Angst og panikk over alt

[AnonymBruker]

Jeg har en elendig kveld der alt overvelder meg akkurat nå...

Er 25 år og føler ingenting i livet er gått slik det skulle. Jeg vet ikke hva som har skjedd de siste årene, fra da jeg var en skoleflink og veldig pliktoppfyllende jente til at alt går skeis.

Jeg har ikke fikset studiene, sosialt eller profesjonelt, henger etter med alt og har fått økonomiske problemer. I kveld har alt toppet seg da jeg ser at oppgaven jeg leverte ikke ble registrert, at jeg har strøket i et fag og at banken forteller meg at jeg ikke kan få avdragsfrihet og enten må selge leiligheten eller få moren min som medlåntaker (som innebærer at hun forstår at jeg ligger etter og det blir et helvete hjemme).

Jeg har hjertebank og er fortvilet. Er en type som ofte takler mye uten synlig stress, men iblant topper det seg. Jeg hører så mange snakke om hvor gjerne de skulle vært unge igjen, men tyveårene er vanvittig vanskelige synes jeg. Dette med å finne ut hva man vil, finne en partner og holde det sosiale i live kommer liksom oppå alt annet.

Dette er bare en rant og jeg vet ikke helt hva jeg vil med det. Kanskje bare få innspill fra noen som har slitt skikkelig tidligere og kommet seg igjennom det. Eller noen trøstende ord. Jeg finner ikke helt noe som kan muntre meg opp akkurat nå. 

Anonymkode: 231e9...a01

[AnonymBruker]

Jeg står i omtrent samme situasjon som deg, bare at jeg er ti år eldre. Av og til kaster livet mange baller på oss samtidig. Da gjelder det å skille ut hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Hva er viktigst å få ordnet raskt av det viktige? Hva haster og hva kan vente? 

Hvor kjipt er det å måtte selge leiligheten kontra å få kjeft fra moren din?

Hva kan du få av hjelp på skolen din for å klare å komme ajour? Hvem kan du få hjelp av? (Sjekk studentsamskipnaden, studieveileder, psykososialtjeneste og tilretteleggingstjenesten. Du kan få hjelp til mer enn du tror!)

Sett opp en prioritert liste over hva du trenger hjelp til og ta kontakt med de ulike instansene. Sett opp møter, snakk med personer direkte.

Hvor mye ligger du etter på lånet? Har du snakket med banken om situasjonen? Har de kommet med forslag til løsning? Du kan f.eks få endret lånetypen din til et hvor du betaler mindre i måneden (serielån vs annuitetslån).

Drit i alt det sosiale til du har fått ordnet økonomi og studiesituasjon. Det er disse tingene som er viktig nå.

Å stryke på en eksamen er ikke store problemet, den kan du ta opp igjen. Det er ikke uvanlig å henge etter. Meld deg opp på nytt dette semesteret og få hjelp av studievenner som besto. 

Det ordner seg. Du må bare ta en ting av gangen. Prioriter og gjennomfør! 

Lykke til! 

Anonymkode: cef1e...c79

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg står i omtrent samme situasjon som deg, bare at jeg er ti år eldre. Av og til kaster livet mange baller på oss samtidig. Da gjelder det å skille ut hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Hva er viktigst å få ordnet raskt av det viktige? Hva haster og hva kan vente? 

Hvor kjipt er det å måtte selge leiligheten kontra å få kjeft fra moren din?

Hva kan du få av hjelp på skolen din for å klare å komme ajour? Hvem kan du få hjelp av? (Sjekk studentsamskipnaden, studieveileder, psykososialtjeneste og tilretteleggingstjenesten. Du kan få hjelp til mer enn du tror!)

Sett opp en prioritert liste over hva du trenger hjelp til og ta kontakt med de ulike instansene. Sett opp møter, snakk med personer direkte.

Hvor mye ligger du etter på lånet? Har du snakket med banken om situasjonen? Har de kommet med forslag til løsning? Du kan f.eks få endret lånetypen din til et hvor du betaler mindre i måneden (serielån vs annuitetslån).

Drit i alt det sosiale til du har fått ordnet økonomi og studiesituasjon. Det er disse tingene som er viktig nå.

Å stryke på en eksamen er ikke store problemet, den kan du ta opp igjen. Det er ikke uvanlig å henge etter. Meld deg opp på nytt dette semesteret og få hjelp av studievenner som besto. 

Det ordner seg. Du må bare ta en ting av gangen. Prioriter og gjennomfør! 

Lykke til! 

Anonymkode: cef1e...c79

Takk for svar.

Føler meg LITT bedre i dag, til tross for bare et par timers søvn (som jeg fikk kl. 5 imorges).

Leiligheten kommer jeg kanskje til en løsning med. Har snakket med kundebehandler og jeg vurderer faktisk å selge uansett. Er ikke veldig knyttet til den, samt at den er litt for stor for kun meg. Vil heller betale tilbake gjeld samt betale ut noe til foreldrene mine som har lagt litt inn - jeg har fortsatt råd til å kjøpe noe eget. Kjenner et sterkt behov for å være mer selvstendig, og det at de har penger i boligen min står litt i veien.

Studiet er litt verre. Fordi jeg må jobbe mye (mht. økonomisk situasjon) er jeg overhodet ikke inne i studiemiljøet. Jeg er også allerede forsinket i studiene og har overført fra en annen skole, der jeg har noen 3. klassefag og noen 2.klasse. Ettersom jeg ikke kjenner noen har jo viktige beskjeder gått meg hus forbi, da jeg ser at det er noe man må være en del av miljøet for å få med seg. Er livredd jeg nå ikke får skrevet bacheloroppgave m.m.

Bare det å åpne meg til en psykolog gir meg litt angst. Jeg har en legetime imorgen der jeg tenkte forhøre meg. Men du har rett i at det antakelig er lurt å spørre på studiet også, og se hva jeg kan finne. Jeg er generelt ikke flink til å åpne meg, men livet hadde kanskje vært noe lettere om jeg klarte det...jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal starte.

Anonymkode: 231e9...a01