"Mindre verdt" hos svigers

[AnonymBruker]

Jeg og min mann kommer alltid i siste rekke hos svigers!

Vi står sist i køen for barnepass, middagsinvitasjoner eller rett og slett bare det å være familie.

Min manns søster, mann og barn er alltid velkommen hos svigers, enten det så er middag, barnevakt eller at de kjøper noe til barna.

Hvis vi spør å komme innom feks så passer det svært sjelden.   

Det toppet seg for meg i går når jeg delte på Facebook at vi venter baby nr 2.  Svigermor og svigerfar som ellers er overaktive på Facebook hverken likte eller kommenterte innlegget.

Men min svoger fikk seg ny jobb i går... Altså deres svigersønn...  Da likte, kommentere og svigermor delte til og med innlegget(!!)  Det var forøvrig ingen stor nyhet.. Han bytter fra en matbutikk til en annen.

Jeg kjenner jeg er så lei av å føle at min lille familie betyr så lite for dem i forhold til datter/svigersønn.

Og er det noe de trenger hjelp til, så er det oss de ringer. De vil ikke bry de andre med sånt i en travel hverdag. 😡

Anonymkode: 5eae5...69c

[WinterDawn]

Jeg har full forståelse for et anstrengt forhold til svigerfamilien. Men helt ærlig: skulle dine svigerforeldre få vite at de skal bli besteforeldre igjen via Facebook? Og så forventer du at de skal uttrykke sin glede der?

Hadde min mor fått vite at hun skal bli bestemor via Facebook tror jeg aldri hun hadde snakket til meg igjen.

[AnonymBruker]

Sa du seriøst at du ventet barn på Facebook FØR du fortalte besteforeldrene???!  Det er jo ENORMT fornærmende.

Det er jo ikke rart at de oppfører seg sånn mot dere når dere viser dem på denne måten (og sikkert mange andre) hvor lite viktige de er for dere. Tror nok at det er mere til den historien her enn du forteller her.

Anonymkode: 589af...15f

[EvaLena]

Hadde samme forhold til mine eks- svigerforeldre. Kjenner meg så igjen med forskjellsbehandlingen at jeg blir kvalm.

Syns de fortjener å få vite det vis face jeg. Til slutt i mitt ekteskap så ignorerte vi foreldrene hans. Jeg savner de ikke i det hele tatt. 

[Gjest agnesb]

tror ikke det var det hun mente. Men man «liker» jo ofte slike innlegg selvom man vet det fra før
Det høres jo ut som om det er noe der da :S:S
Hva sier de om dere spør da?? legge frem det du sier her??

[Sinsiew]

Sånn har jeg og sambo det også -,-

Når min samboers søster fortalte at hun og mannen skulle gifte seg, postet svigers bilde av de på facebook, og var så stolte og glade, men når vi fortalte at vi hadde forlovet oss, fikk vi så vidt et "gratulerer".. Spesielt svigerfar var ikke fan av det. Mente vi ikke hadde vært kjærester lenge nok - og vi er nå på vårt sjette år..

 

Det er kjipt, men bare la det passere - slikt kan man ikke gjøre noe med. Jeg og min samboer er enig i at det er hans foreldre som går glipp av noe - og ikke vi  

[Bokdamen]

Regner også med at TS har fortalt dette til svigers før det ble en fb nyhet. Jeg har også en svigermor som deler ALT på fb, og hvis hun ikke hadde det noe sånn hadde jeg blitt veldig såret. 

Men som @Sinsiew sier, det er ikke dere som går glipp av noe, det er dem...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sa du seriøst at du ventet barn på Facebook FØR du fortalte besteforeldrene???!  Det er jo ENORMT fornærmende.

Det er jo ikke rart at de oppfører seg sånn mot dere når dere viser dem på denne måten (og sikkert mange andre) hvor lite viktige de er for dere. Tror nok at det er mere til den historien her enn du forteller her.

Anonymkode: 589af...15f

 

1 time siden, WinterDawn skrev:

Jeg har full forståelse for et anstrengt forhold til svigerfamilien. Men helt ærlig: skulle dine svigerforeldre få vite at de skal bli besteforeldre igjen via Facebook? Og så forventer du at de skal uttrykke sin glede der?

Hadde min mor fått vite at hun skal bli bestemor via Facebook tror jeg aldri hun hadde snakket til meg igjen.

 

TS har da ikke skrevet at hun har annonsert nyheten for dem på Facebook. Antakeligvis har de fått vite det i forkant, men det er vel naturlig å like slike innlegg uansett, særlig når de er så aktive på Facebook og liker den mindre nyheten til svigersønnen deres. 

Vanligvis er jeg ikke så opptatt av det som skjer på Facebook og mener man ikke bør tolke alt og intet ut ifra hva andre gjør her, men i dette tilfelle er det vel en klar sammenheng med tankene du allerede sitter med. Jeg forstår at det kjennes veldig sårt og urettferdig. 

Anonymkode: ac58b...e92

[AnonymBruker]

Ts her!!

 

svigerforeldrene har visst om graviditet i minst 4 måneder, så nei; de leste det ikke på fb!

Anonymkode: 5eae5...69c

[Gjest Badebuksa]

Kutt kontakten. De savner dere ikke uansett? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Badebuksa skrev:

Kutt kontakten. De savner dere ikke uansett? 

De hadde aldri akseptert det.  De trenger jo bistand til både ditt og datt.  Og lager bråk hvis vi sier nei...

Anonymkode: 5eae5...69c

[Gjest Badebuksa]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De hadde aldri akseptert det.  De trenger jo bistand til både ditt og datt.  Og lager bråk hvis vi sier nei...

Anonymkode: 5eae5...69c

La dem få lage bråk. Skru av tlf, lås døra. Drit i dem  Be dem søke bistand hos andre.

[AnonymBruker]

Å sutre over en manglende "like" på facebook er vel fjortis for meg... Det kan hende de anså det for en så viktig ting at de ikke følte en "Like" var passende. Siden de i tillegg visste dette lenge før, blir det kanskje enda mer unaturlig for dem. 

Det kan også være de ser forskjell i ressurser hos dere og andre parten. Kanskje de har mer behov for barnepass? Kanskje de har dårligere øklnomi? Kanskje de har dårligere nettverk, og derfor trenger dem mer?

Det kan også være at de rett og slett liker dem bedre.. Det er også naturlig, om enn sårt for den mindre prefererte parten. Det kan være deg, eller mannen din, eller ungene dine de synes er vanskelig å forholde seg til? Min bestemor ville aldri ha meg på overnattingsbesøk, så mine første år var det bare min søster som fikk komme på overnatting, til mine foreldre satte foten ned og sa at vi var en pakkeløsning.. 

Jeg skal også ærlig innrømme at jeg har langt mer til overs for min manns ene bror enn hans andre bror. Den ene familien har rolige barn, og oppfører seg fint. Den andre familien består av veldig høylydte og ustyrlige unger, samt min manns svigerinne som vi begge synes er slitsom. Så da blir det fort til at vi er mer ivrige på å invitere bror nr 1.. og håper det ikke er åpenlyst. 

Anonymkode: 8daa5...a1f

[Dina86]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De hadde aldri akseptert det.  De trenger jo bistand til både ditt og datt.  Og lager bråk hvis vi sier nei...

Anonymkode: 5eae5...69c

Det betyr da ingenting hva de aksepterer, etter min mening hvertfall. Hvis de ser det som en selvfølge at dere skal hjelpe dem med alt mulig når de oppfører seg sånn ovenfor dere hadde jeg ikke brydd meg om hva de føler om det. Spør de hvorfor dere ikke svarer eller tar kontakt burde du bare si det som det er. Om dere ikke vil bryte kontakten kan dere jo heller si nei neste gang de trenger hjelp. 

[WinterDawn]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her!!

 

svigerforeldrene har visst om graviditet i minst 4 måneder, så nei; de leste det ikke på fb!

Anonymkode: 5eae5...69c

Da er situasjonen helt annerledes!

Har dessverre også god kjennskap til hvordan det er å ikke føle seg helt akseptert og inkludert i svigerfamilien og det er veldig vondt. Samtidig mener jeg at man bør tilstrebe seg å ha et relativt fungerende forhold når det er mannens nærmeste familie (hvertfall her). Jeg synes du skal ta en alvorsprat med dem. Forklar at du faktisk ikke er deres biologiske datter, og at du må behandles med respekt. Samtidig - selv om det er vanskelig - bør du forsøke så godt du kan å finne måter og anledninger å komme overens på. Her er det for eksempel kanskje vanskelig ved høytider / når mange er samlet, men det fungerer greit om jeg og mannen tar initiativ til å finne på noe alene med svigers en dag. Kanskje går det an å ringe svigermor en dag, og si at du faktisk ble litt såret da de ikke ser ut til å interessere seg for det framtidige barnebarnet? Dersom de er helt utenfor normal fatteevne tror jeg nok jeg ville minimert kontakten.

Sett deg i respekt, men forsøk å få til en ordning som fungerer for begge familier. Og husk at dette sannsynligvis er mye verre for din mann enn for deg.

[Gjest Klaveret]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De hadde aldri akseptert det.  De trenger jo bistand til både ditt og datt.  Og lager bråk hvis vi sier nei...

Anonymkode: 5eae5...69c

Noen mennesker forstår ingenting før de merker det i praksis. Slutt å ta kontakt - ber de om hjelp så si at det ikke passer. Slik som de tydeligvis behandler dere skal dere ikke ha dårlig samvittighet for å ligge svært lavt ei stund. Det kan jo hende de forstår litt når dere ikke er en del av livet deres lengre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å sutre over en manglende "like" på facebook er vel fjortis for meg... Det kan hende de anså det for en så viktig ting at de ikke følte en "Like" var passende. Siden de i tillegg visste dette lenge før, blir det kanskje enda mer unaturlig for dem. 

Det kan også være de ser forskjell i ressurser hos dere og andre parten. Kanskje de har mer behov for barnepass? Kanskje de har dårligere øklnomi? Kanskje de har dårligere nettverk, og derfor trenger dem mer?

Det kan også være at de rett og slett liker dem bedre.. Det er også naturlig, om enn sårt for den mindre prefererte parten. Det kan være deg, eller mannen din, eller ungene dine de synes er vanskelig å forholde seg til? Min bestemor ville aldri ha meg på overnattingsbesøk, så mine første år var det bare min søster som fikk komme på overnatting, til mine foreldre satte foten ned og sa at vi var en pakkeløsning.. 

Jeg skal også ærlig innrømme at jeg har langt mer til overs for min manns ene bror enn hans andre bror. Den ene familien har rolige barn, og oppfører seg fint. Den andre familien består av veldig høylydte og ustyrlige unger, samt min manns svigerinne som vi begge synes er slitsom. Så da blir det fort til at vi er mer ivrige på å invitere bror nr 1.. og håper det ikke er åpenlyst. 

Anonymkode: 8daa5...a1f

 

Jeg har tenkt og tenkt, men jeg kan ikke se at vi skulle være vanskelige. Vi er rolige, har en rolig Og høflig 4 åring.  De andre har to viltre gutter.

Min svigerinne klager hele tiden på ett eller annet... Kan være at hun derfor får mer sympati og hjelp. (Som hun forøvrig aldri engang sier takk for, så langt jeg har hørt.)

Anonymkode: 5eae5...69c

[AnonymBruker]

Jeg sier som andre her, forsøk å styr relasjonen til dem selv.

Vær sammen når dere vil. Snakk med dem når dere vil, delta på ting dere vil og si nei til alt annet. Om det er lite dere vil, fordi dere føler at de ikke behandler dere bra, så lar dere kontakten være minimal.

Det er altfor mange som virker å føle at man er nødt å være sammen og være nære med folk bare fordi de er familie. Ikke minst virker en del foreldre å tro at de har rett på at barna skal nærmest være automatisk der for dem, men de selv kan forskjellsbehandle og behandle sine egne barn svært dårlig uten at det skal bli slutt på søndagsbesøkene fra barn og barnebarn likevel.

Skjønner liksom ikke helt hvorfor så mange sitter på disse søndagsbesøkene og lider seg gjennom livet i stedet for å bare si "nei takk".

Anonymkode: 34954...969

[AnonymBruker]

Syntes ofte det er sånn fred sønnen, og de er annerledes med datteren. Sånn har vi også til en viss grad. Jeg har valgt å ikke kontakte de mere en nødvendig og spørr heller ikke om hjelp om om vi ikke må.

det er de som taper på det ikke vi.

men om dere fortsatt skal måtte hjelpe, er det viktig at mannen tar en samtale med de. Ville ikke trått til om de ikke forandret seg

lykke til

Anonymkode: cbbd5...5e1

[Mollie]

Hei! Så trist å lese! I vår familie har vi en lignende situasjon desverre. Her er det min manns bror og hans barn som alltid kommer i første rekke. Broren er skilt. De ukene han har barna er de hos svigermor å spiser middag nesten hver dag, og svigers passer barna ofte. De drar på ferie sammen og de spanderer alt. Passer barna i alle skoleferier. Svigermor vasker huset hans også, i tillegg til myyyye annet hun gjør for han. Hun mener at han har det såååå travelt og trenger hjelp... Vår familie blir bedt på middag max en gang i måneden, ofte to måneder mellom også. Når vi spør om barnepass en gang i blant så drar de litt på det. Min mann er der ofte å hjelper dem med div ting. Når de er bortreist må vi passe kattene, vanne planter osv.  Vi ber dem på middag med jevne mellomrom, broren og barna også. Broren bidrar aldri med noe. Jeg håper virkelig min manns bror husker hvor vanvittig mye hjelp han fikk av dem, når de blir gamle og trenger mer hjelp!!