Dårlig relasjon til stemor

[AnonymBruker]

Veldig leit at moren din døde, TS! Det må ha satt sitt preg på deg. Har du fått hjelp til å bearbeide det?

Da jeg var i tenårene/tidlig 20 årene pleide jeg å synes min mor var en urimelig bitch, og tolket alt hun sa i verste mening. Jeg kranglet og protesterte og drev henne nesten til vanvidd og fikk henne til å si ganske mye hun ikke ville sagt, hadde hun ikke følt seg helt maktesløs. Vi har ikke vært sjelevenner ever after heller, det er ikke automatisk sånn at døtre og mødre går perfekt overens heller. Det er ille, men man må bare prøve å bearbeidet det og å finne en måte å omgås på noenlunde sivilisert nivå. Det betyr at også du må behandle henne med respekt, dersom du skal bli hørt når du krever å bli respektert. Ting kan bli bedre med tiden, kanskje du ikke føler deg så bra nå, og opplever alt mye sterkere og mer negativt enn om du hadde hatt det bra?

Når dere er sammen, forholder du deg rolig selv om du ikke vil la henne bestemme hva du skal spise. Forklar henne at hun ikke har rett til å tvinge deg, og at du jevnlig sjekker deg hos lege. Du skriver ikke noe om hvorvidt du har spiseproblemer. Hvis du er veldig tynn og spiser veldig lite, samt har gått mye ned i vekt i det siste (evt de siste årene - kanskje etter at moren din døde?) kan jeg skjønne at det forårsaker fortvilelse og avmakt og dermed forsøket på å tvinge i deg mat (dumt å gjøre det, men forståelig). Er du veldig tynn? Spiser lite? Jeg spør fordi jeg kjenner igjen "jeg er vegetarianer" fra egen og andres erfaringer med spiseforstyrrelser. I så fall må du søke hjelp. 

Jeg beskylder deg ikke for å være syk. Men hvis det er sånn at du har gått mye ned i vekt og fortsetter å gå ned/spiser mindre enn andre folk: Faren din skjønner kanskje ikke eller klarer kanskje ikke å ta tak i det, og stemor prøver å ta ansvar. Hvis du har mistet moren din og faren din ikke skjønner stort, føler hun kanskje at hun må ta stort ansvar for deg og blir fortvilet over at du ikke spiser nok? Det er bare en tanke. Jeg beskylder deg som sagt ikke for å være syk, jeg spør deg bare hvordan det egentlig er med det.

Forklar stemor og faren dun (rolig) at uansett hva de måtte mene om din mor, vil du ikke vite det. Ditt minne om moren din vil du ha for deg selv, og selv om moren din ikke var perfekt er hun din mor. (Så må du heller ikke bruke moren din som argument; "dette fikk jeg av mamma, dette fikke jeg lov til av mamma, dette gjorde mamma", hold det for deg selv).

Jeg håper du får det bedre snart, TS. Og at du søker profesjonell hjelp hvis livet føles veldig vanskelig. Kanskje er det mye mer som er problematisk enn du klarer å se akkurat nå. Kanskje er det ikke stemoren din som er det største problemet.

Uansett: lykke til.

Anonymkode: 9ab9a...452

[Gjest Nanne70]

18 timer siden, imawesome skrev:

Jeg har faktisk prøvd å sette meg ned med henne å pratet rolig, men det virker ikke som om hun tar det til seg. Hun er ganske sta. Hun vet godt at det er sårenes når hun sier sånt om min mor til meg men det virker som om hun mener at hennes mening er større enn min og dermed teller ikke min stemme like mye om du skjønner. Jeg vil at hun skal møte meg på halvveien og inngå i kompromisser lettere. 

Nei, da skjønner jeg godt at det er problematisk. Har du prøvd å spørre henne om hvorfor hun gjør disse tingene? Kan du evt. få din far til å snakke med henne?

[MapleSirup]

Jeg får vondt av deg, når jeg leser dette TS.

Selv om det er flere sider av saken, så har du lov å føle akkurat hva du vil..

Kommentarer om moren din skal du måtte slippe. Det er ikke greit!! SPESIELT ikke på en slik dag.

Jeg leser mellom linjene at din stemor er ambivalent i sitt forhold til deg. Det er som om hun vil gi omsorg og samtidig er sjalu og irritert.

Du bør ta en heart to heart-prat med din far om dette  

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Jeg får vondt av deg, når jeg leser dette TS.

Selv om det er flere sider av saken, så har du lov å føle akkurat hva du vil..

Kommentarer om moren din skal du måtte slippe. Det er ikke greit!! SPESIELT ikke på en slik dag.

Jeg leser mellom linjene at din stemor er ambivalent i sitt forhold til deg. Det er som om hun vil gi omsorg og samtidig er sjalu og irritert.

Du bør ta en heart to heart-prat med din far om dette  

Hvordan leser du at stemor er sjalu på TS? 

Anonymkode: c739e...ba8

[MapleSirup]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan leser du at stemor er sjalu på TS? 

Anonymkode: c739e...ba8

Jeg leser ikke det. Jeg leser at hun er sjalu på moren til TS og skader TS med den sjalusien..

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du har en stemor som bryr seg om deg jeg.
Mannen min er 30, og jeg må enda minne han på å ringe til familie når de har bursdag.

at hun minner deg på det er jo ikke bare for at faren din skal bli glad for at du ringer, men også for å spare deg for å bli skamfull dersom du glemmer det av.
At hun vil du skal bli med inn til søsteren betyr jo at hun ønsker å inkludere deg i sin del av familien også (og er man over 16 så er det  vanlig å bli med inn til folk og ikke å sitte ute i bilen og furte)

at hun sprø og graver om hva du spiser betyr jo også at hun er bekymret for deg.

det ville jo vært mye værre om hun ikke brydde seg i det hele tatt, ville det ikke?

dersom du nå er voksen, som du sier at du er, så er det kanskje på tide å bli tørr bak ørene også. jeg personlig synes du høres kranglete ut, og at det henger igjen endel "fjortis fakter" i deg.

 

Anonymkode: cda11...129

[blonden]

Jeg må bare... 

bilen skal ikke stå i fri når den parkeres - den skal stå i gir! Dette er for at den ikke skal rulle like lett dersom håndbrekket ryker.