Å leve med smerter uten diagnose

[AnonymBruker]

I de siste 6-7 årene har jeg levd med smerter nesten hele tiden. Smerter i rygg og nakke, og armer har vært gjennomgående. Ikke like ille hele tiden. Det har kommet og gått. Begynte først med ryggen, så nakken, så armer. Den siste måneden har jeg begynt å få sviende vondt under føttene, især hælene. I en uke klarte jeg såvidt å gå. Skjønner ikke hvordan jeg holdt ut på jobb. Har også en del hodepine, som kommer fra nakken. Har ikke hatt noen skader eller ulykker som forårsaker smerter. Sliter til tider med verk fra hoftene og helt ned i beina, det har jeg slitt med siden tenårene. For 6-7 år siden startet de første plagene. Til å begynne med var det ikke så ille, men nå føler jeg det har eskalert, særlig det siste året. Det ene avløser det andre. Det siste året vil jeg anta at jeg hver måned har hatt 1-2 dager uten smerter på noe vis. Sliter med sterke menssmerter, men blør ikke så voldsomt, helt normalt tror jeg. Sover dårlig om natta, føler meg aldri utsovet, unntatt i perioder med ferie og flere fridager. Innimellom har jeg energirike dager selvsagt, men de tunge dagene er 80% av tiden. I tillegg sliter jeg med irritabel tarm, som er både smertefullt, flaut og hemmende, både i jobb og privatliv. 

I de verste periodene har det endt med sykemelding, har vært mye av det det siste halvannet året. Føler meg aldri ovenpå. Føler ikke at legen gjør annet enn å behandle den plagen der og da med snertestillende og sykemelding. Har vært hos kiropraktor i snitt 3 gang pr måned de siste par årene. Det hjelper litt i starten, så går det noen dager å så er smertene tilbake. 

Fungerer tilsynelatende greit, ikke mange vet om alke plagene mine. Men da jeg våknet lørdag med tidenes kjink i nakje, skulder og arm kjenner jeg at nok er nok! Jeg orker snart ikke mer, av å slite med smerter dag etter dag! Ikke EN arbeidsdag det siste året har jeg gått på jobb uten 1g paracet og 50mg voltaren innabords. Ikke EN arbeidsdag. Tar jeg det ikke kommer jeg ikke gjennom dagen pga smerter. Har prøvd, tro meg. Legen har skrevet ut paralgin forte, men det nekter jeg å ta, spiste vel en slik i våres pga nakken, for å klare å komme meg til kiropraktoren. Holdt på å sovne av den, og i den gata med slike smertestillende vil jeg ikke inn i. 

Synes bare hele situasjonen er for jævlig. Jeg er 35 år, jobber som hjelpepleier, full stilling. Tung jobb, men er flink å bruke hjelpemidler. Men likevel sliter jeg med smerter og utmattethet. Har ingen energi etter jobb. De dagene jeg har kveldsvakt sover jeg gjerne fra ungene går på skolen til jeg skal på jobb hvis jeg har mulighet. Er flink å gå turer, men føler ikke det gir mer energi, eller at det lindrer smerter.

Er så lei. Sjefen er sur pga at jeg er så mye borte. Har prøvd å ha dialog men føler ikke at hun forstår helt. I tillegg plages jeg med dårlug samvittighet for å bruke egenmeldinger i tide og utide, men av og til klarer jeg bare ikke å jobbe. Kommunen er som andre kommuner fattig og vi er underbemannet til stadighet. Det verste var jula, to pleiere for lite på jobb, mens sjefen satt hjemme og feiret jul, mens vi løp oss ihjel. Hvordan beina mine kom gjennom det vet jeg ikje, men byttet mellom 4 par sko, tygget smertestillende og satt i en stol før og etter jobb en uke, kunne ikke gå på føttene i fritiden.

Har bestilt legetime, fikk time om 10 dager, og har skrevet utredning smerter som stikkord for timem. Men hva skal jeg si til legen? Jeg kan ihvertfall ikke ha det slik lengre. Jeg tygger paracet og voltaren som sukkertøy. Med de bivirkninger det kan medføre. Jeg har ikke energi til mann og barn pga smerter og utmattethet. Har ikke vært sykemeldt på 5 uker, hurra! Ny rekord, men kjenner at det ikke er lenge før det ender i en ny...

Anonymkode: fe8ae...034

[AnonymBruker]

Jeg har ikke annet råd enn at du må si til legen din at du må få utredning, få henvisning til spesialist og bli utredet for smertene du har. Om ikke første spesialist finner noe, så får dere gå videre til neste. Det er ikke lett å få en diagnose, men det er allikevel en lettelse, for da vet man hva man har å forholde seg til. 

Lykke til  

 

Anonymkode: 2e82f...f8c

[AnonymBruker]

Enig med forrige taler. Her må du utredes skikkelig. Si at nå er det slutt med å sende deg hjem med smertestillende og en sykemelding. Du har så mange og langvarige plager at dette må gjøres noe med. 

Inntil du kommer til spesialist kan du føre en helsedagbok, der du noterer ned alt av betydning når det gjelder smerter (hvor, i hvilken grad, medisiner du tar, evt sykedager), søvn, avføring, humør og annet du tror kan ha noe å si. Jeg er ingen lege, men personlig ville jeg lett etter et mønster i galskapen. Hva påvirker hva? Kanskje du bør føre opp hva du spiser de dagene du har dårlig mage, og om det har vært mye stress.

Det er ikke lett å si hva som er hva, eller hvordan det henger sammen, men gjør hva du kan for å finne ut av det.

Anonymkode: 43582...e60

[AnonymBruker]

Skikkelig utredning, både fysisk og psykisk. Så kommer dere kanskje til bunns i noe. Store psykiske traumer kan også medføre fysiske plager.

Ville også sett over kostholdet og sett om det er endringer der som kanskje kan gjøres til det positive? Skriv ned matdagbok, og se om du finner sammenhenger mellom problemer med magen og hva du spiser. Å utvilke allergier og intoleranser i voksen alder er ikke ukjent.

Anonymkode: d7e5d...a63