Sykepleier, passer yrket alle?

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mening: Nei, det passer ikke for alle.....

Anonymkode: 070e5...119

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg var et bra innlegg.....

Anonymkode: b85f4...7da

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mannlig sykepleier. Ble ferdig for to år siden. Jobber nå på Ullevål på en medisinsk avdeling........
 

Anonymkode: c73ac...642

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare  

TS

Anonymkode: e4b45...781

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mannlig sykepleier. Ble ferdig for to år siden. Jobber nå på Ullevål på en medisinsk avdeling.
 Å være sykepleier krever gode samarbeidsferdigheter, empati og en god dose tålmodighet. Avhengig av arbeidsplassen kommer du til å jobbe med mennesker i en krisesituasjon, dette gjelder både pårørende og pasienter. Da kan man ikke ha kort lunte og bli fort frustrert. Samarbeid er viktig mtp. at man jobber tett med andre sykepleiere, hjelpepleiere, assistenter, leger og representanter fra kommune.

Erfaringsmessig synes jeg pårørende er det mest slitsomme med jobben, med unntak av når en av deres familiemedlemmer ligger for døden. Mange krever urimelige ting, og det er ofte sykepleieren som må ta samtalen om hva som er realistisk f.eks. ved utreise. Det kan fort bli tærende i lengden. Avhengig av hvordan du takler det så kan også tredelt arbeid være tærende både psykisk og fysisk. Jeg er enslig og har ingen andre enn meg selv å forholde meg til så jeg har ingen problemer med å jobbe tredelt, foruten  å snu døgnet etter nattevakt. Dette er noe du burde ta i betrakning spesielt dersom du har barn. 

Jeg jobber på en avdeling med mye medisinsk teknisk utstyr, det er spennende og lærerikt. Gode muligheter for å lære noe nytt hver dag, og dersom du jobber på et stort sykehus vil det være mange muligheter til foredrag og kurs som kan være ganske spennende.

Å jobbe et sted med nesten utelukkende kvinner kan fort føles ensomt. Da jeg ikke ønsker å bli gjenkjent vil jeg ikke røpe hvor mange menn det er på avdelingen min, men vi finner på ting sammen utenom damene. Dette er noe du burde ha i bakhodet når du skal søke jobb. Selv om du kommer godt overens men dine kvinnelige kollegaer vil det komme stunder der du savner en annen mann å prate med. Been there. Jeg ser på min arbeidsplass at det kan være tendenser til baksnakking og rykteprat blant jentene, det kan fort bli slitsomt -- det å måtte forholde seg til ungdomsskolefakter om igjen altså.

Om du har noe konkret du lurer på så bare spør, jeg har akkurat kommet hjem fra jobb og det er mulig dette er lit rotete.

Anonymkode: c73ac...642

Jeg hører veldig mye negativt om yrket. Men viss du skulle fokusere kun på det positive sidene med yrket, hva vil du si er de positive sidene er?

TS

Anonymkode: e4b45...781

[AnonymBruker]

Jeg ser nå at jeg kanskje virket i overkant negativ, det var ikke meningen altså. Jeg trives veldig godt i jobben min.

Positivt er (for min del) at det er en sosial jobb med gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Om du etter hvert finner ut at feltet du jobber i, for eksempel nyremedisin, ikke fenger like mye lenger, kan du søke en stilling som fokuserer på et annet fagfelt. Det er lett å få seg jobb, og det å jobbe i sykehus (staten) er trygt. Man får sett deler av samfunnet andre ikke kjenner til, på godt og vondt. Man kan være med på å gjøre et ensomt menneskes siste dager til noe fint og verdifullt, men man kan også oppleve hvor ille enkelte har det. Du vil komme i vanskelige situasjoner, og dette lærer du av.

Anonymkode: c73ac...642

[ivorion]

Mannlig sykepleier her. Jeg var tidlig i studiet klar over at det å løpe fra seng til seng på en sengepostavdeling ikke var noe for meg, heller ikke det å jobbe på sykehjem. Jeg søkte på (og fikk) jobb innen rus og psykiatri etter endt utdanning, og det passer meg bra - mye miljøterapi og tid til pasientene, medisinansvar, veldig varierende arbeidsdager - noen dager kan man være med på badeland eller på kino, andre dager kan man sitte og stripse selvskadingssår og være følge for pasienter innlagt på tvangsparagraf. Trenger noen et lyttende øre er det dét jeg skal være, og det er ingen andre steder man heller skulle vært som har prioritet over dette.

En slik jobb passer ikke for alle, men det passer for meg. "Sykepleier" er så mye mer enn bare "engler i hvitt" som vi kjenner fra tradisjonelle sykehus. Sett deg inn i mulighetene yrket byr å før du tar en avgjørelse på hvorvidt det passer, evt. ikke passer for deg!

Endret 16. januar 2016 av ivorion

[AnonymBruker]

1 time siden, ivorion skrev:

Mannlig sykepleier her. Jeg var tidlig i studiet klar over at det å løpe fra seng til seng på en sengepostavdeling ikke var noe for meg, heller ikke det å jobbe på sykehjem. Jeg søkte på (og fikk) jobb innen rus og psykiatri etter endt utdanning, og det passer meg bra - mye miljøterapi og tid til pasientene, medisinansvar, veldig varierende arbeidsdager - noen dager kan man være med på badeland eller på kino, andre dager kan man sitte og stripse selvskadingssår og være følge for pasienter innlagt på tvangsparagraf. Trenger noen et lyttende øre er det dét jeg skal være, og det er ingen andre steder man heller skulle vært som har prioritet over dette.

En slik jobb passer ikke for alle, men det passer for meg. "Sykepleier" er så mye mer enn bare "engler i hvitt" som vi kjenner fra tradisjonelle sykehus. Sett deg inn i mulighetene yrket byr å før du tar en avgjørelse på hvorvidt det passer, evt. ikke passer for deg!

Veldig bra svar, har tankegangen at etter endt studie så kan man ta spesialisering/videreutdanning der du peiler deg inn på området du passer best innenfor. Er nesten helt sikker på at jeg skal starte til høsten.

Takk for svar,        TS   

Anonymkode: e4b45...781

[Gjest cheshirecat]

Nei, ikke alle passer til å bli sykepleier. Ikke alle passer til å bli tømrer, elektriker, lege, musiker, vekter, personalsjef, lastebilsjåfør - heller. Vi har alle ulike ferdigheter og preferanser som gjør oss mer eller mindre gode i ulike yrker. Viss det største problemet ditt med helsearbeid er avføring så kan du prøve å være på jobb under dødsfall. Foreta et MORS, eller stå vedsidenav foreldre som ser ungen sin lide. Hold i hånda til en ung yrkesaktiv mann som får vite at han mest sannsynlig har kreft med spredning. Trøst ei mor som nettopp mista mannen sin i bilulykke med det ene barnet i baksetet som så pappa dø. Se direktøren som fikk hjerneslag for 2uker siden gråte når han skiter seg ut i rullestolen sin fordi han har afasi og klarer ikke be om hjelp.. Sitt mellom far og barnet som han forgrep seg på under "familiemøtet" han har krav på og forsøk å gjør det beste utav det. Trøst hun som akkurat forsøkte å ta livet sitt fordi hun har ingenting å leve for mer ifølge segselv. - Tro meg. AVFØRING er det SISTE problemet ditt i dette yrket. Og NEI, det passer IKKE til alle. Hilsen småprovosert sykepleier med over 15års erfaring i helse. 

[AnonymBruker]

Jeg vil si nei til overskriften. Yrket passer ikke alle. Du må like å jobbe med mennesker, ha empati o.s.v. 

Enkelte skulle aldri ha jobbet med mennesker, har møtt noen få sånne sykepleiere, innen nav o.s.v.

Anonymkode: d26c3...661

[AnonymBruker]

38 minutter siden, cheshirecat skrev:

Nei, ikke alle passer til å bli sykepleier. Ikke alle passer til å bli tømrer, elektriker, lege, musiker, vekter, personalsjef, lastebilsjåfør - heller. Vi har alle ulike ferdigheter og preferanser som gjør oss mer eller mindre gode i ulike yrker. Viss det største problemet ditt med helsearbeid er avføring så kan du prøve å være på jobb under dødsfall. Foreta et MORS, eller stå vedsidenav foreldre som ser ungen sin lide. Hold i hånda til en ung yrkesaktiv mann som får vite at han mest sannsynlig har kreft med spredning. Trøst ei mor som nettopp mista mannen sin i bilulykke med det ene barnet i baksetet som så pappa dø. Se direktøren som fikk hjerneslag for 2uker siden gråte når han skiter seg ut i rullestolen sin fordi han har afasi og klarer ikke be om hjelp.. Sitt mellom far og barnet som han forgrep seg på under "familiemøtet" han har krav på og forsøk å gjør det beste utav det. Trøst hun som akkurat forsøkte å ta livet sitt fordi hun har ingenting å leve for mer ifølge segselv. - Tro meg. AVFØRING er det SISTE problemet ditt i dette yrket. Og NEI, det passer IKKE til alle. Hilsen småprovosert sykepleier med over 15års erfaring i helse. 

Beklager viss jeg provoserte deg, det var ikke meningen.

Takk for ditt svar

TS

Anonymkode: e4b45...781

[Gjest cheshirecat]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager viss jeg provoserte deg, det var ikke meningen.

Takk for ditt svar

TS

Anonymkode: e4b45...781

Det er greit at du stiller spørsmålet. Men jeg provoseres av at dette skal liksom være den største utfordringen for en sykepleier. Alle overnevnte eksempler har jeg opplevd. De er ikke tilfeldige. Når du har gjennomgått dette så blir liksom bæsj jævlig trivielt, for å være ærlig. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, cheshirecat skrev:

Det er greit at du stiller spørsmålet. Men jeg provoseres av at dette skal liksom være den største utfordringen for en sykepleier. Alle overnevnte eksempler har jeg opplevd. De er ikke tilfeldige. Når du har gjennomgått dette så blir liksom bæsj jævlig trivielt, for å være ærlig. 

Men når den unge personen alle trodde skulle dø på intensiven, og der foreldrene måtte tilkalles midt på natta for å ta farvel, to måneder senere kommer gående inn på avdelingen etter rehab for å gi sykepleierne en klem, den følelsen overgår det meste. 

Ikke ofte sånt skjer, men det er verdt mye slit. Jeg synes det er flott at du vurderer for og i mot, TS. 

Personlig kunne jeg ikke tenkt meg noe annet yrke. Jeg jobber med undervisning innen sykepleierfaget nå, det er mange muligheter 😊

Anonymkode: e6fbf...356

[AnonymBruker]

5 timer siden, cheshirecat skrev:

Det er greit at du stiller spørsmålet. Men jeg provoseres av at dette skal liksom være den største utfordringen for en sykepleier. Alle overnevnte eksempler har jeg opplevd. De er ikke tilfeldige. Når du har gjennomgått dette så blir liksom bæsj jævlig trivielt, for å være ærlig. 

Veldig enig! 

Men det at folk tror avføring og andre kroppsvæsker er det verste man kommer borti, så sier det hvor lite folk vet om hva en sykepleier egentlig gjør. 

Anonymkode: b85f4...7da

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig! 

Men det at folk tror avføring og andre kroppsvæsker er det verste man kommer borti, så sier det hvor lite folk vet om hva en sykepleier egentlig gjør. 

Anonymkode: b85f4...7da

Min mor er sykepleier, min bestemor var sykepleier, har 4 tanter som er sykepleier. Og har hørt mye fra dem så jeg er ikke helt blank. .Om jeg takler den psykiske delen har jeg ikke skrevet noe om fordi jeg tror det er noe jeg vil takle. Jeg nevnte bare avføring som noe jeg personlig ikke ikke takler. Jeg har har hørt mye fra familie om yrket, jeg spurte bare her fordi jeg ville sjekke om det de sier stemmer. De jobber alle sammen i hjemmesykepleien bortsett fra den ene tanten min som jobber i sykehus. Jeg beklager viss det dere fikk ut av å lese startposten, var at jeg trodde at man bare gikk fra pasient til pasient og byttet bleie. Det var ikke meningen, men jeg trodde ikke jeg trengte å skrive 2 sider om hva jeg hadde hørt om yrket for å kunne høre hva folk syntes om yrket. Jeg ville bare høre hva andre mente om yrket, hva de syntes var de positive/negative sidene. Syns det blir for dumt å påstå at trådstarter (både her og i andre tråder) er intetanende bare fordi de skriver en dårlig startpost. 

Men ser startposten ga et dårlig inntrykk av det jeg hadde hørt/lest tidligere om å jobbe som sykepleier. Så beklager at jeg ga for lite informasjon.

TS

Anonymkode: e4b45...781