skrevet 11. januar 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du virker ikke klar for å bli stemamma, og jeg har et inntrykk av at du heller ikke er overlykkelig i forholdet. Har du revurdert forholdet? Anonymkode: f19db...4b5 Kanskje en litt negativ tone, men jooo.. Jeg var IKKE klar for å bli stemamma.. Men nå er jeg det. Og hater det når barna er her, derfor gjør jeg det beste ut av det. Trekker meg unna. Snart flytter de ut Anonymkode: 99640...a89
ekkoet Skrevet 11. januar 2016 #7 Skrevet 11. januar 2016 Hvor gamle er de (sånn ca) og hvor tidlig legger du deg? Og hvordan er det med arbeidsinndelingen, hadde det ikke gått an å si at han har ansvaret for at kjøkken og gang er ryddet før dere legger dere om kvelden og ukentlig vask av badet (eller et eller annet slikt)? Det kan høres ut som situasjonen din er fastlåst opp mot å snakke med mannen din, men da får du heller la ham være litt sur. Si at "sånn er jeg og sånn vil jeg ha det, det er ikke urimelig" (for det høres det ikke ut slik du presenterer det). Så får han heller få litt tid til å tenke på hva som er rimelig og urimelig. Dette høres ikke ut som noen dealbreaker, ingen grunn til å revurdere noe forhold, dere er bare kommet skeivt ut og må jobbe litt for å komme tilbake på sporet. 1
GørilB Skrevet 11. januar 2016 #8 Skrevet 11. januar 2016 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje en litt negativ tone, men jooo.. Jeg var IKKE klar for å bli stemamma.. Men nå er jeg det. Og hater det når barna er her, derfor gjør jeg det beste ut av det. Trekker meg unna. Snart flytter de ut Anonymkode: 99640...a89 Tenke jeg skulle gi deg noen trøstende ord. For selv om jeg ikke liker å innrømme det, så har jeg vært bort i noe av det samme. Men, så skriver du dette?? Du er ikke klar for å bli stemor hvis du hater at barna til kjæresten din bor hos dere. Kanskje det er du som bør flytte ut snart? 3
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #9 Skrevet 11. januar 2016 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje en litt negativ tone, men jooo.. Jeg var IKKE klar for å bli stemamma.. Men nå er jeg det. Og hater det når barna er her, derfor gjør jeg det beste ut av det. Trekker meg unna. Snart flytter de ut Anonymkode: 99640...a89 Hva mener du med "snart flytter de ut"? Anonymkode: 41666...834
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #10 Skrevet 11. januar 2016 Når du sier du hater at barna er der så er du overhodet ikke klar for å være stemamma. Gjør deg selv og samboeren din en tjeneste å trekk deg unna så du ikke ødelegger forholdet han har til sine barn. Og det gjør du når du oppfører deg på denne måten. Tror du ikke barna merker på deg at du hater at de er der? De komme jo til å unngå å komme hjem til faren når du er der... Anonymkode: f19db...4b5 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #11 Skrevet 11. januar 2016 her må du nok bare snakke med han. Om han ikke forstår noen av delene så bør du nok vurdere å flytte ut. Er selv stemor. Anonymkode: dd448...54d
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #12 Skrevet 11. januar 2016 35 minutter siden, ekkoet skrev: Hvor gamle er de (sånn ca) og hvor tidlig legger du deg? Og hvordan er det med arbeidsinndelingen, hadde det ikke gått an å si at han har ansvaret for at kjøkken og gang er ryddet før dere legger dere om kvelden og ukentlig vask av badet (eller et eller annet slikt)? Det kan høres ut som situasjonen din er fastlåst opp mot å snakke med mannen din, men da får du heller la ham være litt sur. Si at "sånn er jeg og sånn vil jeg ha det, det er ikke urimelig" (for det høres det ikke ut slik du presenterer det). Så får han heller få litt tid til å tenke på hva som er rimelig og urimelig. Dette høres ikke ut som noen dealbreaker, ingen grunn til å revurdere noe forhold, dere er bare kommet skeivt ut og må jobbe litt for å komme tilbake på sporet. Jeg legger meg ca 22.30.. 16 og 17. Arbeidsfordelingen har jeg også gitt opp.. Ber jeg dem om å "skjerpe seg" å hjelpe til så blir samboer sur... Sikkert derfor jeg hater at de er hos oss.. Alt blir jo mye tyngre da.. 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva mener du med "snart flytter de ut"? Anonymkode: 41666...834 De er 16 og 17 år gamle.. Så de flytter sikkert for seg selv etter hvert.. Anonymkode: 99640...a89
Britt Banditt Skrevet 11. januar 2016 #13 Skrevet 11. januar 2016 Jøss da, du visste jo at denne mannen hadde barn før dere flyttet sammen? Kunne dere ikke ventet med å flytte sammen til etter de hadde flyttet ut da, siden du hater det så fælt? 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #14 Skrevet 11. januar 2016 2 minutter siden, Britt Banditt skrev: Jøss da, du visste jo at denne mannen hadde barn før dere flyttet sammen? Kunne dere ikke ventet med å flytte sammen til etter de hadde flyttet ut da, siden du hater det så fælt? Hadde du syns det var greit at du måtte gjøre alt i huset mens tre rotekopper bare latet seg og hadde det fint. Som en tjener?? Mens faren til barna blir sur om man tar òpp at det ikke er greit?? Og hadde du tatt det opp, så ble de sur på deg.. Tror du hadde hatet den tilværelsen du også! Ja, jeg burde komme meg til bort fort som faen, men det er ett fellesbarn inni bildet også. Ikke bare bare da. Anonymkode: 99640...a89 2
Britt Banditt Skrevet 11. januar 2016 #15 Skrevet 11. januar 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde du syns det var greit at du måtte gjøre alt i huset mens tre rotekopper bare latet seg og hadde det fint. Som en tjener?? Mens faren til barna blir sur om man tar òpp at det ikke er greit?? Og hadde du tatt det opp, så ble de sur på deg.. Tror du hadde hatet den tilværelsen du også! Ja, jeg burde komme meg til bort fort som faen, men det er ett fellesbarn inni bildet også. Ikke bare bare da. Anonymkode: 99640...a89 Såklart ikke, jeg hadde stilt krav, og gitt mannen beskjed om at jeg flyttet dersom det ikke ble endring. Det første du bør gjøre er å kun rydde etter deg. Når de ser hvor ille det blir så kanskje de skjerper seg. I hvert fall kanskje mannen skjerper seg. Er fellesbarnet deres helt lite? For jeg fikk inntrykk av at dere ikke hadde bodd sammen særlig lenge. Du er ikke hun som jeg har lest om før her som ble gravid etter noen få måneder sammen og flyttet inn like etter? 1
Hmmmmmm Skrevet 11. januar 2016 #16 Skrevet 11. januar 2016 Her hadde jeg satt ned foten og sagt at du ikke har noe annet valg en å gå å slappe av for deg selv, for det er helt tydelig at noen har ryddet og vasket opp etter prinser og prinsesser, gjett hvem det er?! Det er utrolig dårlig gjort av de å ikke ha større respekt for deg så da spørs det om du må ha din egen plass å bo. De kommer nok ikke til å flytte på fem seks år tenker jeg. Da kan han se hvor mye jobb du har hatt 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #17 Skrevet 11. januar 2016 2 minutter siden, Britt Banditt skrev: Såklart ikke, jeg hadde stilt krav, og gitt mannen beskjed om at jeg flyttet dersom det ikke ble endring. Det første du bør gjøre er å kun rydde etter deg. Når de ser hvor ille det blir så kanskje de skjerper seg. I hvert fall kanskje mannen skjerper seg. Er fellesbarnet deres helt lite? For jeg fikk inntrykk av at dere ikke hadde bodd sammen særlig lenge. Du er ikke hun som jeg har lest om før her som ble gravid etter noen få måneder sammen og flyttet inn like etter? Fellesbarnet er tre.. Guttene ble slik da de nådde tenåringsalderen, og faren har blitt slik i det siste.. SÅ, det var annerledes før.. Om jeg slutter å rydde så ser de ikke hvor ille det er, de er griser.. Anonymkode: 99640...a89
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #18 Skrevet 11. januar 2016 2 minutter siden, Hmmmmmm skrev: Her hadde jeg satt ned foten og sagt at du ikke har noe annet valg en å gå å slappe av for deg selv, for det er helt tydelig at noen har ryddet og vasket opp etter prinser og prinsesser, gjett hvem det er?! Det er utrolig dårlig gjort av de å ikke ha større respekt for deg så da spørs det om du må ha din egen plass å bo. De kommer nok ikke til å flytte på fem seks år tenker jeg. Da kan han se hvor mye jobb du har hatt Jeg har en mor i nærheten.. Spørs om jeg og fellesbarn bør ta oss en "ferie" :D Anonymkode: 99640...a89 1
Hmmmmmm Skrevet 11. januar 2016 #19 Skrevet 11. januar 2016 Det er ingen dårlig idé. Jeg har gjort det samme med min samboer. Å det var ikke før det hadde gått noen mnd før han forsto hvor mye jobb det har vært for meg. Husarbeid blir ofte undervurdert. Dårlig Humør og mengde jobb som kreves av en går hånd i hånd. Det skjønner jeg ikke hvorfor det er vanskelig å forstå.. Lykke til 1
Britt Banditt Skrevet 11. januar 2016 #20 Skrevet 11. januar 2016 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fellesbarnet er tre.. Guttene ble slik da de nådde tenåringsalderen, og faren har blitt slik i det siste.. SÅ, det var annerledes før.. Om jeg slutter å rydde så ser de ikke hvor ille det er, de er griser.. Anonymkode: 99640...a89 Da bør du prøve å flytte ut for en periode. Jeg tipper pipa får en annen lyd når han ikke har deg som hushjelp.. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå