Omgang med andre mennesker gir meg ingenting

[AnonymBruker]

Det har blitt mer og mer tydelig for meg de siste årene at omgang med andre mennesker ikke gir meg noe. Forstå meg rett, jeg er sosialt oppegående. Har mange venner og er generelt godt likt. Men det er så mye skuespill fra min side. Jeg later som jeg er interessert, jeg tvinger frem latter. Egentlig skulle jeg ønske at folk bare kunne la meg være i fred. Men egentlig vil jeg jo ikke det heller. Jeg er takknemlig for at jeg har venner og nettverk, og ville nok følt meg ensom uten.  Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg dør litt inni meg hver gang jeg blir tvunget till smalltalk og pliktbesøk mm. Jeg har virkelig NULL interesse for andre personer, og der andre virker oppriktig interessert kjenner jeg at det bryr meg der sola aldri skinner. Men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn  Jeg skulle ønske jeg var interessert jeg også! Hva er galt med meg? Noen som kjenner seg igjen?

PS: Jeg har samboer, og er selvfølgelig interessert i han. 

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har blitt mer og mer tydelig for meg de siste årene at omgang med andre mennesker ikke gir meg noe. Forstå meg rett, jeg er sosialt oppegående. Har mange venner og er generelt godt likt. Men det er så mye skuespill fra min side. Jeg later som jeg er interessert, jeg tvinger frem latter. Egentlig skulle jeg ønske at folk bare kunne la meg være i fred. Men egentlig vil jeg jo ikke det heller. Jeg er takknemlig for at jeg har venner og nettverk, og ville nok følt meg ensom uten.  Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg dør litt inni meg hver gang jeg blir tvunget till smalltalk og pliktbesøk mm. Jeg har virkelig NULL interesse for andre personer, og der andre virker oppriktig interessert kjenner jeg at det bryr meg der sola aldri skinner. Men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn  Jeg skulle ønske jeg var interessert jeg også! Hva er galt med meg? Noen som kjenner seg igjen?

PS: Jeg har samboer, og er selvfølgelig interessert i han. 

Anonymkode: ed63e...362

Var det slik for deg også før du fikk kjæreste og samboer?

Hvordan er det for deg å være sammen med familiemedlemmer? Hvordan var dette da du var barn?

Anonymkode: 2f111...144

[Gjest cheshirecat]

Virker som om du har endel overfladiske vennskap..? Hvor gammel er du..? Det er vel vanlig at man ikke har like mye kontakt med kompiser jo eldre man blir.. Du har vel kanskje andre ting i livet ditt som opptar deg også ..? Jobb/studier/hobby/trening.. - tenker dette er normalt.. MEN: ta godt vare på de nære og gode vennene du faktisk har.. Slike ting går litt i bølger og plutselig en dag står du der og har kanskje et veldig behov for sosial kontakt med andre enn sambo, og har du ditcha og vært slapp med vennene dine blir plutselig KG det nærmeste du kommer sosialisering 😉

Endret 3. januar 2016 av cheshirecat

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det slik for deg også før du fikk kjæreste og samboer?

Hvordan er det for deg å være sammen med familiemedlemmer? Hvordan var dette da du var barn?

Anonymkode: 2f111...144

Ja, jeg vil si det. Jeg tror det "begynte" når jeg var rundt 20. Nå er jeg 30. Har ikke noe minne av at dette var problematisk som barn. Det er det samme med familiemedlemmer, med noen unntak. 

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

10 minutter siden, cheshirecat skrev:

Virker som om du har endel overfladiske vennskap..? Hvor gammel er du..? Det er vel vanlig at man ikke har like mye kontakt med kompiser jo eldre man blir.. Du har vel kanskje andre ting i livet ditt som opptar deg også ..? Jobb/studier/hobby/trening.. - tenker dette er normalt.. MEN: ta godt vare på de nære og gode vennene du faktisk har.. Slike ting går litt i bølger og plutselig en dag står du det og har kanskje et veldig behov for sosial kontakt med andre enn sambo, og har du ditcha og vært slapp med vennene dine blir plutselig KG det nærmeste du kommer sosialisering 😉

Jeg er 30. Egentlig så har jeg ikke mange overfladisk vennskap. Jo noen såklart, men jeg har absolutt nære venner som jeg kan betro meg til. Jeg føler et veldig press om å holde disse vennskapene ved like, jeg skjønner viktigheten av det. Men jeg har ikke behov for  å ses så ofte, og jeg hater å snakke i tlf for å prate om "vær og vind." 100 sms frem og tilbake bare for å snakke gidder jeg heller ikke. Men jeg gjøre det likevel innimellom, men får ikke noe ut av det  

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30. Egentlig så har jeg ikke mange overfladisk vennskap. Jo noen såklart, men jeg har absolutt nære venner som jeg kan betro meg til. Jeg føler et veldig press om å holde disse vennskapene ved like, jeg skjønner viktigheten av det. Men jeg har ikke behov for  å ses så ofte, og jeg hater å snakke i tlf for å prate om "vær og vind." 100 sms frem og tilbake bare for å snakke gidder jeg heller ikke. Men jeg gjøre det likevel innimellom, men får ikke noe ut av det  

Anonymkode: ed63e...362

Er du introvert? I så fall er det ikke noe negativt med det. Svært mange er det.

Uansett er det viktig at du tar hensyn til deg selv

Anonymkode: 2f111...144

[Vin_fruen]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har blitt mer og mer tydelig for meg de siste årene at omgang med andre mennesker ikke gir meg noe. Forstå meg rett, jeg er sosialt oppegående. Har mange venner og er generelt 

,.........

PS: Jeg har samboer, og er selvfølgelig interessert i han. 

Anonymkode: ed63e...362

Kjenner meg veldig igjen ja. 

Liker å treffe folk på jobb, skravle litt i pausen etc. Men det å "henge" med folk synes jeg som regel er gørr kjedelig og setter også opp slik ett skuespill.

Men en tur på byen med godt lag det er noe annet

[Gjest cheshirecat]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30. Egentlig så har jeg ikke mange overfladisk vennskap. Jo noen såklart, men jeg har absolutt nære venner som jeg kan betro meg til. Jeg føler et veldig press om å holde disse vennskapene ved like, jeg skjønner viktigheten av det. Men jeg har ikke behov for  å ses så ofte, og jeg hater å snakke i tlf for å prate om "vær og vind." 100 sms frem og tilbake bare for å snakke gidder jeg heller ikke. Men jeg gjøre det likevel innimellom, men får ikke noe ut av det  

Anonymkode: ed63e...362

Jeg snakker aldri i mobil, kun min mor som kan pine meg noen dager i måneden gjennom noen minutters samtale. Skriver ikke mye sms men sender og får litt snaps. Jeg har kanskje tre, fire venner som står meg nære, og to av dem som jeg har kjent fra barndom og ungdomstid. Jeg møter dem tilsammen ca tre, fire ganger i måneden. Og Jeg synes selv jeg er ganske sosial.. 😁 tror dette er helt normalt. De vennene du kanskje føler krever mer enn du kan gi får du sette grenser til. Men må bare si at spesielt etter å ha fått barn og levd i "småbarnsbobla" er jeg evig takknemlig hver gang en av mine venner kommer på besøk eller vi tar en tur ut. Har nok vært sløv i perioder selv på å holde kontakt og er derfor evig takknemlig idag for at de enda er i livet mitt. 

Endret 3. januar 2016 av cheshirecat

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du introvert? I så fall er det ikke noe negativt med det. Svært mange er det.

Uansett er det viktig at du tar hensyn til deg selv

Anonymkode: 2f111...144

Ja, jeg er introvert.. Og jeg tar hensyn til at jeg trenger mye egentid. Men jeg syns det er så trist at nesten ingenting interesserer meg, uansett hvor mye egentid jeg får. 

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Vin_fruen skrev:

Kjenner meg veldig igjen ja. 

Liker å treffe folk på jobb, skravle litt i pausen etc. Men det å "henge" med folk synes jeg som regel er gørr kjedelig og setter også opp slik ett skuespill.

Men en tur på byen med godt lag det er noe annet

Jeg syns det kan være ganske slitsomt å måtte "tvangssosialisere" på jobb også.. Men en tur på byen tar jeg gjerne, jeg blir ganske festlig med litt innabords

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jeg snakker aldri i mobil, kun min mor som kan pine meg noen dager i måneden gjennom noen minutters samtale. Jeg har kanskje tre, fire venner som står meg nære, og to av dem som jeg har kjent fra barndom og ungdomstid. Jeg møter dem tilsammen ca tre, fire ganger i måneden. Og Jeg synes selv jeg er ganske sosial.. 😁 tror dette er helt normalt. De vennene du kanskje føler krever mer enn du kan gi får du sette grenser til. Men må bare si at spesielt etter å ha fått barn og levd i "småbarnsbobla" er jeg evig takknemlig hver gang en av mine venner kommer på besøk eller vi tar en tur ut. Har nok vært sløv i perioder selv på å holde kontakt og er derfor evig takknemlig idag for at de enda er i livet mitt. 

Men da er du interessert i hva dine venner har å si når de kommer på besøk ikke sant? Jeg føler ikke at jeg er det, bare ser på klokka og vil hjem til sofaen og mitt eget selskap  

Anonymkode: ed63e...362

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er introvert.. Og jeg tar hensyn til at jeg trenger mye egentid. Men jeg syns det er så trist at nesten ingenting interesserer meg, uansett hvor mye egentid jeg får. 

Anonymkode: ed63e...362

Jeg håper at du finner flere ting som interesserer deg. Tenk litt over hva du likte å gjøre som barn og tenåring, og om det er noe du drømmer om å gjøre. Har du hobbyer som du driver med i noe av egentiden?

Kanskje en av de hobbyene kan være noe som du kan gjøre sammen med andre av og til, dersom du føler at det gir deg noe?

Anonymkode: 2f111...144

[Gjest cheshirecat]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men da er du interessert i hva dine venner har å si når de kommer på besøk ikke sant? Jeg føler ikke at jeg er det, bare ser på klokka og vil hjem til sofaen og mitt eget selskap  

Anonymkode: ed63e...362

Ja, når jeg først er sammen med dem er jeg genuint interessert i å høre på hva de har å si. Men det er ikke sånn at vi bare snakker "smalltalk", vi lever alle til dels ulike liv, og ettersom det går en stund mellom hver gang vi møtes har vi dermed ofte mye å prate om, ting som er viktige for oss. - vi betror oss til hverandre, som du sier i et tidligere innlegg. Vi er alle hobbyalkoholikere så når vi møtes er det som regel alltid for å ta ei flaske vin eller tre, spise god mat, høre på musikk, danse, gå ut osv. Viss jeg hadde forslått til noen av dem at vi skulle møtes for en kaffe ville de brast ut i grov latter. Aint nobody got time for that shit...

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er introvert.. Og jeg tar hensyn til at jeg trenger mye egentid. Men jeg syns det er så trist at nesten ingenting interesserer meg, uansett hvor mye egentid jeg får. 

Anonymkode: ed63e...362

Er du mye sosial på arbeidsplassen? Jobber du i et miljø der dere må være sosiale grunnet kontakt med kunder/ brukere og/ eller samarbeid med kolleger? I så fall kan det være at du blir sliten av dette og derfor trenger så mye egentid som du gjør.

Noen får tilrettelegging på jobb, slik at de kan trekke seg tilbake og få "pauser" fra det sosiale, for å unngå å bli så sliten.

Anonymkode: 2f111...144

[AnonymBruker]

Noen får energi av å være med mennesker.

Andre tappes for energi ved å være mye med mennesker, og trenger derfor mer alenetid da det er det som gir de energi (fyller lagrene).

Om det er jobben som tar mye av din energi: kunne du gjøre noe for å få tilrettelegging ved å snakke med sjefen eller kan du på eget initiativ trekke deg tilbake i perioder på jobb?

Anonymkode: 2f111...144

[AnonymBruker]

Kanskje Ts har en eller annen personlighets forstyrrelse. Mener ikke å være frekk,  men er spesielt å ikke ha den minste interesse,  glede eller viktigst følelser overfor andre og deres liv.  

Anonymkode: 0f7f5...dc7

[Gjest Mythic]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du mye sosial på arbeidsplassen? Jobber du i et miljø der dere må være sosiale grunnet kontakt med kunder/ brukere og/ eller samarbeid med kolleger? I så fall kan det være at du blir sliten av dette og derfor trenger så mye egentid som du gjør.

Noen får tilrettelegging på jobb, slik at de kan trekke seg tilbake og få "pauser" fra det sosiale, for å unngå å bli så sliten.

Anonymkode: 2f111...144

Herregud, folk er blitt aldeles skjøre, og tåler ingenting lenger. "Pauser på jobb for å unngå å bli så sliten". Alle blir slitne av jobb, det er liksom meningen at man skal yte noe. Og hva med de som ikke er introverte og får tilrettelegging, skal de ta den ekstra arbeidsbyrden det medfører å ha så "slitne" kolleger? Ærlig talt.

TS: Føler du deg generelt sett likegyldig til alt og alle? Engasjerer du deg i noe? Hva får deg interessert nok til å føle at det er givende med andre mennesker? Hva bruker du alenetiden din til?

[Cuntzilla]

For det første: Få deg noen mer interessante venner. Livet er for kort til å tvinge deg selv til å tilbringe for mye tid med folk som ikke gir deg noe. Kvalitet over kvantitet, heng med de du faktisk har det gøy med, ikke de hvor du føler det er pliktbesøk. Og ikke være redd for å ha mye alenetid, du trenger ikke drive og ringe eller møte alle vennene dine hele tiden, kvalitetsvenner er der selv om man ikke har sett dem på tre måneder eller sendt meningsløse SMSer og snaps i hytt og gevær. 

For det andre: Lær deg å bli mer interessant selv, få evnen til å flytte smalltalk over til noe som engasjerer både deg og andre, så vil du også ha det morsommere de gangene du må sosialisere med andre enn de få utvalgte og etterhvert kanskje finne ut at mennesker faktisk er interessante. Skjær gjennom det overfladiske snakket med noe ærligere eller med mer dybde, så vil du også se at andre åpner seg og har flere lag. Du må gi litt selv for å få  Ikke vær overdrevent høflig og "smalltalkete" i situasjoner med nye mennesker. Du tjener like mye på å tvinge frem latter som du gjør på å fake en orgasme. 

Og kanskje folk som du egentlig kunne hatt det gøy tenker du er like interessant som et kneippbrød der du sitter og ikke viser noe personlighet eller gir noe av deg selv, imens de kjedelige menneskene du later som du liker inviterer deg på nytt middagsbesøk som du føler du må gå på. Vær deg selv litt mer kompromissløst, så tiltrekker du deg de du faktisk vil være med.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje Ts har en eller annen personlighets forstyrrelse. Mener ikke å være frekk,  men er spesielt å ikke ha den minste interesse,  glede eller viktigst følelser overfor andre og deres liv.  

Anonymkode: 0f7f5...dc7

Tror TS er deprimert men ikke har skjønt det selv ennå. 

Anonymkode: 14090...956

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mythic skrev:

Herregud, folk er blitt aldeles skjøre, og tåler ingenting lenger. "Pauser på jobb for å unngå å bli så sliten". Alle blir slitne av jobb, det er liksom meningen at man skal yte noe. Og hva med de som ikke er introverte og får tilrettelegging, skal de ta den ekstra arbeidsbyrden det medfører å ha så "slitne" kolleger? Ærlig talt.

TS: Føler du deg generelt sett likegyldig til alt og alle? Engasjerer du deg i noe? Hva får deg interessert nok til å føle at det er givende med andre mennesker? Hva bruker du alenetiden din til?

Jobb går greit, jeg trenger ikke noe spesiell tilrettelegging.

Ja, jeg føler meg generelt likegyldig til alt og alle. Bortsett fra hunden min, han gir meg utrolig mye glede. Han er også det eneste jeg kommer på som engasjerer meg. Pluss det å reise. Jeg vet ikke hva som får meg interessert nok, kommer ikke på noe i farta. Alene går det mye i tv/serier, bøker, rydding, hunden. 

Anonymkode: ed63e...362