Hva er det som skjer med meg

[AnonymBruker]

Skriver i tårer. For over to år siden utviklet jeg, etter traume, PTSD. Jeg vet ikke hvor alvorlig det er, men jeg blir i hvertfall ikke bedre med tiden. Det kommer stadig noe nytt, om du skjønner, jeg hadde de første 1,5 årene mye flashbacks og trodde plutselig jeg var tilbake i marerittet. Søkte meg inn til psykolog (dps), etter tre måneder fikk jeg en psykolog og vi begynte med EMDR. Det fungerte forsåvidt ganske bra og flashbacksene roet seg. Men kroppen har utviklet andre reaksjoner og problemer, f.eks så har jeg:

- utviklet søvnforstyrrelser, våkner plutselig midt på natta (gjerne 3-5 ganger pr natt) og er urolig og får ikke sove

- mistet interessen for hobbyer, ser ikke meningen med slikt, klarer ikke å glede meg over det

- mistet livsgnisten/ser ingen mening med livet

- får panikkangst ut av det blå, tror jeg skal dø.

- klarer ikke å knytte meg følelsesmessig til f.eks kjæledyr lenger, har alltid elsket dyr høyt, nå tenker jeg bare iskaldt om dem (f.eks: klapper en katt, tenker utelukkende "jeg må vaske hendene. Katten kan ha mark. Tenk om den er skitten", det er ulikt (den tidligere) meg. Det er en sorg å ikke kunne føle slik kjærlighet lenger. Jeg har innsett at jeg aldri noensinne kan ha kjæledyr igjen.

- jeg fornekter følelser helt til jeg eksploderer av sinne, hvis jeg først åpner ventilen kan jeg være rasende i flere timer. Jeg legger godt merke til det selv, kroppen roer seg ikke, adrenalinet pumper og det er bare full gass og null bremsing. Klarer heldigvis å beherske meg såpass at jeg  ikke er voldelig. Jeg er bare sint. Og det må noe stort til for å utløse det, men som sagt, da er jeg rasende lenge.

- jeg retter mye sinne mot meg selv

- har mørke tanker om fremtiden, ser for meg at jeg blir uføre og bare går og bader i elendigheten

- jeg klarer ikke å føle noe angående hva jeg liker, jeg vet ikke hvem jeg er

Jeg føler at jeg på en måte er en levende død og jeg aner ikke hvordan jeg skal bli meg selv. Om jeg kan det 

Anonymkode: 0fb99...b1d

[AnonymBruker]

Dette er et tema som dette forumet ikke greier å hjelpe deg med, veldig få her inne som greier å sette seg inn i din situasjon.

Tror det er best for deg og holde deg til å få hjelp fra profesjonelle.

Du blir bare mer deppa av svarene du får her, trust me. 

Anonymkode: 5aeeb...313

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et tema som dette forumet ikke greier å hjelpe deg med, veldig få her inne som greier å sette seg inn i din situasjon.

Tror det er best for deg og holde deg til å få hjelp fra profesjonelle.

Du blir bare mer deppa av svarene du får her, trust me. 

Anonymkode: 5aeeb...313

Trengte i hvertfall å få dt ut. Hjelper jo ikke å gå til psykolog.

Anonymkode: 0fb99...b1d

[Jerry Lee]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et tema som dette forumet ikke greier å hjelpe deg med, veldig få her inne som greier å sette seg inn i din situasjon.

Tror det er best for deg og holde deg til å få hjelp fra profesjonelle.

Du blir bare mer deppa av svarene du får her, trust me. 

Anonymkode: 5aeeb...313

Sette meg inn i situasjonen kan jeg glatt. Men hjelpe? Dessverre ikke. Du har rett...profesjonelle må håndtere dette.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kommer unna medisiner når du har så alvorlige symptomer, cipralex kan hjelpe mot søvnproblemer og angst. Det er min erfaring. Oppsøk hjelp TS og ikke skjul noe for behandler.

Anonymkode: faff5...055

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trengte i hvertfall å få dt ut. Hjelper jo ikke å gå til psykolog.

Anonymkode: 0fb99...b1d

Fortell alt du skriver her til psykologen din. Hen må vite hvordan det er med deg for å hjelpe. Det krever jobb fra begges sider. Det er ikke lett å hjelpe når man ikke vet hvor skoen trykker. Dette er uansett ikke en lett og kjapp prosess. PTSD tar noe tid å få has på. 

Jeg håper du stoler på behandlingsteamet som skal hjelpe deg, og lnsker deg alt godt.

Anonymkode: 2cb33...7ca

[kisskissbangbang]

Synes det høres veldig ut som en depresjon. Snakk med legen eller psykologen din! 

Den "deg" du opplever nå er en syk deg. Det kommer til å gå over med rett behandling og eventuelt medisiner. Du kommer ikke til å ha det sånn for alltid, helt sikkert  

Du kommer til å føle kjærlighet igjen, du kommer til å kunne kontrollere følelsene dine igjen, og du kommer til å kunne ha kjæledyr du elsker igjen. Du er bare syk akkurat nå, og trenger hjelp for det.

Masse gode tanker fra meg, TS, og lykke til. 

[Gjest cheshirecat]

Du må søke hjelp snarest. Langvarig depresjon er langt mer alvorlig enn om du klarer å få riktig medisinering/hjelp osv i tide. Viss du allerede går på medisiner må du informere lege om at de åpenlyst ikke har tilstrekkelig effekt. Innleggelse på DPS, nye medisiner.. ECT behandling.. Det finnes alternativ der ute men du MÅ gå i ny dialog med helsevesenet.. Lykke til. ❤️