AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #1 Skrevet 5. januar 2016 Hei! Jeg tenkte vi kunne ha en tråd for de ensomme i studietiden. Selv vet jeg ikke hvordan jeg skal komme igjennom vårsemestret. Jeg begynte i høst, og har fått veldig få venner som ikke tar så mye initiativ. Kjæresten min studerer i en annen by, og i det siste har han blitt litt merkbart interessert i ei venninne, så jeg føler meg enda mer alene. Studiet er spennende, men jeg tror ikke jeg klarer mer enn dette året i en fremmed by uten venner og uten hobbyer og med all bekymringen. Hjemme har jeg masse venner og trives kjempegodt, og alt jeg vil er å flytte hjem, men kan ikke droppe ut Noen fler i samme båt? Noen som har tips? I dag har jeg brukt hele dagen på å handle mat og lage lister og prøve å inspirere meg selv til litt kreativ matlaging. Hele dagen! Anonymkode: 88f93...b74 1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #2 Skrevet 5. januar 2016 Super tråd, denne skal jeg følge med på! Er i en veldig lik situasjon som det du beskriver, og savner kjæresten, vennene og livet hjemme. Skal selv slutte og bytte studie til sommeren, men er ekstremt vanskelig å klare å holde ut det siste halvåret, eneste som gjør at jeg ikke bare dropper ut nå er at jeg tross alt får et års utdanning, en start, og det at jeg hater å gi opp. Men er virkelig ingenting som frister mer enn å bare pakke alle sakene og kjøre hjem, men jeg håper virkelig at jeg holder ut! Mitt tips sålangt, som jeg selv har planer om å følge er å finne noe gøy du kan drive med hver dag, noe som tar litt tid. For meg blir det trening på treningssenter, noe som i tillegg til å få tiden til å gå tar vekk tankene for en stund, er bra for helsa, motiverende å merke resultater og det kan også være veldig sosialt, i hvertfall her jeg bor trener de fleste studentene på samme senter som meg. En ting jeg også vil prøve på dette halvåret er å faktisk lese pensum både før og etter forelesning, og lese gjennom hele året. Men er redd for at det blir som i fjord, at jeg ender opp med å gjøre alt annet enn å faktisk lese.. Det er godt at du i hvertfall synes at studiet er spennende, som en liten motivasjon! Har du tenkt til å bytte til samme type studie et annet sted eller skal du bytte til noe helt annet? Og hvor ofte drar du hjem? Anonymkode: efbbd...86a 1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #3 Skrevet 5. januar 2016 Hvor bor du, evt. AB over her? Anonymkode: 46a42...64c
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #4 Skrevet 5. januar 2016 Jeg er i omtrent samme situasjon. Jeg har begynt på et nytt studium i en ny by. Jeg har blitt kjent med et par stykker på kullet, men jeg føler ikke at jeg har særlig god kjemi med majoriteten. I tillegg bruker jeg nok litt lang tid på å danne gode bekjentskaper. Dette gjør at jeg føler meg litt ensom. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, men jeg føler meg så alene i denne byen. Jeg kan nesten ikke vente til feriene der jeg reiser hjem, og når jeg må tilbake igjen føler jeg meg litt lei. Jeg studerer i Trondheim. Hva med dere? Anonymkode: 2cd27...9b3
0991 Skrevet 5. januar 2016 #5 Skrevet 5. januar 2016 Den kritiske faktoren her er tid. Du kan være så sosial som overhode mulig, men dersom det går for lang tid så kan det bli vanskelig å skaffe seg venner ettersom folk vil se rart på deg. Bli med i noe som gjør at du må være sosial, f.eks. en studentforening, frivillig i en eller annen organisasjon (hvor det er mange studenter), eller driv med lagsport. Treningsstudio vil jeg ikke anbefale, pga. potensialet for å treffe mange mennesker der er liten. Ta initiativ og inviter folk med på ting. Bli kjent med folk gjennom fester. Kanskje blir du bestevenninne med en venn av han/hun som du traff på en fest én måneder tidligere. Flytt inn i et sosialt kollektiv, men dette er vanskelig å finne. Det kan være lurt å bo med mange andre studenter, selv om dere ikke kommer til å bli sjelevenner hele gjengen. Da øker du sannsynligheten for at du ikke flytter inn i et kollektiv hvor alle sitter på rommet sitt. Kanskje har en av de en venn som du liker bedre. 1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2016 #6 Skrevet 5. januar 2016 TS her Trondheim her også, noe som er et paradoks ettersom det bare er studenterer her skulle man tro det var nok mennesker å velge mellom. Vet det er masse på NTNU, men jeg er litt pinglete, og er mer interessert i rolige bekjentskaper enn full rulle. Jeg har fått en del bekjenter, og vi har blitt en gjeng, men jeg føler at jeg dilter etter ofte, og selv om jeg er med i gjengen spør de sjeldent om jeg vil være med hvis de gjør noe spontant. Jeg blir bare invitert hvis de har fest og sånn som planlegges, men jeg står alltid utenfor middager og byturer o.l Anonymkode: 88f93...b74 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #7 Skrevet 6. januar 2016 Jeg har hatt det slik i mange år i Trondheim selv. Jeg studerte medisin. Jeg angrer veldig på at jeg "holdt ut", jeg burde byttet by eller studie. Når det gjelder grunnskole er det en tid man må "holde ut", men studier er valgfritt og man skal ha det ok+ sosialt. Synes jeg. Hva studerer dere? Anonymkode: 51e55...9d3
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #8 Skrevet 6. januar 2016 Dere som bor i Trondheim og er ensomme: Søk dere inn på Studentersamfundet da, vel! Jeg hadde selv et ganske ensomt år i Trondheim forrige skoleår, men etter jeg kom inn i varmen på Samfundet har alt forandret seg. Det er opptak nå dette semesteret, så jeg anbefaler dere virkelig, søk dere inn i noen gjenger dere synes virker interessante! Er noe for alle og enhver, om det er foto, lyd, lys, markedsføring eller liker å være med på å lage arrangementer og booking! https://www.samfundet.no/opptak Lykke til, og håper, uansett hva dere velger å gjøre, at dere får et ålreit semester/år i det jeg hvertfall nå synes er den beste studiebyen! Anonymkode: 2e12a...6d6 3
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #9 Skrevet 6. januar 2016 Slenger meg på her. Studerer psykologi på NTNU, første året. Anyone? Anonymkode: a1faf...6de
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #10 Skrevet 6. januar 2016 Samme her..Jeg er veldig lite sosial person og trenger mye tid alene. Jeg har liksom ødelagt litt for meg selv allerede. Jeg blir også fort sliten av "bli kjent" - rollen man har i begynnelsen. Savner å være rundt folk som vet hvordan jeg er, og for meg kan det lett ta et halvt år før jeg er komfortabel med noen.. Anonymkode: 5be7d...b62 3
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #11 Skrevet 6. januar 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Samme her..Jeg er veldig lite sosial person og trenger mye tid alene. Jeg har liksom ødelagt litt for meg selv allerede. Jeg blir også fort sliten av "bli kjent" - rollen man har i begynnelsen. Savner å være rundt folk som vet hvordan jeg er, og for meg kan det lett ta et halvt år før jeg er komfortabel med noen.. Anonymkode: 5be7d...b62 Jeg føler det også akkurat sånn. Anonymkode: 2cd27...9b3 2
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #12 Skrevet 6. januar 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Slenger meg på her. Studerer psykologi på NTNU, første året. Anyone? Anonymkode: a1faf...6de Første året psykologi her og. Anonymkode: 82f18...2a8
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #13 Skrevet 6. januar 2016 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hatt det slik i mange år i Trondheim selv. Jeg studerte medisin. Jeg angrer veldig på at jeg "holdt ut", jeg burde byttet by eller studie. Når det gjelder grunnskole er det en tid man må "holde ut", men studier er valgfritt og man skal ha det ok+ sosialt. Synes jeg. Hva studerer dere? Anonymkode: 51e55...9d3 Er du ferdigutdannet? Jeg studerer også medisin i Trondheim og kunne gjerne tenke meg å høre litt mer om erfaringene dine når det kommer til det sosiale miljøet og ensomheten. Anonymkode: 2cd27...9b3
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #14 Skrevet 6. januar 2016 Kjenner jeg har blitt sånn menneske som gruer meg til helgene, for da sitter jeg helt alene. Har vel klart å skaffe meg et par venner, som er her i fra. De har familie og venner her, så de er veldig ofte opptatt. De kan være med meg et par timer, men så er jeg helt alene når jeg kommer hjem fra skolen og hele helgen. Savner å ha noen å snakke med om helt dumme ting, som ting rundt middagen, og helst ikke spise middag alene. Tror ikke jeg bidrar noe særlig her, men ville bare lufte ut litt. Anonymkode: 5be7d...b62 2
00:01 Skrevet 6. januar 2016 #15 Skrevet 6. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Første året psykologi her og. Anonymkode: 82f18...2a8 Legger ut under nick, så kan du kontakte meg om du vil 😊 (Jeg er AB på psykologi)
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #16 Skrevet 6. januar 2016 TS her Nå skulle jeg ønske jeg og gikk psykologi, hehe. Neida. Men trist at vi plutselig er så mange i samme båt. Spesielt trist med deg som gikk medisin og "holdt ut" med ensomheten. Jeg kommer til å bytte til sommeren, men kjenner at ensomheten og avvisningen det føles som har ripet opp selvtilliten ganske mye. Er redd jeg kommer til å være enda mer forsiktig og redd på studier senere også, selv om jeg flytter hjem hvor jeg har flere venner. Utrolig kjipt å ikke ha noen nære venner i samme by. Før var jeg mer selvstendig, men etter at jeg flyttet har jeg cravet kontakt mye mer. Vi har ikke så mye skole i begynnelsen, og ingen samlinger nå, så i dag kom jeg meg ikke ut av leiligheten engang. Ligger inne og ser på serier. Tenkte på det med samfundet, men jeg holder ikke ut mer enn til sommeren, og da går det vel ikke? Anonymkode: 88f93...b74
herremann Skrevet 6. januar 2016 #17 Skrevet 6. januar 2016 https://www.facebook.com/esntrondheim/?fref=ts Erasmus Student Network Trondheim er et organisasjon for utvekslingsstudenter fra hele verden. VELDIG lett å komme i kontakt med hyggelige mennesker. spania, australia, usa, vietnam etc etc har selv vært aktiv der i mange år når jeg studerte i trondheim.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #18 Skrevet 6. januar 2016 Jeg er født og oppvokst i Trondheim, men studerer i en annen by. Det jeg savner mest unntatt kjæresten min, er byen. Elsker hjembyen min og det er der jeg vil slå meg til ro en vakker dag. Angrer fælt på at jeg flyttet; men ville liksom oppleve en større og ny by, og jeg var ganske lei av Trondheim, men nå lengter jeg bare tilbake. Brukte hele juleferien bare på å grue meg til å dra tilbake, så følte ikke jeg fikk utnyttet tiden sammen med kjæresten min godt nok Har fått en gjeng her som jeg er en del med, men jeg føler at noe skurrer og jeg klarer ikke helt å være meg selv. Men jeg er iallefall glad for at jeg har noen. Jeg liker studiet mitt, selv om jeg noen ganger er usikker, så skal prøve alt jeg kan for å bli overflyttet til hjembyen min til høsten. Hvis det ikke går så har jeg ikke peiling på hva jeg skal gjøre... Anonymkode: 210fe...9ca
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #19 Skrevet 6. januar 2016 TS her <3 til deg over. Du kan godt bytte by med meg hehe Anonymkode: 88f93...b74
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 #20 Skrevet 6. januar 2016 Kjære TS. Først vil jeg bare si at jeg har vært i din situasjon, da jeg var ny student for tre år siden. Og de aller fleste tilflyttende studenter har det nok som deg en periode. Noen kommer lett i kontakt med andre mennesker, og får raskt en god vennegjeng. Andre trenger lengre tid. Folk er forskjellige, uten at det trenger å være noe galt. Men jeg håper du forstår at det ER vanskelig. Det er meningen at du må jobbe hardt for det sosiale. De første ukene i ny faddergruppe har vært ekstremt slitsomme for meg, og jeg har flere ganger tenkt at jeg bare vil gi opp. Men man må bite tennene sammen og bare holde ut. Det skal veldig godt gjøres at du ikke finner noen likesinnede som deg selv blant dine medstudenter. Om de ikke går i klassen eller på studiet ditt, så finnes det et hav av muligheter. Frivillige studentorganisasjoner er mitt beste tips. På min skole har de alt fra strikkegrupper og brettspill, idrett, friluft og mer "party-grupper". Om du leter og tar litt initiativ vil du garantert finne noe. Du kan i det miste prøve, og heller melde deg ut om du ser at det ikke funker. Og det er lav terskel for å ta kontakt med de ulike organisasjonene og gruppene. I min by går de nesten rundt og tvinger folk til å bli med! og det gjør ikke noe å melde seg inn i en organisasjon bare for ett semester, det trenger du ikke å være redd for! En ting du ihvertfall ikke burde gjøre, er å slutte på studiet og flytte tilbake til hjembyen din bare på grunn av det sosiale. Om du ellers trives med studiet, er det veldig dumt å slutte av den grunn. Som du sier, så skal du "holde ut" i et semester til. Bruk dette semesteret til å prøve deg frem, ta litt initiativ. Mest sannsynlig vil det gå bra, og kanskje ombestemmer du deg! Jeg er ikke student i Trondheim, men kanskje du kan ta kontakt med psykolog om studentsamskipnaden der tilbyr det. Jeg vet det høres litt drastisk ut å dra til psykolog, men i min by er nettopp din situasjon en av hovedoppgavene til studentpsykologene, og veldig mange studenter benytter dette tilbudet. Psykologen kan hjelpe deg med å samle og sortere tankene dine, for å finne ut at hva du burde gjøre videre. Anonymkode: 388d8...650
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå