Søke ny jobb?

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig utdannet for 5 år siden, fikk jobb før jeg var ferdig, og har hatt samme stilling siden den gang. Problemet er at jeg ikke trives.. Jeg slipper ikke til på de oppgavene som hadde vært perfekt for min utdanning. Jeg blir lovet gang på gang, men når det kommer til stykket er det ingen som har tid til å gi meg opplæringen som er nødvendig, eller det haster så veldig å få det gjort at de ikke har tid til å vente på at en "nybegynner" skal gjøre det (det går selvsagt mye fortere når en av gamlekara som kan systemet inn og ut gjør det). Så da har jeg i fem år sittet og gjort ting jeg synes er kjedelig, eller rett og slett ikke hatt noe å gjøre i det hele tatt... 

Det sosiale miljøet er ikke noe å skryte av heller, jeg har det ikke gøy på jobb. 

Så da lurer jeg på å søke på en annen jobb. Problemene er bare: 

- selvtilliten min er knekt etter å ha følt meg ubrukelig her i fem år nå. Jeg er ikke nyutdannet, så da forventes det at jeg har erfaring og kan ting. Det gjør jeg jo ikke, siden jeg bare har fått oppgaver som ikke krever at man kan noe særlig... 

- manglende erfaring med praktiske ting. Annonsene lister opp at man må ha erfaring med allskens verktøy

- jeg vet hva jeg har, ikke hva jeg får... 

- jobben jeg har ville vært perfekt om jeg bare endelig fikk opplæring og fikk slippe til.. Hva om jeg ville fått det om jeg vare jobbet her et halvt år til? Men det er sånn jeg har tenkt i fem år nå, uten at det har skjedd...

- ingen andre bedrifter er så perfekt i forhold til min studiespesialisering. En ny jobb vil ikke gi meg mulighet til å jobbe med det jeg har fordypet meg i (med veldig stor sannsynlighet, ihvertfall). 

Hva ville dere gjort?

Er det ok å søke på jobber, og så takke nei om man får tilbud og kalde føtter samtidig?

Anonymkode: a9cea...543

[AnonymBruker]

Spoiler

F

Du taper ingen ting på å søke. Et intervju er like mye for din skyld som for bedriften. Mener de du har noe å fare med blir du innkalt. Samtidig bør du ta en prat med sjefen og si det du har sagt her, nemlig at nå har det gått fem år og at du forventer litt opplæring nå. Du sier du av og til ikke har noe å gjøre. Det er i disse periodene du skal engasjere deg, gå inn til en kollega og hør om du kan bistå litt for å lære. Du kan ikke sitte på ræva å vente, da skjer det ingen ting.

Anonymkode: 3e12e...bf6

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

  Vis skjult innhold

F

Du taper ingen ting på å søke. Et intervju er like mye for din skyld som for bedriften. Mener de du har noe å fare med blir du innkalt. Samtidig bør du ta en prat med sjefen og si det du har sagt her, nemlig at nå har det gått fem år og at du forventer litt opplæring nå. Du sier du av og til ikke har noe å gjøre. Det er i disse periodene du skal engasjere deg, gå inn til en kollega og hør om du kan bistå litt for å lære. Du kan ikke sitte på ræva å vente, da skjer det ingen ting.

Anonymkode: 3e12e...bf6

Tro meg, jeg har sagt ifra. Gang på gang på gang på gang. Både til sjefen, og til kolleger, på medarbeidersamtaler og i møter og ved kaffemaskinen. I over fem år. Det er heller ikke den type jobb hvor man kan henge over skulderen på en annen for å lære, så å spørre om å få sitte ved siden av en kollega nytter ikke. Det bare hindrer vedkommende i å gjøre jobben sin, samtidig som jeg ville lært særdeles lite. Det er jo det som er problemet; for å lære meg opp må de enten la meg gjøre ting selv, og da går det sakte, noe de ikke har tid til, eller så må de ta seg tid til å sette seg ned og lære meg det, og det har de heller ikke tid til.

Har vel mer eller mindre bestemt meg for å søke, for som du sier, så taper jeg ikke noe særlig på det. 

Anonymkode: a9cea...543

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, jeg har sagt ifra. Gang på gang på gang på gang. Både til sjefen, og til kolleger, på medarbeidersamtaler og i møter og ved kaffemaskinen. I over fem år. Det er heller ikke den type jobb hvor man kan henge over skulderen på en annen for å lære, så å spørre om å få sitte ved siden av en kollega nytter ikke. Det bare hindrer vedkommende i å gjøre jobben sin, samtidig som jeg ville lært særdeles lite. Det er jo det som er problemet; for å lære meg opp må de enten la meg gjøre ting selv, og da går det sakte, noe de ikke har tid til, eller så må de ta seg tid til å sette seg ned og lære meg det, og det har de heller ikke tid til.

Har vel mer eller mindre bestemt meg for å søke, for som du sier, så taper jeg ikke noe særlig på det. 

Anonymkode: a9cea...543

Ut ifra det du sier her tenker jeg at du ikke skylder jobben din noe. Da er det et greit signal å sende sjefen, at bruker man ikke tid på sine nyansatte forblir de heller ikke lenge i bedriften. (Så jeg ikke nettopp en sak om dette et sted..)

Lojalitet er noe som må bygges begge veier. De har tydeligvis ikke gjort sin del av jobben. Send ut søknader, selv om du føler du er underkvalifisert. Duxtrenger ikke å kunne alt som står på lista over ønskede kvalifikasjoner. Kan du halvparten kan du jo argumentere på intervjuet at du er veldig lærevillig, fremdeles ny i faget osv. Det er jo nettopp derfor du søker deg videre, for å lære, være til nytte og få brukt det du tidligere har lært, men brukt for lite. 

Spør gjerne om opplæringsprogram (eller hvordan de gjør det) i intervjuene. Vis at du ikke er interessert i å sitte for deg selv igjen. 

Jeg syns det er utrolig synd at arbeidsgiveren din ikke ser potensialet i deg og har stor forståelse for at du vil videre.

Lykke til i jobbjakten!

Anonymkode: 3e12e...bf6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut ifra det du sier her tenker jeg at du ikke skylder jobben din noe. Da er det et greit signal å sende sjefen, at bruker man ikke tid på sine nyansatte forblir de heller ikke lenge i bedriften. (Så jeg ikke nettopp en sak om dette et sted..)

Lojalitet er noe som må bygges begge veier. De har tydeligvis ikke gjort sin del av jobben. Send ut søknader, selv om du føler du er underkvalifisert. Duxtrenger ikke å kunne alt som står på lista over ønskede kvalifikasjoner. Kan du halvparten kan du jo argumentere på intervjuet at du er veldig lærevillig, fremdeles ny i faget osv. Det er jo nettopp derfor du søker deg videre, for å lære, være til nytte og få brukt det du tidligere har lært, men brukt for lite. 

Spør gjerne om opplæringsprogram (eller hvordan de gjør det) i intervjuene. Vis at du ikke er interessert i å sitte for deg selv igjen. 

Jeg syns det er utrolig synd at arbeidsgiveren din ikke ser potensialet i deg og har stor forståelse for at du vil videre.

Lykke til i jobbjakten!

Anonymkode: 3e12e...bf6

Takk for lykkeønskning, og at du forstår

Jeg tenker også at jeg kan ta frem at jeg er flink til å lære. Nå kan jeg vise frem konkrete eksempler. Jeg har fått gjort litt i min nåværende jobb, i form av at jeg helt alene har lært meg nye ting og fått brukt det. Så jeg er ihvertfall litt over nyutdannet nivå, selv om det ikke føles godt å si at man etter 5 år i jobb har fått utrettet så lite som jeg har..

Jeg vet at flere, både i andre firma, og i mitt eget firma, har slitt med det samme som meg. Det er utrolig merkelig, de kaster jo bort flere hundre tusen i året på å gi meg lønn for å sitte og tvinne tommeltotter, samt at de har punget ut til et bemanningsbyrå for å få meg ansatt. 

Jeg skal helt klart spørre om hvordan det er med opplæring allerede på intervju. Jeg var jo helt urutinert og fersk i gamet da jeg søkte på min nuværende jobb, så jeg antok, tydeligvis litt naivt, at et stort firma som dette hadde helt greie rutiner for å lære opp folk. Luktet jo litt lunten da jeg møtte første dag på jobb, og ingen kom for å ta imot meg, og det viste seg at de ikke engang hadde tenkt på å bestille pc til meg, så jeg satt de første to ukene uten pc og leste dokumentasjon som de andre skrev ut på papir til meg... 

 

Anonymkode: a9cea...543

[Ruccula]

Bare husk at tidene er  arbeids markedet er forandret fra da du fikk jobb. I disse tider bør du være mye mer forsiktig med å bytte fra en trygg jobb 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Snublefella skrev:

Bare husk at tidene er  arbeids markedet er forandret fra da du fikk jobb. I disse tider bør du være mye mer forsiktig med å bytte fra en trygg jobb 

Det er helt klart også noe jeg må tenke på, ja. Nå jobber ikke jeg i de verste bransjene for tiden (litt glad jeg ikke er i oljebransjen..), men det er mye oppsigelser pga outsourcing til lavkostland også i min bransje. 

Her jeg jobber nå har det vært flere oppsigelsesrunder, så jeg sitter ikke helt trygt her heller. Spesielt ikke med tanke på hvor lite jeg faktisk bidrar.. Jeg er litt reddet av at jeg jobber innen et område hvor det er strenge regler for hva som kan føres ut av landet, så outsourcing er ikke en så stor trussel for akkurat mitt område. 

De jobbene jeg har sett på har vært litt det samme. Spesielt et par firma jeg ser på, som er i sterk vekst, samtidig som det ikke er naturlig for dem å legge ut jobbene til utlandet. Da tenker jeg at det er like trygt å søke jobb hos dem som å bli her jeg er.

Men det er jo helt klart en risk å ta, og nettopp det har holdt meg litt tilbake. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. Det er skitskummelt å skulle søke noe nytt.. Samtidig som jeg blir mer og mer nedtrykt for hver dag som går, og merker at selvtilliten og selvfølelsen min blir langsomt skuret vekk av at jeg står her og føler meg ubrukelig og at jeg ikke bidrar og bare er daukjøtt. 

Anonymkode: a9cea...543

[Ruccula]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt klart også noe jeg må tenke på, ja. Nå jobber ikke jeg i de verste bransjene for tiden (litt glad jeg ikke er i oljebransjen..), men det er mye oppsigelser pga outsourcing til lavkostland også i min bransje. 

Her jeg jobber nå har det vært flere oppsigelsesrunder, så jeg sitter ikke helt trygt her heller. Spesielt ikke med tanke på hvor lite jeg faktisk bidrar.. Jeg er litt reddet av at jeg jobber innen et område hvor det er strenge regler for hva som kan føres ut av landet, så outsourcing er ikke en så stor trussel for akkurat mitt område. 

De jobbene jeg har sett på har vært litt det samme. Spesielt et par firma jeg ser på, som er i sterk vekst, samtidig som det ikke er naturlig for dem å legge ut jobbene til utlandet. Da tenker jeg at det er like trygt å søke jobb hos dem som å bli her jeg er.

Men det er jo helt klart en risk å ta, og nettopp det har holdt meg litt tilbake. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. Det er skitskummelt å skulle søke noe nytt.. Samtidig som jeg blir mer og mer nedtrykt for hver dag som går, og merker at selvtilliten og selvfølelsen min blir langsomt skuret vekk av at jeg står her og føler meg ubrukelig og at jeg ikke bidrar og bare er daukjøtt. 

Anonymkode: a9cea...543

Ok, jeg ønsker deg lykke til ihvertfall

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ferdig utdannet for 5 år siden, fikk jobb før jeg var ferdig, og har hatt samme stilling siden den gang. Problemet er at jeg ikke trives.. Jeg slipper ikke til på de oppgavene som hadde vært perfekt for min utdanning. Jeg blir lovet gang på gang, men når det kommer til stykket er det ingen som har tid til å gi meg opplæringen som er nødvendig, eller det haster så veldig å få det gjort at de ikke har tid til å vente på at en "nybegynner" skal gjøre det (det går selvsagt mye fortere når en av gamlekara som kan systemet inn og ut gjør det). Så da har jeg i fem år sittet og gjort ting jeg synes er kjedelig, eller rett og slett ikke hatt noe å gjøre i det hele tatt... 

Det sosiale miljøet er ikke noe å skryte av heller, jeg har det ikke gøy på jobb. 

Så da lurer jeg på å søke på en annen jobb. Problemene er bare: 

- selvtilliten min er knekt etter å ha følt meg ubrukelig her i fem år nå. Jeg er ikke nyutdannet, så da forventes det at jeg har erfaring og kan ting. Det gjør jeg jo ikke, siden jeg bare har fått oppgaver som ikke krever at man kan noe særlig... 

- manglende erfaring med praktiske ting. Annonsene lister opp at man må ha erfaring med allskens verktøy

- jeg vet hva jeg har, ikke hva jeg får... 

- jobben jeg har ville vært perfekt om jeg bare endelig fikk opplæring og fikk slippe til.. Hva om jeg ville fått det om jeg vare jobbet her et halvt år til? Men det er sånn jeg har tenkt i fem år nå, uten at det har skjedd...

- ingen andre bedrifter er så perfekt i forhold til min studiespesialisering. En ny jobb vil ikke gi meg mulighet til å jobbe med det jeg har fordypet meg i (med veldig stor sannsynlighet, ihvertfall). 

Hva ville dere gjort?

Er det ok å søke på jobber, og så takke nei om man får tilbud og kalde føtter samtidig?

Anonymkode: a9cea...543

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, jeg har sagt ifra. Gang på gang på gang på gang. Både til sjefen, og til kolleger, på medarbeidersamtaler og i møter og ved kaffemaskinen. I over fem år. Det er heller ikke den type jobb hvor man kan henge over skulderen på en annen for å lære, så å spørre om å få sitte ved siden av en kollega nytter ikke. Det bare hindrer vedkommende i å gjøre jobben sin, samtidig som jeg ville lært særdeles lite. Det er jo det som er problemet; for å lære meg opp må de enten la meg gjøre ting selv, og da går det sakte, noe de ikke har tid til, eller så må de ta seg tid til å sette seg ned og lære meg det, og det har de heller ikke tid til.

Har vel mer eller mindre bestemt meg for å søke, for som du sier, så taper jeg ikke noe særlig på det. 

Anonymkode: a9cea...543

Herlighet, dette er akkurat som å lese om meg! Jeg har egentlig "drømmejobben", men pga dårlig ledelse og organisering så har jeg sittet og følt meg svært lite nyttig og verdifull for siden jeg startet for  over tre år siden (nyutdannet). Jeg har tatt det opp gjentatte ganger, både på avdelingsmøter, med andre kolleger og one-to-one med to ulike sjefer, men ingenting skjer til tross for mange lovnader om bedring.  

Jeg ville søkt andre jobber. Selv har jeg innsett at det blir ikke bedre av å "holde ut" lenger - jeg føler at jeg havner bare lenger og lenger bak sammenlignet med hvor lenge jeg har jobbet. ("Kanskje blir det bedre nå som blablabla..." har jeg tenkt SÅ mange ganger.) Dessverre for meg så finnes det så vidt andre jobber innen samme yrke her jeg bor, men nå ligger det en stilling ute som jeg tror jeg skal søke på til tross for at den i utgangspunktet virker mye kjedeligere enn den jeg har nå.. Med tanke på hvordan jeg mistrives i dag så føler jeg at jeg har lite å tape - om ikke annet får jeg i alle fall noe nytt!

Og som en annen over her skriver: jobbintervju er for begge parter. Om du finner ut at den jobben du søker ikke er noe for deg står du helt fritt til å takke nei til et tilbud. 

Lykke til! Jeg føler med deg i en veldig frustrerende situasjon! 

Anonymkode: f0a61...3e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Herlighet, dette er akkurat som å lese om meg! Jeg har egentlig "drømmejobben", men pga dårlig ledelse og organisering så har jeg sittet og følt meg svært lite nyttig og verdifull for siden jeg startet for  over tre år siden (nyutdannet). Jeg har tatt det opp gjentatte ganger, både på avdelingsmøter, med andre kolleger og one-to-one med to ulike sjefer, men ingenting skjer til tross for mange lovnader om bedring.  

Jeg ville søkt andre jobber. Selv har jeg innsett at det blir ikke bedre av å "holde ut" lenger - jeg føler at jeg havner bare lenger og lenger bak sammenlignet med hvor lenge jeg har jobbet. ("Kanskje blir det bedre nå som blablabla..." har jeg tenkt SÅ mange ganger.) Dessverre for meg så finnes det så vidt andre jobber innen samme yrke her jeg bor, men nå ligger det en stilling ute som jeg tror jeg skal søke på til tross for at den i utgangspunktet virker mye kjedeligere enn den jeg har nå.. Med tanke på hvordan jeg mistrives i dag så føler jeg at jeg har lite å tape - om ikke annet får jeg i alle fall noe nytt!

Og som en annen over her skriver: jobbintervju er for begge parter. Om du finner ut at den jobben du søker ikke er noe for deg står du helt fritt til å takke nei til et tilbud. 

Lykke til! Jeg føler med deg i en veldig frustrerende situasjon! 

Anonymkode: f0a61...3e1

Takk! Lykke til til deg også. 

Jeg har også tenkt dette med at NÅ blir det sikkert bedre, men neida. Og det er grenser for hvor lenge man kan vente. 

Jeg har tenkt at jeg får aldri en jobb hvor jeg får jobbet så mye med spesialfeltet mitt som her, men så er jo realiteten at jeg slett ikke får jobbet med det her heller.. Det er bare en teoretisk mulighet, viser det seg. Og da er det bedre med en jobb hvor jeg faktisk får jobbet, og trives og føler at jeg bidrar, om det så er litt utenfor mitt spesialområde, enn å ikke få jobbet i det hele tatt men bare føler meg ubrukelig og blir deperimert. 

Anonymkode: a9cea...543