Angrer du på hunden?

[Gjest Unknown]

3 minutter siden, Klaveret skrev:

Det blir for meg som om du spurte om jeg angret på at jeg fikk barn. Jeg har aldri angret - selv om jeg innimellom synes det kan være slitsomt. Jeg elsker hunden min 

åhh, så koselig!

[Ruccula]

2 minutter siden, Klaveret skrev:

Det blir for meg som om du spurte om jeg angret på at jeg fikk barn. Jeg har aldri angret - selv om jeg innimellom synes det kan være slitsomt. Jeg elsker hunden min 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Unknown skrev:

Høres fantastisk ut, men også litt slitsomt.. Får jeg spørre hvilken rase du har?

Det er en retriever. Fremdeles unghund, så mye energi, selektiv hørsel og høyt behov for både mental og fysisk aktivisering. Det blir bedre og bedre etterhvert som han blir voksen, så angrer ikke så ofte nå lengre. Nå er han mer til glede enn fortvilelse.

Anonymkode: a33e7...ebe

[Gjest Unknown]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er en retriever. Fremdeles unghund, så mye energi, selektiv hørsel og høyt behov for både mental og fysisk aktivisering. Det blir bedre og bedre etterhvert som han blir voksen, så angrer ikke så ofte nå lengre. Nå er han mer til glede enn fortvilelse.

Anonymkode: a33e7...ebe

Det er godt å høre!

[Fiberhusk]

4 timer siden, Unknown skrev:

Om du visste hvor mye arbeid det virkelig lå bak det å få hund før du fikk hunden, hadde dere likevel valgt å få hund? Nå tenker jeg på dere som allerede har hund, altså

Angrer bare når jeg er alene og syk, og må lufte henne  Men nei, hun er min vakre pelsdatter 

[Gjest Unknown]

Et øyeblikk siden, Fiberhusk skrev:

Angrer bare når jeg er alene og syk, og må lufte henne  Men nei, hun er min vakre pelsdatter 

Hahah, det kommer sikkert jeg til å gjøre også... 

[Hundejente]

Å nei, hunden min gir meg utrolig mye glede. Men jeg er i en heldig situasjon, jeg har hjemmekontor, så hunden er lite alene hjemme (= lite dårlig samvittighet for meg), vi går alltid en lang tur i skogen i "lunsjpausen", siden jeg bestemmer dagen min selv, og det er aldri noe stress å reise vekk om ettermiddagen/kvelden.

 

Hadde jeg jobbet 8-16 et sted jeg ikke kunne ha med hunden, så ville det nok garantert føltes mye mer slitsomt å ha hund. Men jeg hadde nok ikke angret uansett. Hunder er det som gir meg ro i sjelen, jeg blir kjempeglad når jeg møter en hund på t-banen f eks.

 

Og så er det enormt viktig at man får en hund som passer sine behov. Ellers kan hunden ende opp som omplasseringshund, og det er bare veldig trist.

[LedigNavn]

Jeg kjente av og til forbigående blaff av anger da min første var unghund, men det ble helt borte og jeg har også fått en til i ettertid.  Nå er det veldig vanskelig å forestille seg et liv uten hund. 

[NuckingFutz]

Jeg har også en retriever, og ja, han har mye energi og krever både fysisk og mental aktivisering. De som tror at retrievere er noen daffehunder kan risikere få seg bakoversveis og det som verre er. Bruker 5-6 timer dedikert på hunden hver dag. Det er klart det er slitsomt til tider, og hadde jeg visst hvor mye tid og krefter det faktisk tar HVER DAG så hadde jeg nok droppet å ha hund. Men man blir jo glad i de, og det er utenkelig å omplassere han. Uten hund hadde jeg nok sittet på ræva og veid 100 kilo. Når vi får barn må vi prøve finne en løsning med hundepasser, doggy daycare, for han skal få et godt liv med oss helt til han er mett av dage

[Rainbow]

Nei, angrer aldri. Han er så utrolig etterlengtet og ønsket og betyr utrolig mye. Blir glad bare av å se på ham! Samboer og jeg bruker veldig mye tid på ham, og har sikkert altfor mye dårlig samvittighet for ham (som for at han må være alene når vi er på jobb).

Men jeg tror vi tenker veldig mye mer på hva VI kan gjøre for at HAN skal ha det bra enn mange andre (ikke blant folk her inne, men sånn generelt er det mange som bare har hund som et slags tilbehør til familien uten å tenke så mye på hva de kan tilby hunden). Vi snakker mye om hvordan vi kan gjøre dagene hans fine, hva som skal til for å gi ham fysisk og mental stiumuli og hva han kan ha for slags utbytte av ting vi gjør. For eksempel ved å gi ham en lang skogstur hvis han har "vært med oss" på utstilling, siden han ikke velger å dra dit, selv om han er fornøyd med å stå i ringen og få masse pølse og han vet vi aldri struper båndet slik mange gjør. Og å hver ettermiddag og helg snakke om "hva tror du han har lyst til i dag, hva ville vært bra for ham?"

Jeg har vært sliten og lei når han ikke hører, særlig da han var i puberteten, og det var mange utfordringer knyttet til å lære ham å være alene. Men han har blitt en utrolig fin hund, og det er fantastisk å se hvordan selvtilliten hans har vokst, hvordan han tar nye utfordringer og lærer seg nye ting, og å hele tiden følge med på signalene hans og forstå ham bedre (som at vi gjerne vil mosekose, men han demper og sier vi ikke skal. Vi føler det er vår oppgave å lære å kommunisere med og forstå ham og respektere ham så mye som mulig). 

Men angret på hundeanskaffelsen har jeg aldri gjort. Jeg er uendelig takknemlig for å få være den han vokser opp hos hver eneste dag.

[WinterDawn]

Angrer absolutt ikke! Har hatt hund og drevet aktivt med blant annet sledekjøring i oppveksten, så når jeg bodde fire år uten ble savnet for stort. Jeg bor midt i skogen, og trives aller best ute med mine 4beinte. Men likevel finnes det mange dager med et lass dårlig samvittighet (for eksempel når det er mange møter som drar ut på jobb), hvor jeg tenker at jeg ikke burde hatt dem - for deres egen skyld. Men alt i alt er hundene bare en enormt glede  

[Kittlingur]

Jeg angrer ikke på hunden min. Jeg har lagt mye arbeid og penger i ham men han er jo verdt det. 

Men synes han er irriterende noen ganger. Føler ikke å ordet "angre" passer veldig godt når det gjelder hunden. Men herregud han kan være slitsom innimellom. Han snorker veldig høyt, spiser bæsj, slår meg med halen, setter seg hvor han ikke er ønsket og prøver ofte å spise ting som gir ham diaré for eksempel. 

Men jeg elsker ham og vil aldrig miste ham uansett hva han gjør

[AnonymBruker]

23 timer siden, Tabris skrev:

Nei, jeg angrer ikke på hund. Hund er min store lidenskap og interesse. Men hadde jeg fått valget på ny, så hadde jeg ikke valgt hunden jeg har nå.

Hvis du fikk velge på nytt, hva ville du valgt annerledes? En annen rase, en annen hund fra samme kull, voksen hund i stedet for valp (eller omvendt)?

Anonymkode: 26356...dd3

[Tabris]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du fikk velge på nytt, hva ville du valgt annerledes? En annen rase, en annen hund fra samme kull, voksen hund i stedet for valp (eller omvendt)?

Anonymkode: 26356...dd3

En annen rase, samt en valp i rett leveringsklar alder hvor jeg visste mer om foreldrenes mentale status.

[AnonymBruker]

Den 10.1.2016 at 16.01, Unknown skrev:

Om du visste hvor mye arbeid det virkelig lå bak det å få hund før du fikk hunden, hadde dere likevel valgt å få hund? Nå tenker jeg på dere som allerede har hund, altså

Jeg angrer på grunn av røytinga. Børsting, og støvsuging hver dag og hunden trenger bare å gå over gulvet så ser det ut som vi har fått vegg til vegg teppe.

Utenom det er hunden super duper!

Anonymkode: 1e830...1c4

[Gjest chisandra]

Da han var valp hendte det nok jeg lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på, på tross av erfaring. Men så ble han en rolig, trygg, stor og god "livvakt!" 

Deretter en gammel latsabb.

[Sapientia]

Nei, angrer ikke. Har hatt hund i snart 22 år nå og hundene er en viktig del av livet mitt. Kunne ikke tenkt meg å være uten. Selvsagt er det perioder det hadde vært mer praktisk å ikke ha hund, men de gir meg så altfor mye så det kommer aldri til å bli aktuelt og ikke ha hund her i huset.

Er jeg syk så tåler hundene en rolig dag eller tre
Er en av hundene syke så har jeg nå blitt så heldig at samboer er hjemme med hunden. Heldigvis ikke noe som har vært aktuelt ennå.

[Bridon]

Angret har jeg aldri gjort. Men da siste udresserte, pubertale og hyperaktive kasteball av en  omplasseringshund kom i hus lurte jeg lenge på hva jeg egentlig hadde begitt meg ut på. Han har nå blitt dressert, voksen og en smule roligere. Kommer til å være mer kritisk ved anskaffelse av ny hund når den tid kommer, for første året med den jeg har nå var meget slitsomt. Jeg er utrolig glad i hunden og ville ikke byttet han ut for alt i verden nå som vi har funnet vår rytme sammen. Men veien til lykken var tøff og jeg kjenner at jeg ikke vil gjennomgå det flere ganger...